Et mer splittet Tyrkia

Veien fremover. Terroren svekker de demokratiske kreftene i Tyrkia uansett hvem som står bak.

Den verste terroraksjonen i landets historie omtales nå som Tyrkias 11. september, men forskjellene er større enn likhetene.

USA opplevde å bli angrepet utenfra. Terroren i Ankara springer ut av tyrkiske, eller i hvert fall regionale konflikter.

Mens angrepene mot New York og Washington samlet det amerikanske folk, kommer det blodige angrepet i Ankara trolig til å forsterke motsetningene og splittelsene i Tyrkia.

Akkurat slik terroristene ønsker — uansett hvem de er.

Mangel på tillit mellom de styrende og de styrte

En tydelig indikasjon på dette er demonstrasjonene i Ankara rett etter angrepet og de store protestmarsjene i Istanbul og andre byer lørdag kveld. Protestene var rettet mot politiet og mot regjeringen som ble anklaget for manglende evne og vilje til å beskytte befolkningen mot terror.

Slik blir reaksjonene i et samfunn preget av prekær mangel på tillit mellom de styrende og de styrte.

Terrorens budskap er nei til forsoning

Det blodige attentatet var rettet mot en fredsdemonstrasjon. Det prokurdiske partiet HDP, venstreorienterte aktivister, fagforeninger og flere andre borgerrettsgrupper sto bak. Kravet var å få slutt på den væpnede konflikten med den kurdiske separatistorganisasjonen PKK som er blitt kraftig trappet opp de siste månedene.

Terroristenes budskap er altså nei til forsoning, nei til nedtrapping. Det betyr ikke at det er opplagt hvem som står bak.

Militante miljøer i PKK som er mot en forhandlingslinje og vil fortsette den væpnede kampen, får nå mistanken rettet mot seg. Det kan heller ikke utelukkes at angrepene er en provokasjon fra ytterliggående tyrkiske nasjonalister som vil skjerpe kampen mot PKK.

IS er sterkt i søkelyset

En så massiv terroraksjon er likevel ikke typisk for det konfliktbildet og de attentatene man vanligvis har sett i Tyrkia. Landet har vært stabilt sammenlignet med nabolandene Syria og Irak.

Men trykket fra krigen i sør er merkbart og påvirker sikkerhetssituasjonen stadig sterkere. Grensene er porøse, ekstremister fra den såkalte Islamske staten IS tar seg uten problemer inn og ut av Tyrkia. Samtidig frykter tyrkiske myndigheter at den fremgangen kurdiske grupper har i krigen i Syria og Irak, skal slå inn over grensen og styrke PKK.

Det mest alvorlige scenarioet er at et splittet Tyrkia suges inn i det etniske og religiøse kaoset i sør. IS ser seg etter alt å dømme tjent med en slik utvikling som vil bety en ytterligere destabilisering av hele regionen.

Derfor rettes søkelyset mot IS i forbindelse med selvmordsangrepene i Ankara.

Snart valg

Om tre uker er det nyvalg. Det store spørsmålet er hvordan terroren vil påvirke både valgkampen og resultatet.

Ved valget i juni ble det prokurdiske HDP den store overraskelsen og fikk nær 13 prosent av stemmene. Det var en alvorlig strek i regningen for president Recep Erdogan og hans parti AKP som mistet det rene flertallet. Dermed fikk Erdogan ikke gjennom de grunnlovsendringene som må til for at han kan etablere det sterke presidentstyret han ønsker.

Etter 13 år ved makten har Erdogan fått mye av æren for Tyrkias rivende økonomisk utvikling, men er også blitt hardt kritisert for egenrådighet, maktarroganse og autoritære trekk.

Er du interessert i å lese mer om Erdogan? I denne kommentaren tar jeg for meg likhetstrekk mellom ham og Vladimir Putin:

Erdogans har ambisjoner om sterk presidentmakt

Erdogan har i lang tid prøvd å iscenesette seg selv som den sterke mann Tyrkia trenger for å sikre fred og stabilitet i en kritisk tid.

Vil han få sterkere gjennomslag for et slikt program i kjølvannet av lørdagens terror? Eller er det heller tvert imot fordi så mye ansvar hefter ved en politisk leder som har sittet ved makten så lenge?Uansett hvordan terroren slår ut for Erdogans personlige ambisjoner, skjerpes motsetningene. Derfor er det også mest sannsynlig at det som nå har skjedd, vil svekke de kreftene som arbeider for forsoning og demokrati i Tyrkia.

per.anders.madsen@aftenposten.no

Les også: