Kommentar

Skifter kurs når bølgen har lagt seg | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Mette Frederiksen vil ha slutt på at det skal være lov å søke asyl fra dansk jord. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Den sosialdemokratiske snuoperasjonen i asylpolitikken kommer lovlig sent.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken møttes Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) i Sverige, hvor de sosialdemokratiske partiene erklærte at de «har evnen og viljen til å ta Norden videre». Arlanda-erklæringen handler om den nordiske modellen og et godt organisert arbeidsliv.

Men det var ikke det pressen ville snakke med dem om. Naturlig nok ville man heller snakke om asylpolitikk, ettersom lederen for det danske Socialdemokratiet, Mette Frederiksen, nettopp har kunngjort at hun vil ha slutt på at det skal være lov å søke asyl fra dansk jord.

I stedet vil partiet sende alle asylsøkerne til et danskdrevet mottakssenter i et tredjeland, for eksempel i Nord-Afrika, står det å lese i Danmarks Radio, til hvem Frederiksen uttaler at det er «bydende nødvendig å få skapt et flyktningsystem som er mer humant enn det vi har i dag».

At det skulle være mer humant å nekte flyktninger å søke asyl på dansk jord, er kanskje ikke helt selvforklarende. Men, sier Frederiksen, det dreier seg om at man ikke hjelper de fleste av verdens flyktninger i det hele tatt, samtidig som det allerede er kommet flere til Europa enn man greier å integrere.

Samtidig har Arbeiderpartiet her hjemme også varslet at de vil ta til orde for en strengere asylpolitikk enn før, og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani (Ap) uttaler at dagens flyktningpolitikk favoriserer menn og belønner dem som har mest ressurser til å flykte.

Fint, dette – men hvor var disse taktene da flyktningbølgen sto på som verst? Er det ikke noe underlig å komme med dette når ankomstene er lavere enn på mange år?

Dødslotteriet

Til Dagsavisen sier partileder Jonas Gahr Støre at han ikke avviser å opprette mottakssentre i utlandet, og at verdens asylsystem er i ferd med å bryte sammen. Han legger imidlertid til at det fremdeles skal være anledning til å søke asyl fra norsk jord, ettersom Norge har forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.

Men Danmark vil, dersom Mette Frederiksen får gjennomslag, ikke være det første landet som nekter flyktninger å søke asyl fra ankomstlandets territorium. Allerede i 2013 vedtok Australia noe lignende. I fem år har det vært slik at dersom noen ankommer Australia med båt, mister de muligheten til å bli bosatt i landet som flyktning.

Praksisen er blant annet blitt fordømt av Amnesty, men Australia står på sitt. Før landet innførte denne politikken, ankom 18.000 asylsøkere landet pr. båt, og rundt tusen mennesker druknet i forsøket mellom 2001 og 2013.

Til tross for omleggingen av praksisen, har antallet flyktninger Australia har mottatt, ligget omtrent stille de siste tyve årene: Rundt 12–13.000 flyktninger får opphold hvert år.

Parallellen til Middelhavet er åpenbar. I 2010 var det 44 millioner flyktninger i verden. Knapt 10.000 flyktninger krysset Middelhavet, og 20 av dem døde på veien. I 2015 hadde tallet på flyktninger økt til 60 millioner. 400.000 krysset Middelhavet, og rundt 2800 av dem døde på veien. Tre år senere er det 65 millioner flyktninger i verden. Over 33.000 mennesker har druknet i Middelhavet siden år 2000. 321 har druknet bare i år.

Lykkes man i å ta seg til Europa, er sjansene gode for å få asyl dersom man har et beskyttelsesbehov. Samtidig er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) så underfinansiert at mer enn 20 millioner flyktninger står i fare for ikke å få nødhjelpen de trenger. At dagens flyktningpolitikk i Europa skulle være spesielt humant, er ikke selvsagt. Den kurdisk-svenske samfunnsøkonomen Tino Sanandaji har kalt systemet et dødslotteri.

Internt fordrevne

At de sosialdemokratiske partiene nå ser ut til å legge om politikken mot at hovedveien skal være via FNs kvoteflyktningsystem og ikke via Middelhavet, er gledelig. Enhver som har besøkt såkalte nærområder til konflikter og sett hva slags forhold flyktninger lever under, er klar over at dagens system ikke nødvendigvis hjelper dem som trenger det mest. Snarere oppfordrer det familier til å bruke store summer penger på å betale menneskesmuglere for å frakte det som i all hovedsak er unge menn på en farefull ferd til Europa. Det er hverken rettferdig eller godt.

Men snuoperasjonen kommer lovlig sent. Det er allerede to år siden UDI-direktør Frode Forfang tok til orde for å legge om flyktningregimet.

Europa har fått kontroll på yttergrensene, og ankomsttallene er lavere enn på mange år. Da er det visst et opportunt øyeblikk å ta til orde for en strengere linje i asylpolitikken.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Asylpolitikk
  5. Flyktningpolitikk
  6. Australia

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Danske sosialdemokrater vil sende asylsøkerne til tredjeland. Ap er uenig med partifellene.

  2. VERDEN

    Listhaug vil vurdere danske asylforslag

  3. KOMMENTAR

    Mette Frederiksen har brakt Socialdemokratiet på offensiven i innvandringspolitikken

  4. KOMMENTAR

    «Hvis man vil få slutt på dødstrafikken over Middelhavet, kan man få slutt på den»

  5. KOMMENTAR

    Aps nye asylpolitikk: Strengere, mer kontrollerende og litt urealistisk

  6. NORGE

    Ap vurderer omstridt asyltiltak