Kommentar

Facebooks tidligere sikkerhetssjef advarer mot overdrevet personvern

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Fra det ene til det andre: Alex Stamos har gått fra skandaleplagede Facebook til Stanford-universitetet, der han kjemper for å få ut data fra de store teknologiselskapene. Foto: Joacim Lund

Mener de store techgigantene er altfor gniene med å dele data i forskning og akademia.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Det er personlig. Jeg snakker ikke så mye om det.

I fjor satt Alex Stamos i toppledergruppen i Facebook. Nå sitter han i et lite prangende kontor på Stanford-universitetet utenfor San Francisco.

Facebooks hovedkvarter i Palo Alto er en liten gåtur unna. Men avstanden er stor.

Uenige om åpenhet

Ifølge New York Times tok Stamos sin frakk og gikk i en konflikt med resten av ledergruppen om håndteringen av russisk distribusjon av falske nyheter på Facebook. Stamos ville ha åpenhet, de andre ikke. Etter et styremøte der Stamos orienterte styret om misbruket av plattformen, skal Sheryl Sandberg angivelig ha skreket til ham i sinne, i vitners nærvær:

«You threw us under the bus!»

Men det vil han altså ikke snakke om. Han vil heller snakke om cyber policy-senteret han leder på Stanford-universitetet – og, ironisk nok, hvor vanskelig det er å samarbeide med Facebook og de andre store teknologiselskapene.

Gullet i Fort Knox

I sin lille Stanford-hule forsøker Stamos å gi næring til sin nye baby, The Internett Observatory. Tanken er, som navnet antyder, å bygge et system som legger til rette for forskning på nettet og hva som fører til radikalisering og ekstremisme, misbruk av barn, mobbing, selvmord, påvirkning av demokratiske valg og all annen skit som foregår der ute.

Problemet er at forskning krever tilgang til data. Og dataene om det som rører seg i vårt felles, digitale kosmos tilhører i stor grad teknologikolossene Facebook, Amazon, Google og Apple. De er rikest i verden, takket være at de har samlet data og utnyttet den til å bygge varer og tjenester verden vil ha.

Serverne deres er deres Fort Knox. Dataene er gullet. Det sitter langt inne å gi andre tilgang til det.

– Må ha data

– Det finnes nesten ikke sider ved menneskeheten som ikke er blitt endret av internett, og ikke alle endringer er til det bedre, mener Stamos.

– Skal du forutse og motvirke det som er skadelig, kan du ikke basere forskningen på meningsmålinger. Bare ekte data kan gi et riktig bilde av problemene og hvordan en kan bekjempe dem, sier han.

I dag er det vanskelige kår for dem som vil forske på nettet. Hvert enkelt forskningsprosjekt må ha folk som kan ulike programmeringsspråk, andre folk som kan løse juridiske floker, og atter andre som klarer å skaffe seg tilgang til data hos de ulike aktørene.

– På samme måte som en romforsker kan få tilgang til et observatorium, prøver vi å lage en infrastruktur for forskning på nettet en gang for alle.

– Jeg hører at dere har problemer med å få tilgang til data fra de store plattformene, sier jeg. Stamos trekker på skuldrene.

– Ikke bare vi. Dette er et problem for hele akademia.

OK, tenker jeg. Men etter alle skandalene rundt Facebook og Cambridge Analytica, er nok folk flest litt usikre på om det er en god idé at plattformene deler dataene med andre.

For stor vekt på personvern

– Pendelen har svingt for langt ut. Cambridge Analytica-skandalen og GDPR (General Data Protection Regulation, ny personvernforordning i EU, red.anm.) har skapt en illusjon om at all data som går ut fra en virksomhet er en skandale. Det er det ikke. Det går utmerket godt an å dele store datasett uten å dele personopplysninger. Personvern må balanseres mot sikkerhet og konkurranse. I dag nyter også skurker og overgripere godt av et ekstremt personvern, og forskningen lider under det, mener Stamos.

I mitt hode stopper problemet imidlertid ikke der. Selv om lover og regler hadde gjort det enklere for selskapene å dele data, tviler jeg på at de hadde gjort det. Hvis jeg plukker en kurv full av kantareller, er det ingenting som hindrer meg i å dele dem med andre. Men jeg har ingen incentiver til å gjøre det. Jeg vil heller steke dem i smør og spise dem enn å gi dem til forskning. Stamos ler.

– Plattformene er kjempeglade for å slippe å dele. Det betyr at feilene de gjør ofte ikke vil bli oppdaget, og at de slipper konkurranse, mener han, og legger ansiktet tilbake i alvorlige folder.

– Men det kan hende at de må pålegges å dele. De er for store og mektige til ikke å bli forsket på.

Gründermuligheter for statsledere

Jeg sitter på min side av bordet og tenker på hvorvidt nasjoner har noe å lære av plattformenes datastrategi. Hva om Norge, for å ta et nærliggende eksempel, var en oppstartsbedrift, og Stamos var gründeren? Hvordan ville han da skapt verdier av nasjonens store, nedgravde skattkiste med offentlige data?

– Jeg ville samlet tilgjengelige datasett på ett sted, vasket dem og fått dem til å snakke sammen. Deretter ville jeg klassifisert dem etter hvor sensitive de er, slik at jeg kunne bygge en plattform som tillater tilgang til dataene på ulike nivåer. Som nasjon ville jeg kanskje overlatt det praktiske til et selskap som jobber under strenge reguleringer, som i oljebransjen. Du kan liksom ikke bare ta med deg en diger drill og bore et hull i bunnen på Nordsjøen. Et slikt rigg vil kunne legge til rette for forskning og gjøre det mulig å skape nye verdier og arbeidsplasser som kommer fellesskapet til gode.

– Hvem skal investere, da? spør jeg.

– Staten. En nasjon som investerer i dette kan bli ledende i å realisere verdier i offentlige data uten å krenke individers rettigheter. En fascinerende mulighet med stort potensial, sier Stamos.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Personvern
  3. Data
  4. Forskning
  5. Facebook
  6. Cambridge Analytica
  7. Internett

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR

    Mandag kommer Uber tilbake. Dette betyr det for deg.

  2. KOMMENTAR

    Vinner kjøtthuene, kan veggisburgere bli forbudt.

  3. KOMMENTAR

    Søreides anklage mot Russland er sensasjonell, men lite overraskende

  4. KOMMENTAR

    Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig.

  5. KOMMENTAR

    Jo, da. Selvsagt skal du frykte covid.

  6. KOMMENTAR

    Noen bløffer om dyrevennlig kylling