Kommentar

Professorpolitiker uten høydeskrekk

  • Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre under gårsdagens lanseringen av boken I bevegelse. «Boken bidrar ytterligere til det Støre allerede har svært mye av fra før: fallhøyde», skriver Thomas Boe Hornburg. Junge, Heiko

Ny bok. Støre gjør en grundig jobb med å forsikre venstresiden i partiet at «skipsmeglersønnen» er til å stole på.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I fjor tapte Ap en regjeringsmakt de aldri var i nærheten av å beholde. Maktpolitisk står partiet i stampe — med alliansepartnere i SV og Sp som sliter.

Organisatorisk er det trauste lettere å få øye på enn fornyelsen. Og fremdeles er det vanskelig å overvurdere hvor utmattende 22. juli har vært - og er - for partiet.

Mot denne bakgrunnen er et lederskifte en mulighet.

Og Jonas Gahr Støres nye bok I bevegelse er et forsøk på å gripe den muligheten til politisk fornyelse som et slikt lederskifte gir, og som Ap trenger.

Bidrar boken til det?

Ved første gjennomlesning: nei.

Ved nærmere ettertanke: kanskje.

Støre tror på staten

I bevegelse er lutfattig på kontroversielle standpunkter. Boken er analysetung og meningssvak.

Men Støre gir - tross alt - noen antydninger om hva lederskiftet kan bety for den praktiske politikken:

Støre går overraskende uforbeholdent til angrep på bruk av private aktører på velferdsområdet. Han levner liten tvil om at han ønsker en mer aktivistisk linje i spørsmål om statlig eierskap.

Det gjør han også når temaet er hvordan vi skal bygge infrastruktur og boliger nok til en voksende befolkning i de store byene.

Støre løfter frem fagarbeideren og yrkesfagene på en måte som forplikter.

Innenfor klimapolitikken gjentar han et signal Stoltenberg aldri ga, om at noe olje kanskje må bli liggende i bakken, også i Norge. Og han antyder at deler av lønnsveksten i fremtiden bør kunne tas ut i redusert arbeidstid. Så kanskje var ikke drømmen om sekstimersdagen i LO og SV dødfødt likevel?

En skuffende bok

Dette kan summeres opp til at Støre står lenger til venstre - og nærmere LO - enn hans ry tilsier.

Men alt i alt er det vel heller slik at Støre i boken sjelden gir klare svar på Lenins enkleste - og vanskeligste - spørsmål: Hva må gjøres?

Det har allerede rukket å irritere journalister på jakt etter nyheter.

Når det nærmer seg valg og mulig makt, får vi vite om Støre er mer professor enn politiker - eller imponerende mye av begge deler

Det vil latterliggjøres av politiske motstandere som fra før synes Støre er en skikkelig tåkefyrste.

Uansett er det mest fruktbare nok å lese I bevegelse som noe annet enn en politisk kokebok med mangelfulle oppskrifter fra partilederens kjøkken. For vurdert som det er I bevegelse rett og slett en skuffende bok.

Den er, blant annet, bedre som en åpenhjertig - og målrettet - personlig beretning.

Vi blir litt klokere på hvem Støre er - og vil være.

Han bruker boken først og fremst til å betrygge partifeller om at han virkelig er blitt en av dem, en innflyttet - men ekte - sosialdemokrat.

Han gjør ikke minst en grundig jobb med å forsikre venstresiden i partiet at «skipsmeglersønnen» er til å stole på.

I det perspektivet kan man forstå en god del av boken. Fargen på den - knallrød. Innsiden av omslaget - illustrert av den franske kommunisten Fernand Léger Boksamarbeidet med Jonas Bals - en av Klassekampens beste skribenter.

Og historiene om hvordan Støres personlige formue ble skapt - på fabrikken Jøtul hvor eiere og arbeidere utgjorde «en utvidet familie».

Alle skal med i Støres Ap

Boken har også en partistrategisk undertone.

Med jevne mellomrom reises det krav om at Ap mest av alt bør mobilisere sympatisører på venstresiden - eller motsatt: Jakte på velgere som pendler mellom Høyre og Ap. I samme åndedrag kommer gjerne ønsket om at partiet samler kreftene om noen få enkeltsaker som velgerne skal fristes med.

Men Støre avfeier - i hvert fall mellom linjene - slike krav fullstendig. Hans visjon er et nærmest heldekkende Ap - «i prinsippet for alle» - som han skriver.

Det er ikke tilfeldig at han innleder boken med å gjenfortelle hvordan han tok sin beslutning om å bli leder for arbeiderbevegelsen på Hallingskarvet.

Det er det urnorske og det samlende sosialdemokratiet i skjønn harmoni.

Denne bærende forestillingen, om å bevare det nasjonsbærende Arbeiderpartiet i møte med nye utfordringer og en sterkere høyreside, avtegner seg også i bokens halsbrekkende bredde. I ett jafs gaper Støre altså over klima, innvandring, kunnskap, velferd, byutvikling og mer til.

Det kan gi organisasjonen Ap et sårt tiltrengt spark bak for å tenke høyere, friere, bredere.

Men boken bidrar ytterligere til det Støre allerede har svært mye av fra før: fallhøyde.

«Moderne sosialdemokratisk tenkning har en historisk mulighet til å peke ut en endret kurs», skriver Støre høystemt og helt uten høydeskrekk.

I boken får han være professorpolitikeren som briljerer. Når det nærmer seg valg og nytt partiprogram og mulig regjeringsmakt, får vi vite mer om Støre kan omsette så store ord i praktisk politikk. Om han er mer professor enn politiker - eller imponerende mye av begge deler.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Selv vi som i en mannsalder har fulgt norsk politikk, har ikke sett noe tilsvarende»

  2. KOMMENTAR

    KrF var Støres førstevalg. Siden har det floket seg til for ham.

  3. POLITIKK

    Støre: – Erna Solberg la kvinners rettigheter i potten

  4. KOMMENTAR

    Det er galskap av Ap å kaste seg inn i en lederstrid nå

  5. POLITIKK

    Bent Høie: Stenseng setter Aps interesser foran landets interesser

  6. POLITIKK

    Støre: Stor feil å ta valgseieren på forskudd