Kommentar

Når forskning skaper verdier

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

I Aftenpostens nye serie om hvordan kunnskap og innovasjon presenterer vi ny teknologi som blant annet gjør det mulig å styre PC-en ved hjelp av håndbevegelser. Foto: Fotolia

Tenk deg en krefttest som gjør det mulig å hindre overbehandling. Tenk deg en dataskjerm som du bruker ved å vifte litt med hånden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er først når vitenskap blir tatt i bruk at den skaper verdier og endrer menneskers liv og hverdag. Derfor starter Aftenposten i sommer en konkret serie om innovasjon.

Vi har bedt de åtte universitetene i Norge komme med gode eksempler på hvordan kunnskap blir omsatt til nye produkter og tjenester. Hva har kunnskapen resultert i, og hvilke problemer har idéskaperne møtt?

Både offentlig og privat

Innovasjon blir ofte til det luftigste av det luftige visjonssnakk fra politikere og forskningsadministratorer – om «tettere samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer» og om å «kommersialisere forskningen».

For all del, innovasjon dreier seg blant annet om dette. Men vi trenger de konkrete eksemplene for å forstå hvordan ny viten kan bli satt inn i nye, produktive sammenhenger. Og innovasjon trengs ikke bare i næringslivet, men også i den svære offentlige sektoren, ikke minst helsevesenet.

Derfor forteller vi om teknologien som gjør at du kan styre PC-en ved hjelp av håndbevegelser, om en ny holdbarhetsindikator for mat som tar hensyn til temperaturen en matvare utsettes for og dermed viser riktigere holdbarhet og kan hindre at mat blir kastet unødvendig.

Knut Olav Åmas, kultur-, debatt- og forskningsredaktør Foto: Signe Dons

Vi forteller om en ny krefttest som kan skille «snill» kreft i livmoren fra de «sinte» variantene, slik at overbehandling med store bivirkninger kan unngås. Videre om en nettside som viser hvilke smittsomme sykdommer som finnes i et område – og en nyutviklet stellefrakk for helsepersonell, som hindrer smitte i pleiesituasjoner.

Langsiktig tenkning

Økt vekt på innovasjon innebærer ikke at forskningens frihet blir kompromittert. Som et av intervjuobjektene i serien sier: «Det som er bra med å forske ved et universitet, er at man får tid og rom til å tenke utenfor boksen og teste ut ideer, noe som ikke alltid er like enkelt i en bedrift».

Nettopp! Den langsiktige forskningen er ofte grunnlaget for de største innovasjoner. Dette er den forskningen som leter etter svar på spørsmål bare de aller mest nysgjerrige stiller – ja, mye grensesprengende innovasjon stiller nettopp spørsmål ingen tidligere har sett og gir dermed svar og resultater ingen har kunnet forutse.

Både oljenæringen og oppdrettsnæringen er eksempler på gedigne overraskelser i så måte, som statsminister Jens Stoltenberg var inne på nylig: Så sent som i 1960 utelukket norske myndigheter at det kunne eksistere drivverdige olje— og gassfelter i Nordsjøen. Og ingen hadde trodd for to-tre tiår siden at Norge i dag skulle være verdensledende på lakseoppdrett.

Norge middels god

Det blir utført forskning og utvikling i Norge for omkring 45 milliarder kroner hvert år. Nesten halvparten blir brukt i næringslivet (selv om det er mye rart som teller som «utvikling»). Resten skjer på universiteter, høyskoler og i den frittstående instituttsektoren.

Norge scorer imidlertid middels på internasjonale rangeringer for lands innovasjonsevne, og ligger under både de andre landene i Norden og OECD-snittet når det gjelder forskning og utvikling i bedriftene. Den store oppdrettsnæringen forsker lite, og næringslivet har bare noen få store motorer. Bedriftsstrukturen i Norge er preget av mange små og mellomstore bedrifter.

Mangel på nye forslag

Forskningsmeldingen som Regjeringen la frem i vår, var ventet å ha hovedfokus på innovasjon, men ble en skuffelse slik sett. Og dette til tross for at universitetene har innovasjon som en av sine fire hovedoppgaver i tillegg til forskning, undervisning og forskningskommunikasjon. Er det Kunnskapsdepartementet eller Nærings- og handelsdepartementet som lider av idéfattigdom når det gjelder innovasjon?

Ofte er akademia-miljøene som har fått ansvar for innovasjon ganske adskilte deler av universitetene – gjerne kalt forskningsparker, teknologioverføringsenheter og inkubatorer – og de greier ikke gjøre noe med hele kulturen, greier ikke få vanlige forskere til å se at det finnes potensial for resultatene deres. Da går også mye verdiskaping tapt.

Krever tid og penger

Det kreves ikke minst stor stayerevne for å omsette forskning til innovasjon. Ofte krever det også store pengeinvesteringer. Universitetene trenger mer kunnskap om hvordan man kan omsette kunnskap til innovative patenter, og trenger å lære norske bedrifter at forskning er risikofylt – og at den kunnskapsproduksjonen som kan føre til innovasjon krever mye prøving og feiling.

Bare én prosent av verdens forskning blir til i Norge. Vi må derfor ha en arbeidsinnvandringspolitikk og et akademisk miljø som greier å tiltrekke seg noen av verdens fremste hoder – og få dem til å bli. Norge har pengene, men ikke den offensive holdningen og mentaliteten for å få dét til. Her er det mye å lære av USA.

Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk. De beste amerikanske universitetene er strålende eksempler på at det er først når forskning blir tatt i bruk at den skaper verdier.

Det samme viser de fascinerende eksemplene i Aftenpostens innovasjonsserie i sommer.

knut.olav.amas@aftenposten.no

Twitter.com/KnutOlavAmas

Les mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Forskningsmiljøer og næringsliv må samarbeide tettere

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned.

  4. VITEN
    Publisert:

    Hva skal vi leve av etter oljen? Denne næringen kan være svaret.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Omstillingsbarometeret 2016: Norge er en sinke

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Åpen tilgang er vårt akademiske ansvar