Kommentar

Kulturminnevernets høyblokk

  • Lotte Sandberg
Høyblokken og regjeringskvartalet, Oslo 1958, av Erling Viksjø.

Det er utrygge tider for kulturminnevernet, med overhengende fare for riving av både den forbrente Linaaegården og regjeringskvartalets skadede høyblokk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
LOTTE SANDBERG

Man kan knapt ta munnen for full når man karakteriserer både behandlingen av både Linaaegården i Sandefjord og regjeringskvartalets høyblokk i Oslo. Begge sakene berører kulturminnevernets milepæler, er svært aktuelle – og har ikke støtte fra landets øverste kulturminnemyndighet, Riksantikvaren.

Fylkespolitikerne

Etter vårens brann har Riksantikvaren funnet det for godt å oppheve den midlertidige fredningen av Linaaegården fra 1856, som de folkevalgte politikerne i Vestfold vedtok for omtrent et halvår siden.

«Brannen har medført sterk reduksjon av bygningens kulturhistoriske verdi», sier riksantikvar Jørn Holme på kulturminnemyndighetens hjemmeside. Det oppleves mildt pussig å bruke brannen som et argument for riving. Ved brann har gjerne kulturminner ekstra behov for beskyttelse – og gjenoppbygging.

Linaaegården har ikke kulturhistorisk verdi av nasjonal betydning og oppfyller derfor ikke kravene til fredning etter kulturminneloven §15 slik disse er nedfelt i forvaltningspraksis, skriver Riksantikvaren i sitt brev til Vestfold fylkeskommune.

Spørsmålet «nasjonal verdi» vil alltid handle om skjønn. Og i dette tilfellet vet fylkets egne politikere best hva saken handler om.

1990-årenes avgjørelse om å desentralisere kulturminnevernet til folkevalgte fylkespolitikere, var knyttet til et bevisst ønske om demokratisering.

Blir Linaaegården et nytt Nordli?

Høyblokk

Justisminister Knut Storberget, og flere med han, orker ikke å arbeide i regjeringskvartalets høyblokk. Ja, det er sikkert problematisk for mange i statsadministrasjonen å arbeide derfra igjen: Tross alt ble åtte mennesker drept her og 89 skadet i eksplosjonen 22. juli. Men fremfor å spille ut sitt emosjonelle kort, kunne Storberget, og andre, innse at høyblokkens fremtid er et fellesanliggende, og ikke gjelder noen få.

Mer enn noen gang er arkitekt Erling Viksjøs (1910-1971) høyblokk fra 1958 et kulturminne. Og bør gjenreises fremfor å rives.

Høyst sannsynlig vil rehabiliteringen bli både kostbar og problematisk. Men det er like fullt mulig å gjøre det i oljerike Norge.

Hverken et teknisk blikk (som kun vurderer pris og funksjon) eller Storbergets sentimentale blikk, kan forhindre at høyblokken blir nasjonens minne. Hva enn samfunnets rivningskrefter er ikledd, kan de ikke støttes.

Riksantikvaren har sagt sitt om den brannskadede Linaaegården i Sandefjord. Hva vil kulturminnevernets øverste myndighet si om den eksplosjonsskadede høyblokken? Riv også den?

Les mer om

  1. Kultur