Kommentar

«Skal vi alle puste litt ut og tenke oss om en gang til før vi trykker enter i 2019?»

  • Eirik H. Winsnes
    Eirik H. Winsnes
    Utviklingsredaktør

Historien om 16 år gamle Nick Sandmann illustrerer den enorme kraften i de sosiale medienes distribusjon og påvirkningen dette kan ha på samfunnsdebatten. Vi har alle mye å lære, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Foto: SOCIAL MEDIA / X04130

Sakene om Trond Giske og den amerikanske tenåringen med Trump-caps har fellestrekk vi alle kan lære av, skriver Eirik Hammersmark Winsnes.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

16 år gamle Nick Sandmann var bare på tur med skolekamerater i Washington D.C da han endte opp med å bli hovedsak i USAs største medier.

Videoen som ble spredt på nettet, viste tenåringen ansikt til ansikt med en syngende urfolksaktivist. De var omringet av Sandmanns klassekamerater og sto ved foten av Abraham Lincoln-monumentet. Sandmann bar en rød Trump-caps på hodet, smilte lett og utstrålte en holdning som ble oppfattet å være trakasserende. For mange ble filmen et symbol på mye av det som er galt i et polarisert USA.

Sandmann ble fordømt av politikere, kommentatorer, sin egen skole og kirke. Innboksen hans var full av dødstrusler.

Så dukket det opp nye og lengre klipp som ga mer kontekst og nyanserte den første historien.

Mange spurte: Var dette egentlig slik vi først trodde?

Les også

Trump-tilhengeren ble fremstilt som en mobber i viral video. Nå tar han til motmæle.

Det er best å ligge lavt

På sosiale medier finnes et enormt antall meldinger som begynner med et avvæpnende «Jeg er sikkert litt sent ute på denne» etterfulgt av en mening om en aktuell sak.

Den tilsynelatende ydmyke tonen skyldes trolig en anerkjennelse av, eller frykt for, at andre har vært tidligere ute, og at denne døren allerede er slått vidåpen. Resonnementet må være at en uten de åtte ordene ikke bare er sent ute. Man ser også ekstra dum ut fordi en ikke oppfatter dette selv.

For å unngå påpekninger om dette er det enklest å bare legge seg lavt med én gang.

Her er The New York Times’ korte gjennomgang av saken:

Ligner på saker fra Norge

Det er mye bra med ideer og meninger som deles raskt og brytes mot hverandre. Problemet oppstår når behovet for å være rask og slagferdig går på bekostning av nyanser og forbehold.

Historien fra Washington D.C. er ikke unik. I Norge ble sakene om dansevideoen av Trond Giske gjenstand for en lignende dynamikk:

Det ble raskt fordelt ansvar og skyld. Personkarakteristikkene haglet.

Deretter endret bildet seg etter hvert som ny informasjon kom til.

Les også

Tenåring saksøker The Washington Post for ærekrenkelse og krever 2 milliarder kroner i erstatning

Hva kan vi lære av disse sakene?

Først kan vi anerkjenne den enorme innflytelsen de sosiale plattformene har. Både på hva vi deler med hverandre og hvordan vi diskuterer nyheter. Samfunnsdebatten i dag foregår i stor grad på plattformer vi ikke godt nok forstår mekanismene til eller rekkevidden av. Dette er store utfordringer som må løses i felleskap av teknologigigantene, brukerne deres og myndigheter med makt til å regulere.

Profesjonelle medier med høy etisk bevissthet har også et viktig ansvar. Vi må sørge for at både fakta og det etterlatte inntrykket av journalistikken vår blir riktig. Også i Aftenposten ønsker vi å være først ute med nyheter, og vi gjør feil. Vi jobber samtidig hver eneste dag med å lage innhold og produkter som skal gi innsikt, kontekst og forklare kompliserte sammenhenger. Et eksempel er vår daglige nyhetspodkast Forklart.

«Jeg har tenkt meg litt om»

Som lesere, lyttere og seere kan vi også spørre oss: Leser jeg denne saken med åpenhet for andres perspektiver, eller søker jeg å bekrefte mine egne meninger? Er det nyanser jeg overser?

Til sammen vil alt dette bidra til bedre medier, bedre debatter og bedre samfunn.

Og til at det i stedet for «Jeg er sikkert sent ute på denne» heller gir status å skrive «Jeg har tenkt meg litt om».

  1. Les også

    Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  2. Les også

    Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Journalistikk
  3. USA
  4. Trond Giske
  5. Amerikansk politikk
  6. Medier
  7. Mediekommentar