Eiendomsskatten ser helt annerledes ut nå. Bunnfradraget bør opp | Andreas Slettholm

Hvis du trodde på Raymond Johansen da han sa at ingen i Obos-leilighet ville få eiendomsskatt, har du grunn til å føle deg lurt.

I Oslo Arbeiderparti ble eiendomsskatten lenge sett på som årsaken til at de aldri klarte å vinne tilbake makten i hovedstaden.

Spesielt i 2003 var Arbeiderpartiet overbevist om at valgnederlaget skyldtes eiendomsskatten, kombinert med en nær manisk motstand fra Huseiernes landsforbund.

Med tiden har dette synet blitt utfordret. Det gikk nemlig ikke så mye bedre når de så prøvde seg uten eiendomsskatt på programmet i 2007 og 2011. Det var først i 2015 - med eiendomsskatt - at de endelig vant makten i Rådhuset etter 18 års høyrestyre.

• Eiendomsskatten skulle gjelde «de dyreste boligene», men vil trolig ramme annenhver eiendom, viser Aftenpostens beregninger.

Halve Oslo betaler

Ett av Raymond Johansens grep før valget var å understreke hvor moderat skatten skulle være: Den skulle ramme de rikeste. Så begynte boligmarkedet å ta av, med den effekten at mer enn halve Oslo kan komme til å betale eiendomsskatt for 2019.

Selv ved en ganske liten prisstigning passerer nemlig svært mange boliger grensen for bunnfradraget på fire millioner. De som har kjøpt argumentet om at skatten bare vil ramme de rikeste, har grunn til å føle seg lurt. En 60 kvadratmeters leilighet sentralt i Oslo vil sannsynligvis bli gjenstand for eiendomsskatt i 2019. Det står i klar motsetning til Raymond Johansens lovnader om at «ingen i Obos-leiligheter vil få eiendomsskatt».

Samtidig krever det ikke stor økonomisk innsikt å forstå at flere må skatte av eiendommen sin når prisene stiger, noe byrådslederen også vedgikk før valget.

Mange vil også oppleve det som ganske uproblematisk å avse noen tusenlapper til kommunen dersom man har hatt en verdistigning på en million bare ved å bli boende i boligen sin.

Vil ikke skje

Hverken velgerne eller byrådet kunne forutse at prisveksten skulle være så enorm som den har vært siden valget. Naturligvis er det mulig for byrådet å endre kriteriene slik at «de aller fleste ikke skal betale denne skatten», som Raymond Johansen sa i august i fjor.

Å heve bunnfradraget fra dagens fire millioner til for eksempel 5,5 millioner i 2019, vil sannsynligvis sørge for at de fleste boligene som i dag er unntatt eiendomsskatt, også vil være det i slutten av perioden.

Det ville være fornuftig. Arbeiderpartiet har ikke bevisst lurt velgerne. Men boligmarkedet har forandret seg så kraftig at flere av utsagnene om skatten nå fremstår som ganske verdiløse. I tillegg er det smart å begrense de offentlige utgiftene når man har mulighet, og de økte skatteinntektene er ikke noe byrådet har regnet med i utgangspunktet.

Det er imidlertid få signaler om at byrådet kommer til å endre kriteriene. Én ting er at kommunen er blitt saksøkt for at bunnfradraget allerede er for høyt. Viktigere er det at prisstigningen i boligmarkedet er ganske behagelig for byrådet. De får mer penger å rutte med, og partiene har fortsatt valgløfter å innfri.

Paradoksalt nok er det også slik at jo større inntekter kommunen får fra eiendomsskatten, jo vanskeligere blir den for Høyre å fjerne. Å måtte kutte en milliard eller to fra kommunebudsjettet vil merkes, og det er ikke gitt at dette blir noen vinnersak for Høyre i neste valgkamp.

Men at eiendomsskatten nok en gang blir et valgkamptema, er ingen dristig spådom.

• Les den engasjerende saken fra A-magasinet: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller»
• Andreas Slettholms kommentar om Oslos boligmarked: Det er ikke boligmangel i Oslo