Kommentar

Ingen rosenrød fremtid for demokratene | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Det sier litt om krisen i Det demokratiske partiet at mange nå snakker om førstedame Michelle Obama som fremtidig presidentkandidat - etter tidligere førstedame Hillary Clinton. Foto: Andrew Harnik / TT / NTB Scanpix

Om Hillary Clinton likevel skulle tape, vil det være fryktelig pinlig for demokratene, men partiet er i krise uansett. Det har lite makt og få talenter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Republikanernes problemer er åpenbare. Partiet var splittet fra før mellom libertarianere og religiøse, mellom moderate brødpolitikere og grunnplansbevegelsen Tea Party. Den republikanske koalisjonen hang likevel sammen, så vidt, mye fordi Tea Party ble tatt inn i varmen.

Så kom Donald Trump og åpnet nye frontavsnitt. Jeg har skrevet om republikanernes krise flere ganger, blant annet i en rapport fra Capitol Hill Club.

I alt Trump-spetakkelet er det lett å overse at også Det demokratiske partiet er i krise.

Da tenker jeg ikke først og fremst på at Clinton-kampanjen nå holder en mer ustø kurs mot seier, men noen ord om den først: De svakere målingene skyldes mer enn FBI-sjefens omstridte epostutspill, for Trump begynte å ta innpå før det kom. Clinton rammes også av negative nyheter blant annet om Barack Obamas store helsereform, samt av sin manglende evne til å nå ut til egne kjernegrupper.

Les også

Clinton til angrep på Trumps kvinnesyn

Demokratene står svakt

Et eksempel på det siste er at en gruppe svarte kirkeledere nå rykker ut og sier seg «bekymret» over hennes liberale standpunkter til homofile ekteskap og abort. Alle regnestykker som ender med Clinton-seier, forutsetter massiv oppslutning blant afroamerikanerne. Hun kan ikke ta dem for gitt, slik Barack Obama langt på vei kunne, og mange svarte er både religiøse og konservative.

Det er neppe nødvendig å poengtere at et nederlag mot republikanernes verste kandidat i moderne tid vil være fryktelig pinlig for Clinton og hennes parti, men krisen er bredere enn som så.

Demokratene er i mindretall i begge Kongressens kamre og har guvernøren i kun 18 av USAs 50 stater. Flertall i begge lovgivende kamre har demokratene i 11 stater, færre enn siden 1978.

Les også

Donald Trump: Epostsaken vil gi konstitusjonell krise hvis Clinton vinner

Få verv å lære av

Dette handler delvis om bosettingsmønster: Liberale og progressive trekker mot USAs storbyer, helst i nord og på kystene. Mange stater er mer eller mindre overlatt republikanernes kjernevelgere, hvit middelklasse bosatt i forsteder, småbyer og landdistrikter.

I tillegg har demokratene mistet sine siste rester av makt i sørstatene, en region de kontrollerte inntil for femti år siden. Dette til tross for at det er sørstatene som har størst andel afroamerikanere, den etniske gruppen der demokratene står sterkest.

Den sparsomme tilgangen til høye politiske verv som guvernør og senator bidrar til talenttørke for demokratene.

  • Hvorfor i all verden maser han om noen slettede e-poster?
Les også

Frank Rossavik: Motvind for Clinton, men styrken er uviss

Svakt demokratisk felt

Blant de 17 republikanerne som stilte opp som presidentkandidater, var de fleste regioner, aldersgrupper og etniske grupper representert. Mange hadde dessuten tung erfaring.

Det demokratiske feltet var mye mindre. Sett bort fra «ungdommen» Martin O’Malley (53), ble Clinton utfordret kun av et lite antall gamle, hvite menn fra nordøst, uten særlig tyngde. Likevel ble hun nesten veltet av en 74-åring (nå 75) som kalte seg sosialist og ikke var registrert som demokrat engang.

Nettopp det at den erfarne stjernen Hillary Clinton nesten tapte mot outsideren Bernie Sanders, viser også den politiske splittelsen i partiet. Sanders ble båret frem av en sterk venstreside, med Occupy Wall Street og andre aktivistgrupper samt fagbevegelsen i spissen. Clinton selv tilhører det gamle, moderate sjiktet i partiet.

Les også

Demokratene kritiske til FBI-sjefen: – Det er ekstraordinært

Fire mulige navn for fremtiden

En av Hillary Clintons oppgaver hvis hun vinner presidentvalget, må bli å hjelpe frem nye talenter i partiet. Joe Biden, Nancy Pelosi, Bernie Sanders, Elizabeth Warren og andre av dagens stjerner er for gamle til å kunne spille en rolle i fremtiden.

Det er ikke opplagt hvem som skal trekke lasset for demokratene. Senator Cory Booker fra New Jersey, tidligere ordfører i Jersey City, nevnes av mange. Det gjør også Kamala Harris, som nå trolig velges inn i Senatet fra California. Viseguvernør Gavin Newsom i samme stat er en tredje mulighet. Endelig er førstedame Michelle Obama et hett navn for mange. Tar hun en Hillary etter hvert?

Men ingen av de fire er av åpenbart presidentmateriale og kun én er hvit. Mange av demokratenes problemer henger sammen med at republikanerne nærmest har overtatt denne gruppen som fortsatt er i majoritet.

Les mer om

  1. Frankly speaking
  2. Hillary Clinton
  3. Donald Trump
  4. USA-valg 2016
  5. Bernie Sanders

Frankly speaking

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Leseliste etter valget | Frank Rossavik

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Valget som kan forandre verden | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Gjør USA greit igjen | Frank Rossavik

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    USAs ukrainere frykter Trump | Frank Rossavik