Kommentar

Stortinget nekter å svekke kontrollen med de hemmelige tjenestene | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Foto: Illustrasjon: Inge Grødum

Det er et demokratisk sunnhetstegn, i en fryktens tid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er skummelt når en justisminister velger å misforstå Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, mener Harald Stanghelle. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Tirsdag behandler Stortinget et såkalt representantforslag om forandringer i EOS-kontrolloven. Slikt er viktigere enn det ved første øyekast ser ut til.

For dypest sett det dreier seg om maktbalansen mellom de hemmelige tjenestene og Stortingets. Den ville Justisdepartementet forandre til fordel for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det har en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité sagt blankt nei til. Slik sørger den for at justisminister Per Willy Amundsen går på et solid nederlag. Heldigvis.

For det er ingen enkel teknikalitet dette dreier seg om, slik en bråkjekk justisminister gjerne vil ha det til.

Trygghetens pris

Absolutt ingen trekker behovet for en effektiv overvåkingstjeneste i tvil. Siden tvillingtårnenes fall i 2001 har den fått en stadig mer sentral plass i våre liv og samfunn. Omfattende og god etterretning er myndighetenes viktigste svar på økt terrorfare.

Slikt har sin pris for et liberalt og rettighetsbasert samfunn som vårt.

For i terrorens skygge har sikkerhetsindustrien en blomstringstid. Og i den samme skygge godtar vi i dag mye mer overvåking enn vi ville akseptert for få år tilbake. Metodene for å kontrollere oss blir mer stadig mer inngripende og sofistikerte, også som et resultat av den digitale revolusjonen.

Den enkeltes rettigheter svekkes til fordel for ønsket trygghet. Personvernet devalueres. Og faren for misbruk i sikkerhetens navn øker faretruende.

Vi kan like det eller ikke, men slik er verden anno 2017.

Ingen norske skandaler

Dette er en utvikling som i beste fall vil gjøre våre samfunn tryggere. Men som også inviterer til misbruk. De siste årene er det kommet en rekke avsløringer som har vist frem hemmelige tjenester på ville veier. Snowden-filene er den mest omfattende.

De hemmelige tjenestene her i landet har de siste årene ikke vært rammet av noen slike skandaler. Stortingets kontrollutvalg har riktignok funnet både saker og praksis å kritisere, men i den store sammenheng har dette vært som bagateller å regne.

Det kan selvsagt skyldes at kontrollen ikke er god nok, og at vi i mediene ikke gjør jobben vår. Like sannsynlig er det at det ikke er så mange grove overtramp å avsløre i de norske sikkerhetstjenestene. Rolfsen-saken ga oss likevel et glimt inn hvor langt PST er villig til å gå på kildevernet og dermed ytringsfrihetens bekostning. Heldigvis skjønte Høyesterett det prinsipielle alvoret og satte foten ned.

Demokratisk dilemma

For også her i Norge har vi en nær forhistorie med systematisk misbruk av den makt de hemmelige tjenestene forvalter. Lund-kommisjonens grundige dokumentasjon holder som stikkord for påstanden.

Den hemmelige verden inviterer til misbruk, ofte i den gode saks tjeneste.

Det utvikles over tid kulturer som trives i gråsonene denne delen av virkeligheten er så full av. Dessuten merkes også her en samfunnstemperatur som bærer fryktens stempel. Kanskje forsterkes den nettopp fordi det ofte er de hemmelige tjenestene som får skylden hvis noe går galt.

Slik formes et demokratisk dilemma. Alle skjønner at full åpenhet er et umulig svar på disse utfordringene. Da blir svaret effektiv kontroll.

Krystallklar advarsel

Det var mange motforestillinger da Stortinget i Lund-rapportens kjølvann etablerte EOS-utvalget. For første gang ble det hemmelige Norge underlagt parlamentarisk kontroll. Nå har vi hatt dette regimet i 21 år, og alt tyder på at det er en velfungerende suksess.

Vi vet dessuten at dette er det eneste effektive demokratiske verktøyet som finnes for å kontrollere det hemmelige Norge.

Det var dette Justisdepartementet ville svekke gjennom forslaget som i praksis ville bety å begrense EOS-utvalgets adgang til å kontrollere en gruppe spesielt sensitive saker der «menneskelige kilder» er sentrale. Saker som nettopp befinner seg i den gråsone der faren for politisk misbruk kan være stor.

For første gang i EOS-utvalgets historie rykket det selv ut og advarte mot et initiativ fra regjeringshold. Budskapet fra utvalgsleder Eldbjørg Løwer var like urovekkende som krystallklart:

«Justisdepartementets forslag er et skritt tilbake for den demokratiske kontrollen av PST, som står og faller med innsynsretten.»

Bærebjelke på plass

Dessuten viser EOS-utvalgets leder at «forslaget er langt mer urovekkende enn den foreslåtte lovteksten kan gi inntrykk av». Det bryter nemlig med «den tilnærmet ubetingede innsynsretten i PST som har vært en bærebjelke i EOS-utvalgets 21-årige kontrollvirksomhet», skriver hun og legger til at utvalgets «kontroll med PST står og faller med innsynsretten».

Les også

Hele kronikken til Eldbjørg Løwer leser du her: EOS-utvalgets kontroll med PST svekkes

Det er dette dype alvoret dagens justisminister har gjort flere forsøk på å bagatellisere. Men det er også denne helt unike dragkampen Stortingets kontrollkomité har avgjort i EOS-utvalgets favør.

«Komiteen er av den oppfatning at dagens innsynsrett ... fungerer etter hensikten med å ivareta kildevernet og kontrollbehovet for metodebruk, og ønsker å opprettholde denne.»

Slår en samlet kontrollkomité fast.

Slik redder de en bærebjelke i den demokratiske kontrollen med det hemmelige Norge. Og slik viser de folkevalgte at det fortsatt går grenser for det lukkede samfunns ekspansjon.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. De skjulte arkivene
  2. PST
  3. Justisdepartementet
  4. Overvåking

De skjulte arkivene

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Rosenrøde statsråder

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vi gjør Norge åpnere | Jan Tore Sanner, Linda Hofstad Helleland og Per-Willy Amundsen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Referat forebygger mistillit og korrupsjon. Uforståelig at oslobyråden hemmeligholder | Lasse Qvigstad

  4. DEBATT
    Publisert:

    Grove brudd på retten til innsyn - nå er det på tide med sanksjoner

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Forvaltningens lovbrudd har alvorlige følger