Alle vil ha boliger, men ingen vil ha naboer

Å bo mange sammen og å bo stadig flere sammen krever at vi både er rause og fleksible, alle sammen, skriver Raymond Johansen.

Noen fakkeltog må tape. Noen må faktisk tåle å få endring tett på seg. Tåle å få nye naboer. Tåle at nabolaget og nærmiljøet endres.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

De siste 20 årene er det blitt 200.000 flere innbyggere i Oslo. Folk vil bo i by. I by bor vi tett. Vi lærer av hverandre, utfordrer hverandre, støtter hverandre. Byer er mulighetsarenaer hvor folk kan oppfylle drømmene sine. Være seg selv. Være prangende, være usynlige eller noe midt imellom. Men byer i vekst er også fulle av utfordringer og paradokser.

Byer er tolerante, rause, men kan også være harde og grå. Byer har alltid hatt utfordringer med areal og at noen faller utenfor. Alt dette og mer må møtes med politikk. Praktisk, pragmatisk politikk som løser folks problemer, gir muligheter og drar samfunnet videre. Politikk som også må være modig og kanskje tørre å skuffe noen.

Les hele saken med abonnement