Kommentar

Den norske modellen må stå sterkt | Frank Lynum

  • Frank Lynum
    Kommentator

Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjonene er viktig i den norske modellen. Foto: Inge Grødum

Vår måte å organisere arbeidslivet på har tjent landet godt. Nå utfordres dette av globaliseringen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Her hjemme er det bred enighet om at det vi har kalt den norske modellen har vært viktig for å bygge den sterke, norske velferdsstaten. Både venstre- og høyresiden verner om denne modellen, selv om de har en noe ulik definisjon av den. Tidlig denne måneden var både arbeidsministeren, LO-sjefen og en NHO-direktør i Genève for å reklamere for vår måte å organisere samfunnet på.

Har sikret velferdsutvikling

Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstagerne er kjerneprinsippet for arbeidslivet. Partene sørger sammen for at lønningene i det brede lag av folket øker nok til å sikre velferdsutvikling, men ikke så mye at de ødelegger for konkurranseevnen. Sterke fagforeninger er en viktig del.

Andre kjennetegn er lave inntektsforskjeller, høy grad av likestilling og en høy andel kvinner i lønnet arbeid, og at skole, utdanning og velferdsordninger er skattefinansiert.

Denne måten å organisere samfunnet på har vært viktig for at Norge har klart å hevde seg internasjonalt med høy produktivitet, høy konkurranseevne og verdensledende kompetanse på enkelte teknologiområder.

Makt på globalt nivå

Nå utfordres den norske modellen av globaliseringen. Makten flyttes fra det lokale og det nasjonale til det globale.

Vi ser det tydelig i luftfarten, der Norwegian-sjef Bjørn Kjos lenge har vært i krig mot fagforeningene. Norske ansatte er blitt flyttet over i egne bemanningsselskaper, og økningen i antall ansatte har skjedd i utlandet, der det er dårligere lønns- og arbeidsavtaler.

  • Husker du kaoset da Norwegian måtte kansellere en haug med fly tidligere i sommer? Dette var dråpen, Norwegian, skrev Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen

Det er et stort problem for en arbeidsgiver å være på kant med sine ansatte. Det er også et stort problem for en fagforening å være eller bli oppfattet som en konserverende kraft, uten innsikt og vilje til å se utfordringene bedriften står overfor.

Løsere tilknytning

Utviklingen nå er at flere blir løsere tilknyttet arbeidsgiveren sin. Enten fordi kontraktene er kortvarige, eller fordi flere bedrifter baserer seg på innleie av arbeidskraft. Den enkelte ansatte blir selvstendig næringsdrivende. Ansvar og risiko, for eksempel for trygdeordninger flyttes fra bedriften og over til den ansatte.

Enkelte eksperter og synsere har ment at dagens unge og oppvoksende, de såkalte millennials, ønsker seg en løsere tilknytning til arbeidslivet, fordi de vil ha mer fleksibilitet. Andre mener ungdom bekymrer seg mer nå enn før og frykter å ikke få en ordentlig jobb. I en Norstat-undersøkelse gjengitt i Klassekampen i fjor svarte 9 av 10 unge at de vil ha fast jobb.

Både LO og NHO er enige om at hovedregelen skal være fast ansettelse. Men fagforeningene mener at den norske modellen også utfordres direkte fra norsk hold, med den nye arbeidsmiljøloven. Den har gjort det enklere å ansette folk midlertidig. Mer midlertidighet og en løsere tilknytning har i fagforeningskretser vært uglesett, av grunner nevnt over. Arbeidsgiverorganisasjonene er på sin side mer opptatt av at bedrifter må drive lønnsomt, og ha fleksibilitet til å innrette seg etter markedssituasjon og konjunkturer. De, og Regjeringen, mener midlertidig ansettelse gir en lavere terskel inn i arbeidslivet. Det er for tidlig å fastslå hvilke konsekvenser denne lovendringen får på lang sikt.

Viktigere enn noen gang

Det er kanskje viktigere enn noen gang å sikre at den norske modellen står sterkt. Globalt er trenden stadig større forskjeller, og en stadig større opphopning av kapital for de aller rikeste. Det er en utvikling de fleste her hjemme ikke ønsker.

Dersom fagforeningene er opptatt av at den norske modellen fortsatt skal stå sterkt, må de tenke nytt om hvordan de skal takle utfordringen de står overfor. De må forstå at trenden kommer til å være at flere arbeidstagere får en løsere tilknytning til arbeidslivet, og de må innrette seg deretter.

En bransje vi kan se til for å lære er shipping. Bransjen sto overfor de samme utfordringene som luftfart gjør nå. Myndighetene har vært lempelige med reguleringer og gitt shippingbransjen store goder, for at det skulle være mulig å drive fra Norge, med norske sjøfolk. Det har ikke vært særlig vellykket, dersom målet var å bevare arbeidsplasser i Norge.

Økonomer og andre eksperter har lenge sagt at den norske modellen må fornyes sånn at den passer inn i den nye, globaliserte økonomien. Flere mener en ny, norsk modell må være mer dynamisk og tillate at rammene for arbeidslivet er mer fleksible. Ekspertene har til nå vært for vage på hva som bør endres og hvordan. En av årsakene til det kan være at modellen er særegen for Norge, selv om det finnes ganske tilsvarende modeller i de andre nordiske landene, og at dens suksess er sterkt knyttet til at den er designet for norske og ikke globale forhold.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Landsorganisasjonen (LO)
  3. NHO
  4. Globalisering