Kommentar

I Ernas Hage

  • Håvard Narum

For dem som er mest opptatt av Solbergs kvalifikasjoner som eventuell fremtidig statsminister, viste første delen av hennes tale at hun kommer til å fylle den viktige delen av rollen det er å være en nasjonal leder, skriver Håvard Narum Foto: KRISTER SØRBØ/NTB SCANPIX

Balansegang. Erna Solbergs tale til Høyres landsmøte var en troverdig balansegang mellom høyrepolitikk og samarbeidsinvitasjon, slik det sømmer seg en statsministerkandidat.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

SELVSKRYT skal man passe seg for. Den kan lett bli svulstig. Likevel var Oslos ordfører, Fabian Stang, ganske nær sannheten da han hilste Høyres landsmøte i går med å si at Erna Solberg om mulig er enda bedre partileder i medgang enn hun var i motgang. Hennes landsmøtetale i går var den beste hun har holdt, med et mulig unntak av den i 2006. Da tok hun konsekvensen av katastrofevalget året før ved å kaste kalkulatorretorikken på båten og erkjenne at mennesket er viktigere enn milliardene.

Håvard Narum

Solberg er en jordnær politiker. Derfor takler hun fremgangen hun selv har en stor del av æren for, uten å miste av syne at den fremtidige borgerlige valgseieren som tenner så mange Høyre-hjerter, ennå ikke er vunnet.

Men veien frem er blitt lettere ved at den respekten Solberg forlengst har skaffet seg i egne rekker, er i ferd med å spre seg til de andre opposisjonspartiene. KrF-leder Knut Arild Hareide forsømmer ingen anledning til å fortelle hvor bra det var å samarbeide med Solberg i Bondevik II-regjeringen. Venstre-leder Trine Skei Grande har et langt mer avslappet forhold til ikke bare Frp, men også til Høyre-lederen, enn forgjengeren Lars Sponheim hadde. Og Frp-leder Siv Jensen forsikrer at forholdet til Solberg på det personlige plan er det aller beste.

Men politisk veier Høyre tyngst så lenge partiet konkurrerer med Arbeiderpartiet om å være landets største. Gitt at styrkeforholdet blir noenlunde det samme etter en eventuell borgerlig valgseier neste år, kommer spillet om regjeringsmakten for en stor del til å foregå på Høyres premisser — eller i Ernas hage om man vil.

Forbilde og motstander

Solberg og Høyre er ikke i tvil om at en borgerlig valgseier forutsetter at Høyre fortsetter å erobre velgere fra Arbeiderpartiet helt frem til valgdagen. Slik vil også neste års valgkamp i stor grad bli et oppgjør mellom de to tradisjonelle hovedmotstandere i norsk politikk. Men Høyres forsøk på å myke opp sin tidligere arbeidslivspolitikk, blant annet når det gjelder bruk av midlertidig ansatte og en bedre dialog med

Les også

Høyre vil bli detnye arbeidspartiet

LO, kan gjøre det vanskeligere for begge partier å holde liv i de gamle kampskansene.

Respekten for Aps valgkampmaskin er stor i Høyre, ja i så måte er Ap faktisk et forbilde. Det Høyre-medlem som ikke har forstått nødvendigheten av å være like aktiv med husbesøk og andre lokale aktiviteter som konkurrenten i Ap, må finne seg i å bli erklært tungt medskyldig dersom Jens Stoltenberg og hans rødgrønne koalisjon skulle få velgernes tillit for tredje gang i 2013.

Inkluderende temavalg

Landsmøter er i Høyre, som i andre partier, en av de største inspirasjonskildene til innsats. Dette indremedisinske behovet gjorde at Solbergs tale handlet mest om Høyres politikk. Men valget av de fire hovedstolper i talen var veldig bevisst, med tanke på at Solberg ikke bare er Høyre-leder, men også uomtvistet borgerlig statsministerkandidat.

Alle tre mulige samarbeidspartier, Frp, KrF og Venstre, kan vedkjenne seg behovet for mer mangfold, kunnskap, verdiskapning og maktspredning, i alle fall så lenge man befinner seg på det overordnede honnørordplanet. Og de kan stille seg bak større valgfrihet for sykehuspasienter og brukere av eldretjenester, større satsing på lærerne og bedre vilkår for frivilligheten.

Vanskeligere blir det nok å forene dem om hvilke praktiske tiltak som trengs for å sikre større verdiskapning i næringslivet. For selv om Høyre har dempet retorikken om skattelettelser, har Frp ikke gjort det samme. Og dersom KrF også velger å bli med på laget når deres strategidiskusjon er avsluttet, bærer forslaget om å subsidiere småbarnsforeldre som velger å være mer hjemme, bud om at dette partiet er mer opptatt av å øke statens utgifter enn å begrense dens inntekter.

Raljering

Høyre-ledelsen har, ikke uten grunn, fremhevet strategien om å snakke om egen politikk i stedet for å rakke ned på andres som en viktig forklaring på fremgangen de siste årene. Solberg levde nok ikke helt opp til dette idealet i går, men kom likevel ned på bena fordi hun hadde fått god hjelp til å slippe seg mer løs med humor og raljering enn hun har for vane.

Hennes beskrivelse av statsminister Stoltenbergs standardsvar i altfor mange spontanspørretimer i Stortinget om at «Regjeringens pengebruk på dette området er historisk høy» fikk mange til å humre gjenkjennende. Det samme gjaldt i enda høyere grad hennes påpekning av hvor verdt det er å lytte nøye når Trond Giske for en gangs skyld tar selvkritikk,

Statsministeren

For dem som er mest opptatt av Solbergs kvalifikasjoner som eventuell fremtidig statsminister, viste første delen av hennes tale at hun kommer til å fylle den viktige delen av rollen det er å være en nasjonal leder.

Midt under terrorrettssaken i Oslo tinghus slo Høyre-lederen fast at terroristen fra Regjeringskvartalet og Utøya har brakt vårt samfunn tettere sammen. Og hun sa at det norske folks håndtering av terroren har skapt et samfunnslim som blir viktig for å bekjempe ekstremisme, uansett hvor den kommer fra.

Erna Solberg kommer til å fylle den viktige delen avstatsministerrollen det er å være nasjonal leder

Hennes oppskrift på hvordan vi bygger vårt viktigste vern mot all ekstremisme, var like tydelig som den var samlende: «Et inkluderende samfunn. hvor alle er trygge på at de får bruke talentene sine, og at hvem de er, teller mer enn hvor de kommer fra.»

Regjeringsalternativer

Det var langt fra tilfeldig at Solberg ikke omtalte med ett ord hvilken borgerlig regjering hun eventuelt kommer til å lede. I Høyre er parolen nå at det viktigste er borgerlig flertall og et størst mulig Høyre. Og de har tydeligvis en klokkertro på at velgerne mener det samme.

Der kan Høyre komme til å forregne seg. For når valgkampen hardner til, vil søkelyset på hvilken politikk en borgerlig regjering kan samle seg om, bli stadig skarpere. Da er det ikke sikkert at velgerne finner det tryggest å kvitte seg med det de har, uten å vite hva de får.

  1. Les også

    Solberg: Terror-håndteringen ga fellesskap

  2. Les også

    Stoltenberg: Frp vil tappe oljefondet

  3. Les også

    Medlemmene forlater Frp og velger seg H og Ap

Les mer om

  1. Kultur