Kommentar

Kulturlivet trenger digital kompetanse

  • Veslemøy Hedvig Østrem

Bygg og institusjoner har vært vinnerne på kulturfeltet gjennom åtte år med rødgrønn regjering. Signalene etter ett år med høyreminister, er uklare. Her fra byggestart på det nye Nasjonalmuseet. Foto: Åserud, Lise

Thorhild Widvey vil ha kultur som finansierer seg selv, men prioriterer ned feltet som klarer å skaffe egne penger, skriver Veslemøy Østrem.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lady sings the blues,

She tells her side,

nothing to hide.

Slik sang Billie Holiday i 1956.

Blir Thorhild Widveys høst like mollstemt?

I disse dager knas kulturbudsjettet for 2015. Fjorårets budsjett, lagt frem etter et par uker med regjeringsmakt, varslet at veksten ikke kommer til å fortsette med samme fart som før. Kulturlivet vil lete etter kutt, og kommer til å finne dem.

Det som er mer interessant enn små kronejusteringer, er om Widvey er modig nok til å stille krav til de klassiske institusjonene, og gjøre endringer som møter de utfordringene kulturlivet står midt oppi.

Med høyrekulturminister har vi fått nye fyndord

I dag er alle et tastetrykk unna å gi ut en bok eller et album, mens besøkstallene til den levende kulturen går ned. Mediene mister inntektsgrunnlaget sitt og åndsverksloven er under konstant press.

Kommentar om Lambda:

Les også

Vi får håpe på en noenlunde smertefri prosess videre

De siste åtte årene har hele Kultur-Norge opplevd vekst, noen mer enn andre, institusjonene aller mest. Strukturene har vært merkverdig stabile helt siden kulturdepartementet ble etablert for mer enn tretti år siden, men den politiske retorikken har endret seg.

Ord og handling

Fyndordene er nye.

Stoltenbergregjeringen var glad i uttrykket «barn og unge» og «mangfold». Med høyrekulturminister har vi fått nye fyndord. Under en Civitafrokost i juni ble Widvey-mantraet frihet, kvalitet og næringspotensial diskutert.

Det forvarselet vi fikk med det blåblå budsjettet som ble lagt frem få uker etter regjeringsskiftet i 2013, var tvetydig. Widvey snakket om frihet , kvalitet og finansieringsmangfold , men kuttet likevel mest på de to feltene som best svarer på Widveys utfordringer: Filmfeltet og kulturfondet til Norsk kulturråd.

  • Film er det kulturfeltet som er best når det gjelder å spre finansieringsbyrden på flere. En vanlig norsk filmproduksjon har 2-300 ulike finansieringskilder. Det samme kan man ikke si om de store kulturinstitusjonene.

De baserer det meste av sin inntekt på billettsalg (10-20 prosent av inntektene) og offentlig støtte. Det drypper inn noen sponsormidler hist og her, men dette utgjør ingen bærebjelke i den finansielle kabalen. Sponsing har ikke vært et felt der institusjonene har jobbet godt nok for å knekke koden.

  • Kulturrådet er rådet alle elsker å kritisere, også fra politisk hold. I åtte år har låten vært den samme: For mye makt på enkeltpersoner. For mye penger på få hender. Norsk kulturråd fikk betydelige kutt allerede første høst med Widvey.

Kuttene fremstår mest som et markeringsbehov. Det er knapt noen kulturinstans der makten er mer spredt enn i Kulturrådet. 26 fagutvalg med til sammen 120 medlemmer fordeler støtte til det frie feltet, med kvalitet som kriterium.

Klassisk fordeling

Det har vært overraskende å se at en rødgrønn regjering med mangfold og deltakelse som et hovedmål, har brukt så mye av potten — og veksten - på bygg og institusjoner. Fra 2006 til 2013 gikk 75 prosent av realveksten innen scenekunstfeltet til institusjonsteatrene.

Jeg er ikke i tvil om at alle de nasjonale og regionale institusjonene gjør sitt beste for å sprenge grense

Klassisk musikk var vinneren på musikkfeltet. Tradisjonelt sett stemmer dette godt overens med høyresidens kulturelle preferanser, og det vil overraske meg om det er institusjonene som får nye krav til inntjening eller kuttbeskjed fra Widvey i høst.

Jeg er ikke i tvil om at alle de nasjonale og regionale institusjonene gjør sitt beste for å sprenge grenser, men de forholder seg fortsatt til en smal publikumsgruppe som har fått et stadig bedre utbygd kulturtilbud.

Det siste tiårets kulturløft har altså gitt det meste av veksten til kulturbrukere som minner om meg og Thorhild Widvey: høyt utdannede kvinner, mellom 40 og 60 år, fra øvre middelklasse – vi som allerede kan de uskrevne reglene i Operaen.

Kampen om kulturbrukerne

Widvey kan unngå noe av bluesfølelsen hvis hun innlemmer et nytt fyndord i vokabularet, hentet fra mediebransjen. Det heter «digital kompetanse». Det er her slaget om kulturbruken står fremover. Det er her vi kan oppnå kulturelt mangfold.

Kronikk:

Les også

Hele nasjonens teater forfaller foran øynene våre

Det er her kulturpolitikerne virkelig kan gjøre en forskjell de neste årene. Vi snakker både om kulturelle lavmoms eller nullmoms, om beskyttelse av opphavsrettigheter og åndsverk, og om et enormt marked som nå utvikler seg uten at det finnes tydelige strategier og politikk på feltet.

The blues ain't nothing but a pain in your heart

when you get a bad start

Twitter: @vesleost

Les mer:

  1. Les også

    Ser Magnus muligheten til også å rasjonalisere i NRK?

  2. Les også

    Vil krympe Kulturrådet

  3. Les også

    «Widveys politiske nettverk er langt viktigere de kommende månedene enn hennes kjennskap til kulturlivets aktører»

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det er vår plikt å lete etter den beste kunsten i alle deler av befolkningen

  2. DEBATT

    Historisk løft for kreativ næring | Linda Hofstad Helleland

  3. DEBATT

    Hvordan skal kunstnerisk frihet ivaretas etter regionreformen?

  4. KULTUR

    Kulturrådet kan få Vestlandskontor

  5. KULTUR

    Vil øke mangfold i kulturlivet: – Man har en tendens til å ansette folk man vil drikke øl med

  6. KULTUR

    Kulturbudsjettet er kjemisk fritt for nytenkning