Kommentar

Perspektivmeldingen: Solberg og Jensen kan ikke skjule at offentlig sektor vil vokse og vokse | Ola Storeng

Perspektivmeldingen: Norge er blant de få land som kan greie å bevare velferdsstaten. Men både pensjonister og de som jobber, skal få merke at det vil koste.

Inge Grødum

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Blir Norge et lykkeland også i fremtiden? Eller blir det slik enkelte pessimister tror, at neste generasjon blir den første på lang, lang tid som ikke får det bedre enn sine foreldre?

Regjeringen har sett inn i glasskulen – frem til 2060. Midt på dagen fredag får vi resultatet. Da presenterer statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen den såkalte Perspektivmeldingen.

Hovedtemaet blir velferdsstatens fremtid. Herunder får vi høre om utfordringene som stor innvandring skaper. Det bildet som likevel vil tre tydeligst frem, er hvor dyre vi nordmenn vil bli.

Mellom linjene vil det lukte ubetalte regninger.

Privat velstandsvekst på krabbegir

Fremtiden blir ofte bedre enn vi tror. Men det skal innrømmes – i Norges tilfelle blir det ikke lett å kopiere fortiden.

Siden oljealderens spede begynnelse i 1970 er inntekten pr. innbygger her i landet nesten tredoblet, fra 186.00 til 520.000 kroner, regnet i dagens kroneverdi.

  • Jeg skrev denne historien om de økonomiske endringene da Regjeringen Stoltenberg la frem forrige perspektivmelding for fire år siden. Den gangen nordmenn laget klærne selv.

Fredag vil regjeringen fortelle oss, kanskje i et litt bortgjemt kapittel, om et omslag. Inntektene til folk flest ikke vil fortsette å øke på langt nær like raskt som før.

Årets lønnsoppgjør, med en reallønnsvekst på en halv prosent, kan være en forsmak på fremtiden.

Olje-Norge lagt under lupen

Når man skal fremover, kan det være lurt å se på hvor rikdommen vår egentlig kommer fra.

Ifølge en analyse fra Statistisk sentralbyrå har fire femtedeler av velstandsveksten i Norge siden oljealderens spede begynnelse i 1970 kommet fra fastlandsøkonomien.

Kanskje litt overraskende, men ikke rart. Det er på landjorden de fleste jobber. Det er større produksjon av varer og tjenester pr. arbeidet time – høyere produktivitet – som har løftet inntektene våre.

Den siste femtedelen av inntektsveksten kommer fra oljen.

Alle industriland sliter

Den dårlige nyheten er at produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien, det viktigste grunnlaget for økt levestandard, sakte, men sikkert er blitt svakere, tiår for tiår.

Det er nesten et mysterium, men denne trenden går igjen i alle velstående land på tross av teknologiske fremskritt på bred front. Det er høyst usikkert om digitalisering og roboter vil forandre på dette.

I Norge ble denne triste trenden helt til det siste maskert av oljen, som opplevde en gullalder.

Etter 2006 har produktivitetsveksten vært omtrent en fjerdedel av det vi opplevde det foregående tiåret. Fortsetter det slik, blir inntektsveksten knapt merkbar.

Det kan gå bedre enn dette. Men det mest realistiske er å innstille seg på at kaken som skal deles, bare sakte, sakte blir større.

Da kan det bli konfliktfylt hvordan den skal deles.

Vi må tilgodese de eldre

Den viktigste utfordringen kan oppsummeres i ett ord: Eldrebølgen.

Eldrebølgens fortropp, de store barnekullene fra de første etterkrigsårene, er nå blitt pensjonister. Gradvis går de over i gruppen «eldre-eldre».

Det kan knapt finnes en viktigere indikator på fremskritt enn at levealderen øker.

Men den politiske utfordringen blir stor når yrkesbefolkningen ikke vokser i samme tempo. Det blir færre og færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Utfordringen kan måles i kroner og øre og i hoder og hender. Det vil bli et sug etter arbeidskraft i omsorgssektoren.

Anslag i den forrige perspektivmeldingen, fremlagt av Regjeringen Stoltenberg for fire år siden, viser at stat og kommune vil legge beslag på 35 prosent av arbeidskraften her i land i 2060 mot 25 prosent i dag.

Neste gang en politiker snakker om at vi må få en mindre offentlig sektor i fremtiden, er det lov å le høyt. Utbyggingen av eldreomsorgen vil kanskje komme på etterskudd, men den vil komme. Og den blir massiv.

Velgerne vil selvsagt ikke akseptere noe annet.

Men pengene må skaffes.

Regnestykket vi gruer for

Det er alt vedtatt at de årlige pensjonene blir mindre for fremtidige pensjonister hvis levealderen fortsetter å øke.

Likevel er det en gjenganger i offentlige utredninger og dokumenter at regnestykket for velferdsstaten ikke går opp, tross et solid bidrag fra Oljefondet.

Regningen Stoltenberg presenterte en meny med fire-fem muligheter i den forrige perspektivmeldingen: Økt skatt, økt brukerbetaling (egenandeler), høyere yrkesdeltagelse, samt en mer effektiv offentlig sektor.

Den 157 sider lange meldingen ble avsluttet med et underkapittel med overskriften «Framtidens velferd må planlegges i dag». Det ble en kort tekst – en kvart side. Regjeringens konkrete planer tok ikke stor plass.

Der står vi fremdeles når Regjeringen Solberg skal legge frem sin perspektivmelding.

Menyen blir nok omtrent den samme. Svarene blir kanskje like uklare. Vi lever fremdeles i utsettelsens tid.

Men hvis vi ikke venter for lenge, er det håp. Norge kan greie noe få andre europeiske land vil få til: Å bevare velferdsstaten nokså intakt.

Jeg tror svaret til slutt blir litt av alt på menyen. Så stor er utfordringen. Det betyr blant annet at løfter om skattelettelser nå bør stemples med utløpsdato.

Men politikere bør ikke vente mye takk fra velgerne underveis. Lønnstilleggene blir magre, og en del av dem vil forsvinne i skatt og økte egenandeler.

Les mer om

  1. Brukerbetaling
  2. Norge

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Sjelden har langtidsperspektivet og korttidsplaner og politikk hengt så dårlig sammen som i dag | Einar Lie

  2. KOMMENTAR

    Aldri mer 9. april? Per Edgar Kokkvold

  3. KOMMENTAR

    Clemets omskriving av historien | Marte Gerhardsen

  4. KOMMENTAR

    Statsministerduell: Solberg vs. Støre: 0 - 1

  5. KOMMENTAR

    «Det er mulig å svare Russland på en skikkelig måte uten at det blir et knefall.»

  6. KOMMENTAR

    Gullalderen er over for Norge. Det gjør vondest for Fremskrittspartiet | Ola Storeng