Kommentar

Det uforutsigelige valget

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Inge Grødum

Seks helt ulike faktorer kan avgjøre om statsministeren heter Solberg eller Støre etter valget.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På de aller fleste målinger ligger det an til regjeringsskifte i september, men på mange er det bare desimaler som skiller. Nå tar det politiske Norge ferie før valgkampen i august slippes løs på oss alle. Om Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre er statsminister til høsten avgjøres av faktorer som dette:

1. Hvor sterkt står Ap?

31,7 prosent på dagens politiske meningsmåling som Respons Analyse har gjort for Aftenposten/Bergens Tidende er et helt greit resultat for Arbeiderpartiet, men heller ikke mer. På Sentios junimåling for Klassekampen/ Nationen noteres Ap til katastrofalt lave 28,5 prosent.

I fjor høst lå partiet jevnt over markert høyere, men siden har det falt til et nivå som minner om det dårlige valgresultatet for fire år siden. Det kom imidlertid etter åtte rødgrønne regjeringsår. Nå er det nesten bemerkelsesverdig at landets fremste opposisjonsparti ikke har større oppslutning etter fire år med blåblå regjering.

En av årsakene kan være at den økonomiske krisen som Aps politikere lenge gjorde til et advarende mantra i alle debatter, nå er i ferd med å flate ut. En annen årsak er selvsagt at mye av Senterpartiets fremgang skjer på Arbeiderpartiets bekostning.

Arbeiderpartiet får 31,7 prosent oppslutning på sist partimåling fra Respons. «Et helt greit resultat, men heller ikke mer», skriver Aftenpostens Harald Stanghelle. Stein J. Bjørge

Nå skal Ap ut i en valgkamp der det blir vanskelig å gå til harde angrep på samarbeidspartner Sp. Men det lønner seg dårlig å undervurdere Aps valgkampmaskineri, selv om Jonas Gahr Støre ikke virker like veltilpass i tøffe debatter som Jens Stoltenberg gjorde. Det siste skaper en usikkerhet i Ap-rekkene som dårlige målinger holder ved like. Slikt kan bli avgjørende for om det er Ap som danner regjering etter valget.

  • Lurer du på om hvilken velger du er? Ta Aftenpostens parti-tester.

2. Senterpartiets suksess.

Det samme kan oppslutningen om Senterpartiet.

På denne siste Respons-målingen går partiet tilbake til 9,8 prosent (minus 1,6 prosentpoeng), mens det på andre junimålinger fortsetter fremgangen.

Sikkert er det at samtlige målinger viser at Senterpartiet omtrent har doblet oppslutningen siden 2013-valget. Det gir styrke og selvtillit inn i valgkampen. Tidligere denne uken målte Trønder-Avisa partiet til hele 33,4 prosent i Nord-Trøndelag. Vi må tilbake til det spesielle EU-valget i 1993 for å finne noe å sammenligne med.

Sp er blitt partiet for mye oppsamlet frustrasjon over Solberg-regjeringens politikk. Om denne nye faktoren holder seg helt frem til valget er en av x-ene for dem som vil spå valgutfallet.

Noen få målinger i år har gitt et rent Ap-Sp-flertall, men det virker lite realistisk slik bildet i dag ser ut.

3. Kampen om desimalene

På dagens måling er Venstre under (3,5 prosent) og SV over (4,8 prosent) sperregrensen. Slik har det vært på de fleste målingene i år. Gjennomsnittet av ni nasjonale målinger viser at Venstre har vært under denne magiske grensen fire måneder på rad, men SV har vært over de siste syv månedene. På enkeltmålinger er styrkeforholdet mellom disse to partiene omvendt. Begge lever farlig, og valget blir en kamp om desimaler.

Den kan også avgjøre om Solberg eller Støre blir statsminister. En rekke målinger viser at flertallet står og faller med hvem av de to som hever seg over sperregrensen. Hvis da ikke begge kommer over den.

Også KrF har flørtet med sperregrensen på noen målinger, men ligger stort sett over (4,7 prosent på Respons-målingen).

