Den Trump-vennlige propagandamaskinen durer på høyt turtall. De ivrigste snakker om en skandale «mye verre enn Watergate», nærmere bestemt en sammensvergelse mot presidenten i FBI.
Det er innfløkte greier, men her er et forsøk på kortversjon: Leder av etterretningskomiteen i Representantenes hus, Devin Nunes, anklager i et notat visejustisminister Rod Rosenstein for – uten holdbart grunnlag – å ha godkjent FBIs overvåking av Carter Page, rådgiver for Donald Trump under presidentvalgkampen i 2016.
Pages kommunikasjon er del av spesialetterforsker Robert Muellers gransking av mulig samarbeid mellom russiske myndigheter og presidentkandidat Trump foran presidentvalget. Dette skal angivelig styrke mistanken om at Mueller er forutinntatt i Trumps disfavør.
Majoritetslederen i Representantenes hus, Paul Ryan, advarer mot å blande saken Nunes-dokumentet handler om inn i Russland-saken.
Det sier litt at alle personer som til nå er nevnt, er republikanere, altså partifeller av Trump.
FBI advarer
Demokratene raser fordi det republikanske flertallet i Nunes’ komité har vedtatt å sende notatet til presidenten, som ventes å sørge for offentliggjøring når som helst. Opposisjonspartiets folk mener Nunes har fremstilt sakens fakta skjevt, samtidig som de frykter de ikke kan imøtegå notatet uten å avsløre gradert materiale.
FBI advarer selv om at viktige elementer er utelatt i fremstillingen og ber president Trump om ikke å godkjenne offentliggjøring.
Ingen røyk helt uten ild, for saken har noen påfallende aspekter. Ett av dem er at FBI brukte det såkalte Steele-dossieret da byrået fikk godkjent overvåkingen av Page, men uten å opplyse dommeren om at dette – en slags drittpakke om Trumps bånd til Russland – var betalt for av Det demokratiske partiet.
I søkelyset lenge
Men det er – for å bli ved sakens kjerne – vanskelig å se at Rosenstein kan ha gjort noe galt ved å få godkjent overvåking av Page, som vitterlig hadde russiske kontakter av interesse for FBI. Det viser seg også at Page var i overvåkernes søkelys før han ble rådgiver for Trump.
Onsdag ble det dessuten kjent at Peter Strzok, en FBI-agent som tidligere jobbet i Russland-etterforskningen og som Trumps folk hevder er forutinntatt mot presidenten, var blant dem som bidro til at FBI gjenåpnet Hillary Clintons e-post-sak kort tid før valget i 2016. Saken ble raskt lukket igjen, men da hadde den rukket å gi Clintons kampanje et alvorlig skudd for baugen.
Så kanskje Strzok i realiteten misliker Clinton – eller bare mistror alle med makt?
Intensiv kampanje
Paul Ryan, den høyest rangerte republikaneren etter presidenten og visepresidenten, er langt fra alene om uroen over det som nå foregår.
Uten at Ryan direkte sa det slik, er hensikten med hele oppstyret ganske sikkert å diskreditere Robert Mueller og hans eventuelle konklusjon om at presidenten visste om et ulovlig samarbeid med russere under valgkampen i 2016 – eller at Trump motarbeidet rettens gang («obstruct justice»).
Trumps folk har drevet kampanje mot Mueller lenge. Den blir stadig mer intensiv. Skulle spesialetterforskeren komme til en ubehagelig konklusjon, skal Trump og hans folk peke på den andre saken som den «egentlige» skandalen.
Denne strategien er et alternativ til å sparke Mueller, noe Trump skal ha ønsket, men blitt hindret i fordi en nær medarbeider da truet med å si opp i protest.
«Deep State»
Presidenten har lenge ment seg motarbeidet av den såkalte «Deep State», en teori – mange vil si konspirasjonsteori – om at deler av det føderale byråkratiet pluss militære og næringslivstopper i realiteten er en stat i staten, som styrer USA på tvers av folkevalgte politikeres ønsker.
Om Mueller finner at Trump er skyldig i lovbrudd, kan presidenten og hans heiagjeng neppe vinne opinionen med avsporingen sin. Trump & Co. kan derimot skape bred usikkerhet – og få tilstrekkelig mange republikanere til å slutte rekkene, slik at Muellers funn ikke får konsekvenser.
Hvis presidentens eventuelle lovbrudd ikke får følger fordi han lykkes i å avspore debatten med det som alle fall ligner sterkt på en konspirasjonsteori, vil det være et større nederlag for amerikansk demokrati enn det nevnte lovbruddet.