Kommentar

Sammenslåing av Kripos og Økokrim: En riktig, dårlig idé | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Jo Lunders advokat Cato Schiøtz valgte frontalangrep på Økokrim i Vimpelcom-saken – en av de profilerte sakene der særorganet har lidd nederlag. Foto: Stein Bjørge

At politiet fungerer dårlig, betyr ikke at det ikke kan bli verre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skal du drive med kriminalitet her til lands, bør du helst sørge for at den er økonomisk.

Det er et av svært få straffeområder der politiet uten blygsel innrømmer at de henlegger saker fordi de er for vanskelige.

Kapasiteten er liten ute i politidistriktene, og selv flaggskipet – Økokrim – sliter.

I fjor førte arbeidet til enhetens 145 årsverk til inndragning av bare tre millioner kriminelle kroner. Økokrim tapte 3 av 10 saker de tok til retten, hvilket gir omtrent samme domfellelsesprosent som i voldtektssaker.

I flere profilerte saker har Økokrim fått sterk kritikk, senest da korrupsjonssaken mot Vimpelcom-sjef Jo Lunder endte med henleggelse.

Spesielt Transocean-saken må nevnes som en alvorlig smell. Den varte i tolv år, før Økokrim til slutt trakk sin egen anke. Havarirapporten gikk langt i å antyde at etterforskningen led av tunnelsyn.

I tillegg er det en økende tendens til at politioppgaver blir privatisert, ved at bedrifter hyrer private granskninger i stedet for å anmelde økonomiske mistenkeligheter.

Da får man mer kontroll selv og potensielt mindre offentlig søkelys. Og hos politiet blir dessuten forholdet sannsynligvis henlagt uansett.

Økokrim kan legges ned

Feltet har med andre ord sine utfordringer. Og nå kan det gå mot slutten for Økokrim.

Det regjeringsoppnevnte Særorganutvalget har nemlig foreslått sammenslåing med Kripos. Ringen vil i så fall være sluttet.

Økokrim begynte nettopp som en avdeling i Kripos, før det ble skilt ut som eget organ i 1989. Splittelsen skjedde av samme grunn som de nå foreslås sammenslått: Forsterket innsats mot økonomisk kriminalitet.

Fornuftig organisering

Utgangspunktet til utvalget er at de nye, større politidistriktene vil ha sterkere lokale økonomi-team, og dermed ta flere av sakene.

Utvalget mener videre at Kripos – som bekjemper alvorlig, organisert kriminalitet – har oppgaver og arbeidsmåter som ligner Økokrims. Det skulle da være potensial for stordriftsfordeler.

Hele hovedideen til utvalget, om at organenes støtterolle til distriktene bør tydeliggjøres, virker fornuftig. Det er også sant, som utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup har skrevet i DN, at man ikke nødvendigvis «må ha en egen enhet for alt som er spesielt».

Omorganiseringen fremstår som riktig, i den forstand at organisasjonskartet i politiet blir mye ryddigere.

Likevel spørs det om ikke utvalget undervurderer hvor spesielt Økokrims arbeidsområde er.

  • Harald Stanghelle har tidligere skrevet: Økokrim mangler en djevelens advokat

Gjøkunge i politireiret

For økonomisk kriminalitet kan godt kalles en gjøkunge i politireiret.

I motsetning til nesten all annen kriminalitet kan størstedelen av politiets jobb bestå i å avklare om det i det hele tatt har skjedd noe straffbart.

Og ved for eksempel skatteunndragelse er det bare det abstrakte «samfunnet» som er offer. Så er det ofte svært avanserte selskapsstrukturer involvert, penger som flyttes over landegrenser, og enorme, søvndyssende dokumenthauger.

En dyktig etterforsker innenfor økonomisk kriminalitet må derfor være svært spesialisert. Bevisbilde, regelverk og metoder når man for eksempel skal etterforske ulovlig skatteplanlegging internt i et konsern, ligner ikke noe særlig på å etterforske voldshendelser i Oslo sentrum.

Kan bli «slukt»

Høringsrunden avslører stor bekymring for at Økokrims område vil bli nedprioritert ved en sammenslåing med det fire ganger større Kripos.

Øko-feltet blir mindre skjermet, og ressursene vil i større grad bli veid mot dem som bekjemper kriminalitet som utgjør direkte fare for liv og helse.

Også tanken om at lokale økoteam vil få større muskler på grunn av politireformen er det grunn til å være skeptisk til.

For heller enn størrelse, kan løsningen vel så gjerne handle om en såpass lite organiserbar proporsjon som kultur. Det velfungerende økoteamet på Hamar er et godt eksempel på at det går an å få til mye innenfor dagens rammer.

Forbedringsmuligheter

Det finnes åpenbart forbedringsmuligheter, ikke minst i politidistriktene.

Men også Økokrim må ta grundig lærdom av fadeser som Transocean, og organiseringen med egen statsadvokat har klart prinsipielle utfordringer. Kanskje går det an, slik flere andre land har gjort, å gi fagetater som tollvesenet og skatteetaten utvidet etterforskningsmyndighet.

Så krevende som det er å etterforske alvorlig, økonomisk kriminalitet, er det likevel lite trolig at det vil komme noen enorm forbedring når det gjelder kapasitet og domfellelser med det første. Politiet har tross alt nok å bale med ellers også.

Men at veien til å ta flere økonomiske forbrytere skal gå gjennom å legge ned spesialorganet for økonomisk kriminalitet, er, for å si det forsiktig, en pedagogisk utfordring.

Eller for å si det litt mindre forsiktig: En dårlig idé.

Les mer om

  1. Økokrim
  2. Korrupsjon
  3. Skatteetaten

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Sterke advarsler mot endringer i politiet

  2. DEBATT
    Publisert:

    Økokrim er ikke helt unikt | Hedvig Moe

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Økokrim mangler en djevelens advokat»

  4. DEBATT
    Publisert:

    Alle må bidra til bedre digital bevissthet

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Han krever erstatning på 500 millioner. SV vil sette tak på erstatning etter Jo Lunders gigantkrav

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Økokrims nye sjef: – Ikke gitt at vi skal kjøre den store slegga på alt