Kommentar

Tony Blair tror fortsatt at britene kan bli i EU | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
EU-spørsmålet kommer til å dominere britisk politikk i mange år fremover, men det blir neppe omkamp om det såkalte brexit.

Noen har ennå ikke gitt opp, men trolig går EU-tilhengeres drøm om omkamp langsomt i knas.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fortsatt gjenstår et halvt år før britene passerer the point of no return på veien ut av EU.

I høst skal parlamentet behandle en avtale om utmelding. Deretter er det bare tiden og veien til midnatt 30. mars 2019. Da går Storbritannia fra å være EU-medlem og inn i venterommet for full utmeldelse.

Tidligere statsminister Tony Blair (Labour) sa på en konferanse i regi av forskningsinstituttet «The UK in a changing Europe» i London skjærtorsdag at det er fullt mulig å forestille seg et flertall av de folkevalgte stemme nei i høst. Senere kan det komme en ny folkeavstemning, mener han.

Det er uklart hvor mye avtalen regjeringen vil legge frem egentlig vil omfatte. Voteringen kan bli forsinket. Dessuten er implikasjonen av et eventuelt nei i det blå.

Corbyn vil neppe avspore

Spørsmålet kan kanskje heller stilles slik: Vil et flertall i parlamentet prøve å avspore prosessen før 30. mars om et år?

Svaret er: Neppe. En grunn er at forhandlingene skrider bra fremover. Gjenstående vanskelige spørsmål lar seg trolig løse. Den britiske regjeringen og EU-lederne virker fast bestemte på det.

En annen grunn er at Labour og dets leder, Jeremy Corbyn, neppe vil ta ansvaret for å stanse brexit. Utenrikspolitisk talskvinne Emily Thornberry bekreftet det langt på vei under et møte i Chatham House dagen før. I så fall hjelper det ikke om Liberaldemokratene og et antall konservative avhoppere stemmer mot.

Den britiske økonomien har dessuten kommet seg etter det første brexit-sjokket. Fortsatt ser man redusert vekst, noe som er alvorlig nok. Fortsatt er det fare for utflytting av arbeidsplasser i enkelte næringer. Men det er ingen tegn til katastrofen EU-tilhengere skremte med før folkeavstemningen på forsommeren i 2016.

Les også

«De skyldige» for brexit | Per Edgar Kokkvold

Folket står noenlunde fast

Situasjonen i velgermassen er egentlig heller ikke oppmuntrende for EU-tilhengerne. Det var tydelig da professor i statsvitenskap, John Curtice, gikk gjennom meningsmålinger skjærtorsdag:

Et økende flertall mener utmeldingen av EU vil skade Storbritannias økonomi, at landet ender opp med en dårlig avtale og at regjeringen takler forhandlingene dårlig. Nå er det også et flertall som mener at beslutningen fra juni 2016 var feil.

Likevel er det laber støtte for tanken om en ny folkeavstemning. Om det kom en slik, indikerer målinger et ja-flertall, men det er så knapt at det virker meget risikabelt å blåse til omkamp.

Mye tyder altså på brexit går sin gang. Også jeg tror prosessen gjør det.

Kan Blair likevel ha rett i at et annet forløp er mulig?

Store spørsmål avklares senere

Et argument for at «noe» kan skje er at vanskelige spørsmål først skal forhandles for alvor i overgangsfasen. Det gjelder avtalen som setter rammene for det fremtidige forholdet, inkludert for handel.

EU vil ikke gi britene adgang til sitt indre marked, med mindre landet aksepterer alle dets regler. Den britiske regjeringen kan ikke godta fri bevegelse for personer. Også Curtice gjorde det klart at større råderett over innvandring er velgernes «røde linje».

Hvis regjeringen ikke kan legge frem en beroligende skisse til avtale med EU om dette alt i høst, kan det komme en ny bølge av angst i britisk næringsliv når behandlingen i parlamentet nærmer seg.

Dessuten er det litt uklart hvordan ting utvikler seg i Labour.

Les også

Europa som Pandoras eske | Nina Witoszek

Hva skjer i Labour?

Blair sa det EU-tilhengerne på venstresiden pleier å si: De fattigste områdene i Storbritannia rammes hardest hvis britenes handel svekkes. Disse stemte for en stor del for brexit, men er også Labours tradisjonelle støtter.

Å gå ut av EU er dessuten det siste man bør finne på hvis man er bekymret for effektene av globalisering, sa Blair. Utenfor EU er britene enda mindre beskyttet i en hard, kapitalistisk verden der USA, Kina og India vil bestemme stadig mer.

Det tidligere nevnte løftet om støtte fra Thornberry var også rart formulert. Hun sa at avtalen regjeringen vil forhandle med EU trolig blir så «bla-bla-bla» at den «antagelig tilfredsstiller» et sett av betingelser Labour setter for å støtte den.

Historieprofessor vil ha opprør

Partiets finanspolitiske talsmann John McDonnell rykket deretter ut og sa at Thornberry bare hadde vært humoristisk og at uttalelsen ikke måtte oppfattes som noe løfte.

Jeg satt i salen og var heller ikke sikker på om Thornberrys uttalelse var helt alvorlig ment.

Den liberale historieprofessoren Timothy Garton Ash har i alle fall ikke gitt opp å stanse brexit. I påsken rykket han ut med et kamprop av en artikkel. Han ber folk gripe tak i parlamentsmedlemmer og be dem «avvise den populistiske løgnen om at demokrati betyr ett folk, én avstemning, én gang.»

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Brexit
  3. Tony Blair
  4. Folkeavstemning
  5. Storbritannia
  6. Frank Rossavik