Kommentar

Myten om den sultne gründeren | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik
Antall arbeidsledige i Norge er det høyeste på over 20 år. Mange av de arbeidsledige er fra virksomheter tilknyttet «oljå». Vest- og Sørvestlandet merker det derfor spesielt hardt, skriver Hadia Tajik.

Forestillingen om at økende arbeidsledighet egentlig er mulighet for sunn omstilling, ligner for mye på myten om at den beste kunsten skapes av den mest sultne kunstneren.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Bransjen trenger denne krisen», sa en rogalandsk bedriftsleder fra leverandørindustrien som jeg møtte for noen uker siden. Han la til: «Men det er forferdelig for alle folkene og familiene som rammes av ledigheten.»

Jeg besøkte ham i Stavanger. «Snakk fritt», sa jeg. «Du vil aldri bli henvist til ved navn.» Det blir mye mer interessante møter på den måten.

Han snakket varmt om ansatte som han var lei seg for å gi slipp på, samtidig som han prøvde å se lyst på situasjonen.

Han trakk et viktig skille mellom en oljebransje og tilstøtende industri, som kan ha godt av å oppleve en krise, bli mer kostnadsbevisste, endre arbeidsformer, på den ene siden. Og de 12.101 arbeidsledige i Rogaland som ikke har like godt av krisen på den andre.

Å bli arbeidsledig er mer enn å miste inntekten sin i en periode.

Det kan også være å miste fotfeste for en stund. Miste troen på seg selv og få svekket kompetanse, fordi man ikke får holdt kunnskapen ved like. Merke tungsinn og tunnelsyn melde seg, fordi man ikke ser veier ut av situasjonen en selv og familien er i.

Økende arbeidsledighet

Antall arbeidsledige i Norge er det høyeste på over 20 år. 134.000 enkeltpersoner og deres familier er rammet.

Mange av de arbeidsledige er fra virksomheter tilknyttet «oljå». Vest— og Sørvestlandet merker det derfor spesielt hardt. Rogaland er fylket med størst ledighetsvekst på ett år. Der har ledigheten økt med 58 prosent sammenlignet med mars i fjor.

Vi som har vokst opp i Rogaland har sett den formidable endringen i fylket over de siste tiårene. Det er en sterk, og pengesterk, del av landet, med mye kompetanse og driftige mennesker.

Stavanger har gått fra å være lillebroren til Bergen til å bli en by med en betydelig identitet som oljehovedstad. Derfor er det ikke overraskende å møte optimismen som næringslivet i fylket representerer og viljen til å brette opp ermene, også når det er en arbeidsledighetskrise.

Optimisme og omstilling

Men optimisme er én ting. Det finnes også en fortelling, særlig blant enkelte politikere på høyresiden, om at den økende arbeidsledigheten egentlig er en mulighet for sunn omstilling. Den ligner i grunnen på myten om at den beste kunsten skapes av den mest sultne kunstneren.

For hvis bare kunstneren lider mer og dermed har mer kontakt med følelsene sine, vil hun også lage sterkere kunst med større potensial enn hvis hun er mett og da, antageligvis også, lat.

Ikke bare er denne forestillingen falsk, den er farlig. Den kan føre til at folk går til grunne.

Det er ikke mer lidelse som gjør at man skaper mer. Vår egen samfunnsmodell beviser hvorfor dette ikke stemmer.

Trygghet for velferd

Det er trygghet for velferd som gir grunnlag for vekst, ikke frykt og usikkerhet for fremtiden.

Det er noe av forklaringen på at vi ligger høyt oppe på internasjonale indekser over land med gode forhold for entreprenørskap og å starte nye bedrifter. Det er noe av forklaringen på hvorfor internasjonale selskaper og IT-gründere ser til Norge og Skandinavia for å lære hvordan ansatte kan skape mest og best under trygge forhold.

Å redusere investeringer i velferden for å finansiere kutt i skattene er derfor ikke noen god oppskrift for å møte fremtidens kunnskaps- og nyskapingsbehov.