Valgresultatet kan bli avgjørende for om KrF bytter side i norsk politikk. Partiet går ikke til valg på en forpliktelse om å støtte dagens H-Frp-regjering, men det er ikke særlig sannsynlig at KrF feller den hvis de fire borgerlige partiene beholder flertallet.

Knut Arild Hareide har nok lyst på et skifte, men kjenner sine egne velgere godt nok til å vite at det blir problematisk for et parti som allerede har mistet mange nok velgere. Hva som skjer hvis Erna Solberg taper sitt flertall er en helt annen sak. Da står KrF fritt til å velge annerledes og kan godt komme til å støtte en Støre-regjering, selv om man ikke er med i den.

4. Regjeringspartier i forsvar

Høyre holder stillingen (24,1 prosent), mens Frp går tilbake til 14 prosent (minus 2,1 prosentpoeng) på dagens Aftenposten-måling.

Frp er ofte vanskelig å måle og er kjent for sine ustabile velgere. Kommunevalget for to år siden ble en kraftig nedtur for partiet, men det tok seg opp igjen i takt med en økende flyktningkrise senhøstes 2015.

Grunnen er nok mer sammensatt, men selv med fire regjeringsår bak seg er det et faktum at Frp har maktet å holde nokså godt på velgerne sine.

Høyre har mistet en del, men også Erna Solbergs parti gjør det rimelig bra på målingene.

Nå skal begge ut i en valgkamp der de må forsvare en omstridt såkalt nærpolitireform, kommunesammenslåinger, overdreven statlig pengebruk og et budsjettrot uten sidestykke.

Men statsministeren kan også slå i bordet med at det var hennes regjering som loset Norge gjennom krisen det store oljeprisfallet skapte. Dessuten er det liten tvil om at Erna Solberg selv er et av Høyres beste argumenter i valgkampen. Hun er populær langt utenfor Høyre-rekkene, og få trekker hennes statsministerevner i tvil.

Ap har ved en rekke valg brukt faren for kaos som argument mot å stemme borgerlig. I år holder ikke det. Både fordi en regjering som inkluderer ytterpartiet Frp har styrt i fire år og fordi heller ikke Ap går til valg på et avklart flertallsalternativ. Den siste Sentio-målingen viser til og med at en Støre-regjering er avhengig av støtte fra MDG eller Rødts ene mandat.

Statsminister Erna Solberg er populær også utenfor Høyres rekker. Lise Åserud, NTB SCANPIX

5. Overraskelsenes tid

Kommunevalget for to år siden ble et valg i flyktningkrisens tegn. Det tapte Frp stort på. En drøy måned senere snudde stemningen og Frp tok igjen den tapte oppslutningen.

Dette som en påminnelse om at også ytre begivenheter kan styre den norske stemmegivningen i september.

De siste fire årene har det skjedd ting som ingen spådde ved forrige valg:

Et dramatisk oljeprisfall, Krim-invasjonen, etableringen av IS-kalifatet, Brexit og valget av Trump.

Det kan også i sommer melde seg begivenheter som kan komme til å sjokkere og påvirke norske velgere. Det er også en faktor å ta med seg.

De fire siste årene har det skjedd ting som ingen spådde ved forrige valg. Valget av Donald Trump som president var en av dem. Patrick Semansky, AP/NTB SCANPIX

6. Velgerne tar seg god tid

Det samme er nøkterne fakta om at velgerundersøkelser forteller oss at kanskje så mye som en fjerdedel av velgerne endelig avgjør partivalget sitt den siste uken før valget. Og det er beregnet at drøye 250.000 velgere bestemmer seg på valgdagen.

Slike fakta inviterer ikke til bastante spådommer. Også fordi en valgkamp praktisk talt alltid har sin egen dynamikk.

Helt ulike faktorer kan påvirke et så jevnt løp mellom alternativene Solberg og Støre. Derfor er det nokså dumt å lytte til dem som skråsikkert mener seg i stand til å avsløre hvem som holder statsministerens nyttårstale.

Har du fått med deg disse kommentarene?

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.