Kommentar

God journalistikk har en pris

  • Hilde Haugsgjerd
Vi må ha vårt beste redaksjonelle tilbud der flest leser oss. Og vi må ta betalt for journalistikken også på fremtidens store medieplattformer, ikke bare i papiravisen. Vår filosofi er at du skal kunne lese Aftenposten når du vil, hvor du vil, på den måten du ønsker og som passer for situasjonen du er i, skriver Hilde Haugsgjerd.

Kvalitetsjournalistikk har aldri vært gratis. Men noen lesere overlater til andre lesere å betale for journalistikken. Det skal ikke lenger gjelde Aftenposten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenposten går i disse dager gjennom en av de største endringer i avisens 153 år lange historie. Vår journalistiske profil og kvalitet blir den samme neste uke, som den var for en uke siden. Men måten vi distribuerer journalistikken på og hvordan vi tar oss betalt av leserne, blir ny.

Våre abonnenter skal få mer av Aftenposten og i større grad få tilpasset avisen til sitt behov. Alle våre digitale produkter blir en del av abonnementet. Mens de som ikke abonnerer, vil få mindre av Aftenpostens journalistikk gratis.

Nye medievaner

Aftenposten er mer enn en nyhetsavis. Vi er en debattarena, en kilde til innsikt, en lærebok for ungdom, et frokostritual. Sammen med andre kvalitetsaviser spiller vi en viktig rolle i det norske demokratiet og i folks hverdag. En slik rolle skal Aftenposten fortsatt ha. Men måten vi formidler journalistikken vår på, må utvikle seg i takt med at ny teknologi gir leserne nye medievaner. Og måten vi tar betalt av leserne på, må ta hensyn til hvordan journalistikken vår konsumeres.

Det har lenge vært flere som leser Aftenposten i digitale kanaler enn som leser papiravisen. Enkelte dager er det flere som leser artikler på mobiltelefon enn på papir og nett. Denne utviklingen vil akselerere.

Åtte av ti norske menn og kvinner over 15 år har i dag en smarttelefon. Nesten halvparten har et nettbrett. Mens de fleste for en generasjon siden tegnet abonnement på en papiravis når de fikk egen husholdning, har de fleste av dagens unge bare lest nyheter på nett.

Velg selv

Vi må ha vårt beste redaksjonelle tilbud der flest leser oss. Og vi må ta betalt for journalistikken også på fremtidens store medieplattformer, ikke bare i papiravisen. Vår filosofi er at du skal kunne lese Aftenposten når du vil, hvor du vil, på den måten du ønsker og som passer for situasjonen du er i. Du kan sjekke nattens nyheter på mobilen fra sengekanten på morgenkvisten, lese papiravisen ved frokostbordet, lese på mobilen på T-banen, på PC når du er på jobb, kose deg med papiravisen på sofaen om ettermiddagen, lese avisen på nettbrett når du er bortreist på ferie.

Som abonnent får du nå tilgang til all Aftenpostens journalistikk på den måten du selv velger. Ikke noe stoff blir forbeholdt papiravisen. Tvert imot lanserer vi noen funksjoner på Aftenpostens utgaver på PC og mobil som gjør at våre abonnenter et stykke på vei selv kan skreddersy det redaksjonelle tilbudet.

Inntektstap

De som ikke abonnerer på Aftenposten, vil ikke lenger få ubegrenset tilgang til vår journalistikk på PC, nettbrett og mobil. Forsidene med oversikt over de siste nyhetene vil fortsatt være tilgjengelige for alle. Og man kan hver uke lese inntil åtte artikler gratis, etter fritt valg. Men skal man lese mer, må man logge seg inn hos Aftenposten og tegne et abonnement eller kjøpe et dagspass.

Annonsørenes flukt fra papir, til blant andre Google og Facebook, har skapt store inntektstap for tradisjonelle mediehus. Vi følger en internasjonal og nasjonal trend blant kvalitetsaviser, når vi nå trapper opp vår digitale publisering og begynner å ta betalt for innhold på nett.

Vår såkalte «metermodell», som innebærer at all journalistikk er tilgjengelig, men at lesere uten abonnement bare kan lese et begrenset antall saker, er valgt med inspirasjon fra New York Times. Denne internasjonale storavisen har så langt lyktes godt med å få digitale abonnenter.

Ytringsfriheten

Aviser som begynner å ta betalt av digitale lesere, får gjerne noe kritikk. Enkelte hevder at vi begrenser ytringsfriheten. En slik påstand bygger på et galt resonnement. Ytringsfrihet betyr at det er rom for fri nyhetspublisering, meningsytring og debatt, uten sensur eller inngrep fra myndigheter og uten trusler eller represalier fra noen.

Men ytringsfriheten innebærer ikke en rett til gratis tilgang til alle nyheter og ytringer, og heller ikke en plikt for mediene til å publisere alt. Redaktørens rett til fritt å redigere avisen, er også en del av ytringsfriheten. Og en redaksjon som mister sitt økonomiske fundament fordi bare noen lesere betaler, kan ikke i lengden være arena for frie ytringer.

Betalingsvilje?

En spådom er at Aftenposten vil miste lesere fordi det finnes nok av gratis nyheter på nett. Det vil tiden vise. Jeg tror vi vil miste få. For rett nok finnes et vell av muligheter til å få gratis nyheter. Men ikke nyheter på norsk som er kontrollert, redigert, presentert, satt i sammenheng, tilført bakgrunnsinformasjon og ofte kommentert.

Det er alt som tilføres i en redaksjon som koster penger, sjelden selve nyheten. Og denne delen av jobben krever det samme, uavhengig av om resultatet skal publiseres på papir, på nett, brett eller mobil.

Vi i Aftenposten tror at det finnes betalingsvilje for slik journalistikk, uansett plattform. Derfor vil et digitalt abonnement på Aftenposten koste 199 kroner i måneden når tilbudsperioden er over.

Det er mindre enn en tredjedel av hva en månedsbillett på T-banen i Oslo koster.

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd deltok i kommentarfeltet og svarte på spørsmål fra leserne fra klokken 11.00 til 12.00 lørdag.

Les mer om

  1. Kultur