Kommentar

Senterpartiet vil ikke nøye seg med smårusk. Og hvorfor skulle de gjøre det? | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør
Målingene varsler at Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet kan få en meget sterk forhandlingsposisjon overfor Arbeiderpartiet – hvis det blir regjeringsskifte.

Senterpartiet vil endre Norge langt mer enn Ap vil.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Redd for Senterpartiet? Nei, får de en god sum ekstra til landbruket, er mye gjort, vi skal klare å bli enige om resten.

Slik tenker en av Ap-strategene, en av dem som ikke bekymrer seg så veldig over at Senterpartiet omfavnes av stadig flere velgere. Han har erfaringen med seg: Senterpartiet fikk gjennomslag på sine spesialområder da partiet satt i den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013. Men det svelget også unna flere riktig store og lodne kameler. Utflyttingen av de statlige arbeidsplassene forsvant allerede i regjeringsplattformen. Lokalsykehusene levde like utrygt da som alltid. Fraflyttingen fortsatte jevnt og trutt, og antall gårdsbruk falt også da.

Les også

Dette kommer Sp og Ap til å krangle mest om

Vinnere i de rødgrønne årene

Men i de gode økonomiske tidene som de rødgrønne regjerte i, ble det mer til alt, ikke minst kommunene, landbruket og samferdsel. Og i motsetning til SV gjorde ikke senterpartistene noe nummer av slagene partiet tapte. Sp-politikerne fikk heller frem at ting ville vært enda verre uten dem i regjering.

Svakere motpart i 2005

Da Sp kom i regjering i 2005, hadde det 6,5 prosent av velgerne i ryggen. Arbeiderpartiet var fem ganger så stort. På Aftenpostens siste måling var Ap knapt tre ganger så stort. Skulle det styrkeforholdet holde seg på valgdagen, får Arbeiderpartiet en helt annen motpart på andre siden av forhandlingsbordet enn i 2005. Det skulle bare mangle – selvsagt skal større oppslutning gi mer innflytelse.

De tøffeste forhandlerne

I en slik situasjon må Ap være innstilt på å gi mer enn litt ekstra til de klassiske hjertesakene til Senterpartiet. Mange i Ap håper kanskje at en slags avlysning av kommunereformen vil sikre den nye regjeringens desentraliseringsimage. Men Marit Arnstad og co. kommer ikke til å gi ved dørene når tema er politireform og forsvar, saker der Ap langt på vei har støttet Regjeringen. Senterpartiets drevne forhandlere vil neppe nøye seg med at ting skal utredes og evalueres, klassiske metoder for å skyve saker foran seg. Stiller velgerne fra meningsmålingene også opp på valgdagen, er det for å få merkbart gjennomslag, ikke liksomgjennomslag.

Vanskelig med sykehus

Det har knapt vært flertall for foretaksmodellen for sykehusene siden den ble innført, uten at det har betydd noe. Det vil det heller ikke gjøre nå, siden motstanderne av foretaksmodellen ikke er enige om hva de ønsker istedenfor. Likevel, Senterpartiet er, sammen med SV, de mest radikale i synet på oppgavefordelingen mellom små og store sykehus. Det er så viktig for partiet at Ap kan oppleve å bli presset også her. Strukturgrep her vil være mye tøffere for styringspartiet Ap å svelge enn ekstrapenger til Sps hjertesaker.

Les også

Kraftig skremmeskudd for Ap | Harald Stanghelle

På ulike planeter

Tidligere statssekretær for Sp, Guri Størvold, bemerker at Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik befinner seg på en annen planet enn senterpartistene i for eksempel rovdyrpolitikken. De urbane Ap-velgerne, som har sansen for Tajik og Støre, som liker deres analytiske måten å nærme seg verden på, den forfinede argumentasjonsteknikken og omsorgen for «helheten», kan få seg noen overraskelser når en eventuell ny regjeringsplattform er ferdigforhandlet.

Alle snakker om Senterpartiet

De potensielle overraskelsene kommer Høyre til å utnytte for det de er verdt de neste ukene. Det skal ikke være en Ap-velger igjen som lurer på hvor galt det kan gå hvis Ap skal samarbeide med et sterkt Sp. Slik vil Senterpartiets politikk blir enda mer synlig, med alt det kan gi av velgergevinst. Men slik kan også de mest usikre Ap-velgerne, de som vurderer sofaen fremfor stemmelokalet, lande i nettopp sofaen.

Støre, som har sagt han ikke skal drive valgkamp mot det eneste sikre samarbeidspartiet sitt, skal dyrke en krevende balanse. Det går sånn passe foreløpig. Det viser målingene, som plasserer Ap på et nivå som ingen ærlig Ap-politiker kan si seg komfortabel med.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Regjeringen
  3. Hadia Tajik
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Senterpartiet (Sp)
  6. Arbeiderpartiet (Ap)
  7. Marit Arnstad