Kommentar

Krisekanslerens største krise | Ingrid Brekke

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Kopiavimg670_doc6njunmpdd2o11m5sx96n-EY2v6TW0Jj.jpg Foto: Inge Grødum

Omstridt. Angela Merkel er kåret til årets navn av det amerikanske magasinet Time. Hjemme opplever hun den heftigste stormen i sin regjeringstid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den 4. september åpnet den tyske kansleren grensene for flyktningene som kom gående over Balkan. Siden har Merkel møtt større motbør enn noen gang før i sin ti år ved makten. Mest høylytt har kritikken mot hennes flyktningpolitikk vært fra CSU, søsterpartiet i Bayern. Farligere er motstanden i eget parti, som åpnet sitt landsmøte i Karlsruhe i går.

Angela Merkel er blitt undervurdert gjennom hele sitt politiske liv

I begrunnelsen til Time heter det at Europa i 2015 har opplevd tre dypt alvorlige kriser der Merkel har ledet an i å holde Europa samlet: Ukraina-krisen, gjeldskrisen/Hellas-krisen og sist flyktningkrisen. På amerikansk vis roses hun for sitt moralske lederskap under flyktningkrisen, i en verden der det er mangelvare.

Stillhet og små skritt

«Moralsk lederskap» er ellers ikke det som har kjennetegnet Angela Merkels tid ved makten. Tvert imot er hun ekstremt pragmatisk og har styrt landet i små skritt, uten visjoner og med taushet som et maktmiddel. Når konflikter oppstår, trekker hun seg unna og venter til det roer seg før hun sier noe. Slik blir hun den store kompromissmakeren, en strategi hun har hatt glede av siden sin politiske debut i det bitte lille DDR-partiet Demokratischer Aufbruch rett etter Murens fall.

Som kansler har hun fulgt folkemeningen tett. Forrige gang Merkel gjorde en uventet og kontroversiell politisk sving, var etter Fukushima-ulykken i Japan, da hun bestemte at Tyskland raskt skulle fase ut kjernekraften. Her traff hun folket sitt hjemme og lyktes også i å ta partiet De grønnes største kampsak fra dem.

Også i flyktningpolitikken hadde hun stor folkelig støtte, men ettersom antallet flyktninger og migranter øker, har usikkerheten vokst. Nylig kom flyktning nummer en million i 2015 over den tyske grensen. Tryggheten tyskere flest har følt at Merkel representerer, rokkes nå grunnleggende.

Ingen maksgrense

Men en med Angela Merkels bakgrunn fra diktaturet DDR kan ikke selv bygge murer eller kompromisse med friheten. Hun nekter å sette en øvre grense for hvor mange Tyskland kan ta imot, noe som er blitt det store symbolske kravet fra kritikerne. Asylretten er prinsipiell.

Å kreve av sitt folk at de må leve med en slik usikkerhet, er å kreve mye. Men det er også realistisk. Ingen vet hvordan situasjonen utvikler seg i Syria-krigen.

Temperaturen er høy. Høyreekstreme tenner på asylmottak og banker opp flyktninger, Pegida marsjerer, høyrepopulistiske Alternative für Deutschland ligger på 8-10 prosent på meningsmålingene. Samtidig er en stor gruppe av befolkningen positiv til Tysklands humanistiske politikk og svært mange engasjerer seg personlig, ikke minst med kristen begrunnelse. Det er lenge siden Tyskland var så polarisert.

Halvparten fornøyd

I løpet av høsten har Merkels popularitet rast med omtrent 20 prosent. Men hun har hatt mye å tære på: Fortsatt sier 54 prosent av befolkningen at de er «fornøyd» eller «svært fornøyd» med jobben hun gjør, ifølge en måling fra Infratest Dimap for ARD/Die Welt fra 3. desember.

Angela Merkel er blitt undervurdert gjennom hele sitt politiske liv. Også da hun ble kansler i 2005, ble hun betraktet som en overgangsfigur. Som kvinne med bakgrunn fra DDR var hun en fremmed i CDUs kultur. Denne høsten er utsagn som at hun «ikke er en av oss» igjen å høre i partiet. Andre sier at de ikke kjenner igjen «sin kansler», som i en kommentar i avisen Frankfurter Allgemeine med tittelen «Det ukjente vesenet».

Uten alternativ

Merkels store makt i eget parti bygger på hennes popularitet i folket. Til tross for all kritikk blir den heller ikke nå virkelig utfordret. Allerede før landsmøtet formelt var i gang var et kompromiss med hennes kritikere nådd: Det ladede ordet «Obergrenze», altså at Tyskland skal sette en maksgrense, nådde ikke engang frem til det endelige forslaget til landsmøtet. Etter sin tale fikk Merkel ni minutter stående applaus. Partiet vil vise verden at de står bak sin leder.

Høsten 2015 er nok likevel begynnelsen på slutten på Angela Merkels kanslerskap. Men om slutten kommer før valget i 2017 eller etter nok en periode ved makten, er åpent. Selv hennes skarpeste kritikere har knapt forslag til hvem som ellers kan styre landet.

Frivillig går hun ikke fra borde midt i krisen. Hele hennes liv har vært en jakt på stadig større utfordringer. Og hvor skulle hun finne en vanskeligere oppgave enn å fortsette?

Aftenpostens Per Kristian Haugen skriver at det moderne Tyskland er en motvillig kriger, men at Merkels pliktfølelse likevel fører landet inn i kampen mot IS:

  1. Les også

    «Tyskland vedtar å gå til krig»

Les mer om

  1. Kultur
  2. Høyrepopulisme
  3. Høyreekstremisme
  4. Pegida
  5. Migrantkrisen i Europa
  6. Asyl
  7. Flyktninger

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hun må redde sitt politiske liv i løpet av to uker. Klarer hun det?

  2. VERDEN

    En tre år gammel krise kan felle verdens mektigste kvinne

  3. VERDEN

    Dette er metoden som trolig sikrer Merkel en fjerde valgseier

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Feil tidspunkt for Merkels avgang

  5. KOMMENTAR

    Merkel kjemper for makten og ettermælet

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Det er riktig av Merkel å tre til side