Kommentar

Når dommeren svikter | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Foto: Inge Grødum (tegning)

Dommeren er rettsstatens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Inge Grødum

I sin tale under Advokatforeningens årsmiddag antydet justisminister Jøran Kallmyr at trygdeskandalen har snudd begrepet justismord på hodet.

Vanligvis brukes jo dette ordet når det avsløres at et menneske er dømt for en forbrytelse det ikke har gjort. Nå handler det imidlertid om mennesker som vitterlig har gjort det de er dømt for, men der handlingen altså har vist seg ikke å være ulovlig likevel.

Det illustrerer rettsstatens svikt på en helt spesiell måte.

Ikke justismord?

Mange jurister misliker ordet justismord. Ordet er brutalt. Så beskriver det da også et brutalt maktovergrep - en dom over et uskyldig menneske.

Harald Stanghelle er kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten. Foto: Tor G. Stenersen

Innvendingen mot selve begrepet er at det antyder en variant av bevisst vilje - kanskje til og med ond vilje - bak en feilaktig dom. Derfor hadde det vært bedre å erstatte det med «justisfeil», sa Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort i sin årstale.

«Da blir det lettere å huske på at en feil dom også kan være en arbeidsulykke som skjedde til tross for at velmenende og høyst kompetente folk har jobbet godt og samvittighetsfullt.»

Slikt lyder besnærende, men samtidig kan det fort komme til å ufarliggjøre noe som har et helt spesielt alvor over seg. Flere av de alvorligste justismord-sakene i vår rettshistorie er noe helt annet enn et resultat av tilfeldige menneskelige og faglige feil.

Det er et system som har sviktet.

Les også

Mange av Nav-ofrene hadde tunge psykiske lidelser. Tom (54) døde et halvt år etter soning.

Svakhet i systemet

Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet. Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold.

For det finnes flere historiske eksempler på at det norske rettsapparatet ikke besto prøven da det virkelig gjaldt. Deler av rettsoppgjøret etter krigen og domstolenes svikt i kontrollen med overvåkingen er de to eksemplene Graver nevner.

Han kunne også nevnt bølgen av feilaktige incestdommer på 90-tallet. Senere dokumentert av den da pensjonerte lagmann Trygve Lange-Nielsen, som i 2007 fikk Rettssikkerhetsprisen for sitt store oppryddingsarbeid.
Og nå altså trygdeskandalen.

Les også

Hauglie fikk personlig spørsmål fra NAV-bruker for snart fire år siden. Ap spør om hun burde ha oppdaget trygdeskandalen før.

Lojalitetskonflikt

Likheten mellom alle disse så totalt ulike sakskompleksene ligger i at norske domstoler har sviktet i en ekstraordinær situasjon. Det kan være i form av en opphetet samfunnstemperatur der tidsånden løp løpsk. Eller det kan være politiske forventninger som ligger der både på og mellom linjene.

Trygdeskandalen faller inn i et slikt mønster. For trygdeeksportens farer er opplest og vedtatt. Bak spøker frykten for at velferdsstaten undergraves. Samtidig har vi gjennom EØS-avtalen akseptert rettslige prinsipper som gir borgerne et utvidet mulighetsrom.

I dette bildet havner norske dommere i en nærmest ubevisst lojalitetskonflikt som kanskje har svekket den kritiske sansen til det som kommer fra forvaltning og påtalemakt. Resultatet er blitt at et oppsiktsvekkende stort antall mennesker er dømt til straff for noe som ikke er straffbart.

Les også

Nav fikk styrket tro på at de praktiserte regelverket riktig i 2018. Da strammet regjeringen inn folketrygdloven.

Forvitring av tillit

Grete Brochmann - som ledet utvalget som for flere år siden fortalte i klartekst politikere, jurister og resten av oss det vi alle nå omsider har skjønt - sier i lørdagens portrettintervju her i Aftenposten at skandalen også kan være et resultat av den tillit vi har til institusjonene våre:

«At det er veldig mange instanser som har tillit til at alle andre har koll på tingene. Og at man har hatt hverandres instanser som referanser ... Men det som kan bli en følge av dette her, er en forvitring av den samme tilliten. Og hvis det skjer, er det veldig alvorlig.»

Det ligger en kjerne i dette som kan forklare hvorfor rettsapparatets kritiske sans har vært så fraværende i de sakene som nå rulles opp. Når dette så kombineres med kunnskapsmangel på et «nytt» rettsområde parret med en suveren dommerrolle, ja, da gikk det i sum så forferdelige galt.

For dommerens suverenitet og uavhengighet er blant rettsstatens avgjørende bærebjelker. Samtidig kan en blind dyrking av denne rollen i gitte situasjoner utfordre den rettssikkerhet det skal hegnes om.

«Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli krevende å høre at noe er feil», kommenterte advokat Jan Fougner en omstridt dommeropptreden i en reportasje i Dagens Næringsliv. Det skjedde to uker før trygdeskandalen eksploderte i norsk offentlighet.

Les også

Andreas Slettholm: Den politiske ansvarsfraskrivelsen har begynt

Menneskeskjebner

For mange dommere ser nok seg selv i en rolle der det ikke er plass for andre. Eller som sorenskriver Knut Gramstad formulerte det, da han til NRK Hordaland uttalte seg kritisk til å slå sammen flere av tingrettene på Vestlandet:
«Det å være dommer er en ensom jobb, det er ikke lagarbeid.»

Er nå det så sikkert, i alle fall på lovforståelsens område? Og hva gjør en slik tilnærming til rollen med den enkelte dommer?

Den pensjonerte tingrettsdommer Ruth Anker Høyer reflekterte klokt over dommerautoriteten da hun i tidligere i høst konstaterer at det snart ikke finnes «slike autoriteter igjen i vårt samfunn»:

«Du må ikke la det gå til hodet på deg. Dommere bør være ydmyke, fordi de holder så mange skjebner i sine hender.» (Dagens Næringsliv)

Dette ble sagt før noen hadde hørt om trygdeskandalen. Og den har ikke akkurat gjort ordene overflødige.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. EØS
  4. Nav
  5. Rettssikkerhet
  6. Harald Stanghelle

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  2. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  3. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  4. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  5. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  6. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.