Kommentar

Nå mister Frp velgere | Harald Stanghelle

Et styrket sentrum og svekket Frp. Det er status før budsjettinnspurten.

Carina Johansen / NTB scanpix

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Mens Venstre har hamret løs på Solberg-regjeringens miljøprofil, har KrF gjort et forsøk på å avklare sine samarbeidsønsker etter 2017-valget. Dagens meningsmåling, som Respons Analyse har gjort for Aftenposten, kan tyde på at begge deler blir godt mottatt av velgerne.

Det er ikke dramatiske forandringer, men et Venstre med 6,6 (+ 1,5) prosents oppslutning er det lenge vi har sett.

KrF får 5,5 prosent, også det markert bedre enn oktobermålingens 4,4 prosent. Samme tendens ser vi på andre ferske målinger.

Spenning rundt Frp

For Fremskrittspartiet er det en motsatt tendens: Partiet går tilbake 1, 6 prosentpoeng og får på dagens måling 12,4 prosent. Onsdag fikk partiet bare 9, 9 prosent på Opinions novembermåling for ANB. Så lavt har ikke Frp blitt målt siden før partiet for et drøyt år siden fikk sitt markerte «flyktningeløft» på samtlige målinger. Men samtidig ble partiets oppslutning målt til 14,2 på Norfaktas novembermåling for Klassekampen og Nationen. Bildet er med andre ikke ikke entydig.

Et spenningsmoment fremover er jo nettopp om Frp vil være i stand til å holde på den store fremgangen partiet fikk på målingen i fjor høst, etter et elendig lokalvalgsresultat. Fremgangen satte en effektiv stopper for en forventet diskusjon om regjeringsdeltagelse. Den kan komme hvis partiets oppslutning begynner å falle i et stortingsvalgår.

Lyspunktet for Frp på Aftenpostens måling er at de som nå forlater partiet, setter seg på gjerdet. Det er Frp-velgere fra 2013 som slik viser sin manglende entusiasme for partiet.

Stor fallhøyde

Med Venstre er det motsatt. Der er velgerlojaliteten høy samtidig som partiet får velgere fra andre partiet, spesielt Miljøpartiet De Grønne.

Et slik bilde gjør det fristende å spekulere i om dette vil få betydning for klimaet i de vanskelige budsjettforhandlingene som nå går inn i siste fase. Venstre har gått knallhardt ut mot den blåblå regjeringens nokså forsiktige forslag til økning i bensin- og dieselavgifter, mens regjeringspartiene på sin side har varslet at de ikke har mer å gi på dette området.

For både Venstre og Frp dreier dette seg om et politikkområde som berører selve partisjelen. Begge er opptatt av velgernes reaksjoner. Begge bruker bastant retorikk, og slik har begge partiene skaffet seg en viss fallhøyde. For med så klare posisjoner kan ikke både Venstre og Frp gå seirende ut av denne drakampen.

Tapt budsjetteffekt

Arbeiderpartiet er med en tilbakegang på hele 2,1 prosentpoeng på nøyaktig samme resultat som i september, mens Høyre går frem med 0,6 prosentpoeng til 24,1. Det kan tyde på at budsjetteffekten var til kortvarig glede for det fremste opposisjonspartiet. SV kan på sin side sukke lettet over at partiet for første gang siden august ligger noenlunde trygt over sperregrensen.

Hvis dagens måling hadde vært stortingsvalg, ville Jonas Gahr Støre trolig hatt 85 mandater bak sitt statsministerkandidatur. Det inkluderer ett direktemandat fra MDG og ett fra Rødt, begge innvalgt fra Oslo. Erna Solberg ville med de 84 mandatene fra Høyre/Frp og Venstre og KrF, mistet jobben som regjeringssjef.

Men slikt er nå bare en teoretisk øvelse. Det eneste sikre er at dette kommer til å forandre seg mange ganger før vi kommer så langt.

Les mer om

  1. Meningsmålinger
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Venstre (V)

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Regjeringen har kjent mer på trusselen fra Venstre enn fra Russland under arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret.

  2. KOMMENTAR

    Ingen vil velte Regjeringen nå | Trine Eilertsen

  3. KOMMENTAR

    Venstre jobber for et klimapolitisk skippertak. Det kan velte samarbeidsavtalen.

  4. KOMMENTAR

    Består Erna Solbergs lederskapstesten? | Trine Eilertsen

  5. KOMMENTAR

    Hvor gikk det galt, Erna Solberg? | Trine Eilertsen

  6. KOMMENTAR

    EU er ytre høyres naturlige fiende | Frank Rossavik