Økende arbeidsledighet koster staten svært mye penger hver eneste dag gjennom dagpengeutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak og lavere skatteinntekter. Det koster også samfunnet og den enkelte mye når folk som ønsker å jobbe, ikke har en jobb å gå til.

Investeringer fremover

Silvija Seres peker på at vi har gode forutsetninger for å skape en helt særnorsk innovasjonsmodell. Hun er leder i Polyteknisk Forening, investor og rådgiver.

«Vi har gode, kreative og relativt billige teknologer. Vi har en effektiv team- og ledelseskultur. Og vi er svært gode til å utnytte naturressurser på en langsiktig måte som kommer hele fellesskapet til gode. Kanskje vi skal finne en ny type ressurs å konsentrere oss om i tillegg til olje og gass og vann; kanskje nye former for sjømat, eller nye typer av data, eller nye velferdstjenester», sa Seres til Teknisk Ukeblad i høst.

Samfunnsmodellen vår gir oss et arbeidsliv som ikke bare er endringsvillig, men også endringskompetent. Dersom vi i tillegg klarer å mobilisere kraften og spisskompetansen i klynger og innovasjonsselskaper kan vi spre kunnskap som kan omsettes til arbeidsplasser.

Forskning på næring

Det finnes flere eksempler på både tradisjonsrike selskaper og ferskere initiativ i norsk næringsliv som spiller på lag med utdanningsinstitusjoner, miljøer for fremragende forskning, næringsklynger og gründervirksomheter. Slike samarbeid er drevet av en innovasjonslyst hos både forskere, ansatte, ledere, eiere og investorer.

Hva trengs politikerne til da?

Vår oppgave er å styrke alle partene i slike samarbeid: Både øke satsingen på fremragende forskning og sørge for at forskningspolitikken og næringspolitikken snakker samme språk. På den måten kan vi bidra til en bedre koordinering av sterke forskningsmiljøer og ledende industri, sånn at de drar gjensidig nytte av hverandre. Dette er en del av den langsiktige løsningen for å skape flere arbeidsplasser.

Samtidig trengs tiltak for bedrifter som allerede eksisterer i dag, og personer som akkurat nå er arbeidsledige.

Det handler om målrettede tiltaksplasser, studieplasser og fagskoleplasser. Om å forsere rehabiliterings- og byggeprosjekter som uansett skal på plass, og arbeid med infrastruktur som Norge uansett trenger.

Bedriftslederen i Rogaland som var lei seg for å si opp mange ansatte, skulle ønske at han hadde noen flere permitteringsuker slik at han kunne holdt på kompetansen deres i stedet. Andre kan ha nytte av flere muligheter for bedriftsintern opplæring.

Det haster

I snitt har det blitt nesten 50 nye arbeidsledige hver dag siden september 2013. Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå anslår det som sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke i den nærmeste tiden. DNB Markets går enda lengre og peker på faren for en ledighet opp mot 160.000 personer, som er det høyeste siden bankkrisen på 1990-tallet.

Hvis dette slår til, får vi en høyere prosentvis arbeidsledighet i Norge enn de har i USA. Dersom denne ledigheten ikke skal fortsette å stige i dagens tempo, må vi handle nå.

Vi må få hele folket i arbeid, koste hva det koste vil. For i lengden er det det som lønner seg best likevel.


På Twitter: @HadiaTajik

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

En oljegenerasjon som bare har sett piler som peker oppover, møter virkeligheten:

Les også

«Me kan kjøpa heile Oslo hvis me vil!». Kanskje på tide å pensjonere det heiaropet.

Disse kan også være av interesse for deg:

Les også

  1. Roboten som erstatter deg er en myte | Bjørn Stærk

  2. Slutt å dilte etter Silicon Valley! | Silvija Seres

  3. Forskning må bidra til omstilling | Arvid Hallén

Les mer om

  1. Kultur
  2. Innovasjon
  3. Arbeidsliv