Kommentar

Forbrukerrådet har glemt forbrukerne

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Frukt og grønt er to av mange varegrupper som ikke er tatt med i regnestykket når Forbrukerrådet skal hjelpe forbrukerne med å sammenligne priser. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Syv millioner av fellesskapets kroner er brukt på en tjeneste som gir gamle priser på matvarer du ikke nødvendigvis vil ha.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Syv millioner kroner har så langt gått med til å lage dagligvaretjenesten Sjekk dagligvarer. Forbrukerrådet hevder at den vil gi forbrukerne verdifull informasjon om prisnivået i butikkene. Det gjør den ikke.

6 grunner til fadesen

Tanken har sikkert vært god. Pris er viktig for norske forbrukere. Vi har skrevet mye om fattigdom her i Aftenposten i sommer. For ganske mange er det åpenbart viktig å spare penger i matbutikken. Andre bare liker det.

Likevel er det mange grunner til at denne tjenesten er helt feilslått. Her er seks av dem:

  1. Prissammenligningen baserer seg på et tilfeldig utvalg varer, ikke varene du er interessert i å kjøpe.
  2. Prisene som ligger til grunn for sammenligningen er fra forrige uke, fordi Konkurransetilsynet satte foten ned for kontinuerlige prisoppdateringer i Forbrukerrådets app. I en verden der prisene er dynamiske og endres ofte, er det uansett meningsløst å sammenligne priser som ikke nødvendigvis lenger er riktige.
  3. Tjenesten ser bort fra fordelsprogrammene. Coops forretningsmodell er å gi kundene eierandeler og utbytte, Remas Æ-app gir rabatter på varene du kjøper oftest og så videre. Det kan utgjøre mange kroner for en familie i løpet av et år.
  4. Alle kjedene har egne billigserier. First Price og Eldorado er eksempler på det. Heller ikke de er med i regnestykket. Ikke kvalitetsmerkevarer som Änglamark, Jacob´s eller Kolonihagen heller, for den saks skyld.
  5. Frukt, grønt og fisk er heller ikke inkludert i regnestykket.
  6. De siste årene har kjedene respondert på forbrukernes ønske om mer lokalmat i butikkene. Denne maten holdes også utenfor regnestykket, fordi den ikke finnes i alle kjedene. Så selv om et godt utvalg lokalmat åpenbart er en verdi for forbrukerne, reflekteres ikke dette i Forbrukerrådets tjeneste.

Når så mange av kjedenes varer er utelatt fra regnestykket (40 prosent, ifølge NHO Mat og drikke), sier det seg selv at sammenligningen ikke har noen troverdighet. Samme det. Det er lite å hente på å sammenligne disse prisene uansett.

Les også

Forbrukerrådet med ny pris-app. – Trist for forbrukerne, mener lokalmatforkjemper

Lite å spare i lavprissegmentet...

Priskonkurransen mellom lavpriskjedene er knallhard. De følger med på hverandre og justerer prisene kontinuerlig. Ifølge appen er prisforskjellen mellom billigste butikk og den på åttende plass i mitt område bare 1,8 prosent. Maten blir dessuten stadig billigere uten statens hjelp.

Andelen av husholdsinntekten som går til mat har sunket fra 40 prosent til 12 prosent i løpet av 50 år. Lavprissegmentet er nå to tredjedeler av dagligvaremarkedet. Om staten skulle bidra med noe, måtte det være å opplyse befolkningen om at pris ikke er det eneste som betyr noe i dagligvarebutikken.

... og hva med kvalitet og utvalg?

På Hovelsrud gård ved Mjøsa produserer de kylling med høy dyrevelferd, begrenset bruk av importert soya i fôret, og så høy kvalitet at Maaemo står på kundelisten. Det gjør også Kiwi. I butikken koster en slik kylling naturligvis mer enn den billigste Prior-kyllingen, fordi den lever 70 dager i stedet for 28, spiser bedre, har større areal, bedre underlag og så videre. Ikke et produkt for alle, men mye for pengene, og et godt eksempel på at selv lavpriskjedene er i bevegelse når det gjelder utvalg og kvalitet.

Forbrukerrådets app belønner ikke denslags. Den stimulerer til enda mer priskrig på storselgere. Hverken kjedene eller forbrukerne trenger en offentlig pådriver for å forsterke den trenden.

Tenker ikke på brukerne

Hvorfor mislykkes offentlige virksomheter så ofte i IT-satsinger? Svaret er sammensatt. Men en del av svaret er oppsummert slik i den helt ferske rapporten IT i praksis fra IKT-Norge:

«..selv om offentlige virksomheter mener de tar utgangspunkt i brukernes behov, er det fortsatt et mindretall som legger vesentlig innsats ned i å kartlegge brukeres behov og erfaringer».

Jeg mistenker at Forbrukerrådet har slurvet med å involvere brukerne i utviklingen av denne tjenesten. De kan ha forelsket seg i en teknologi eller mulighetene den åpner, og utviklet en tjeneste som ikke tilfredsstiller brukernes behov.

Private tilbydere av digitale tjenester, derimot, må alltid sette kunden i sentrum, og dermed oppstår et lite tillitvekkende gap mellom private og offentlige tjenester.

Gale priser på mat du ikke vil ha

Syv millioner er kanskje en pølse i slaktetiden. Like fullt er de brent av på en app som gir deg gale priser på matvarer du ikke vil ha. Hva det vil koste å drive denne tjenesten kan vi bare gjette oss til.

Kan noen snart lage en app som sammenligner nytteverdien av offentlige IT-satsinger i stedet?

Les mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Mat og drikke
  3. Forbruker
  4. Kiwi
  5. Priskrig
  6. Forbrukerrådet
  7. Teknologi

Boligmarkedet

  1. DEBATT

    Kjøper du mer eller mindre nå som boligene er blitt billigere?

  2. VITEN

    Å bygge i utkanten av Oslo kan øke prisene mer enn om det bygges sentralt

  3. VITEN

    Boligmarkedet flater aldri ut. Det er rett og slett umulig.

  4. ØKONOMI

    Denne helgen er en av årets største visningshelger med over 2100 boligvisninger bare i Oslo.

  5. ØKONOMI

    Forbrukerrådet med ny pris-app. – Trist for forbrukerne, mener lokalmatforkjemper