Et nytt år null for musikkbransjen
Når Apple kaster seg inn i kampen om strømmekundene i løpet av våren 2015, endres markedet helt på nytt. Hva vil det bety for artister og forbrukere?
I mai i år kjøpte teknologigiganten Apple selskapet Beats Electronics for 3 milliarder dollar, omtrent 18 milliarder kroner, av blant annet rapper og musikkprodusent Dr. Dre og bransjemogul Jimmy Iovine. Med kjøpet fikk Apple tilgang til strømmetjenesten Beats Music.
Denne betalingstjenesten ble opprinnelig lansert i januar i år, som en til nå ren amerikansk konkurrent til andre tilbydere som Spotify, Deezer, Pandora, Rdio, Rhapsody, kommende You Tube Music Key – og for så vidt norske Tidal, Wimps hi-fi-tjeneste i utlandet.
Spørsmålet var hva Apple, som har sin nedlastningsbutikk Itunes, ville med kjøpet. Nå virker svaret klart.
Til våren skal Beats Music ifølge ryktene relanseres som en del av Itunes, og bli integrert i programvaren hos Apples flere hundre millioner av mobilbrukere. Ifølge The Financial Times kan dette skje allerede i mars 2015.
Det er lett å se at dette vil endre det stadig voksende markedet totalt. Det bruker å være slik når Apple trykker på «kjør». Musikkstrømmingen går nå inn i et nytt år 0.
Sviktende digitalsalg
Mange undres over at Apple ikke har entret strømmemarkedet for lenge siden. Årsaken er at de frem til i år har tjent mye penger på nedlasting av låter og album i sin Itunes-butikk, og ikke har hatt grunn til å lansere en konkurrent til seg selv.
I 2014 har dette snudd.
Wall Street Journal siterte nylig innsidere på at musikksalget i Itunes har falt med mellom 13 og 14 prosent i år, mot en nedgang på kun 2,1 prosent i 2013. Og tall fra RIAA, organisasjonen for de store amerikanske plateselskapene, viser at strømming fra tjenester som Pandora og Spotify nå står for nesten én tredjedel av inntektene fra innspilt musikk.
Alle økonomiske piler peker altså mot strømming som dominerende tilbyder av musikk også i USA, slik det er i Sverige og Norge. Dermed er nå det rette tidspunktet for Apple.
Prøver å senke prisen
Apple selv har som vanlig ikke kommentert ryktene om relansering av Beats Music. Ei heller rapportene om at man for tiden sitter i forhandlinger med plateselskapene om å redusere den månedlige abonnementsprisen.
Hos de fleste tjenestene, også dagens versjon av Beats Music, koster det 9,99 dollar i måneden for tilgang til langt over 20 millioner låter. I Norge er prisen 99 kroner pr. måned.
Men slik Aftenposten skrev i november, ønsker Apple ifølge New York Times å halvere månedsprisen til 4,99 dollar. Norske musikkorganisasjoner reagerer negativt på ønsket, selv om man ikke vet hvordan det vil slå ut.
En halvering av prisen vil kunne bety mindre penger til fordeling blant artister og plateselskap, så klart. På den andre siden kan en voldsom vekst i antall betalende brukere via Apple sørge for at den samlede potten likevel blir større enn dagens.
Om en slik vekst er mulig, er usikkert. Men Apple kommer garantert ikke til å gi bort noe som helst gratis mot reklame, slik Spotify gjør.
Krangler om fordelingen
Etter vekst og pris, er fordelingen av pengepotten det tredje og virkelig store stridstemaet i strømmeøkonomien ved inngangen til 2015. Det må løses.
I dag fordeles inntektene fra tjenestene jevnt utover fra en felles pott etter en såkalt pro-rata modell. Denne modellen favoriserer de store internasjonale artistene som strømmes mest, i det som er kalt «superstar artist economy».
Ifølge analytiker Mark Mulligan, som driver Music Industry blog, stikker 1 prosent av artistene av med 77 prosent av inntektene i den nye strømmeøkonomien.
Norske organisasjoner som GramArt og Fono har i Aftenposten tatt til orde for en brukerstyrt modell for fordeling. Det vil bety at pengene går til den artisten som forbrukeren faktisk lytter til, men utslagene er usikre. En rapport fra Danmark viser for eksempel ingen økning i inntektene for de mindre nisjeselskapene og deres artister med en slik modell.
Men partene diskuterer, og nye avtaler mellom plateselskapene og blant annet Spotify skal ifølge rykter skrives til våren.
Kampen mot YouTube
Imens takker den britiske popstjernen Ed Sheeran Spotify for å ha hjulpet ham på veien mot toppen, som betyr konsert for 80.000 på Wembley neste sommer. Mens Taylor Swift er så stor at hun (for siste gang) kan trekke all sin musikk fra tjenesten fordi hun ikke vil være med på det hun kaller «eksperimentet», og dermed selge millioner av album utenom.
Ikke lett å bli klok, altså. Og på siden av disse diskusjonene, men likevel sentralt for det kommende år 0, står kampen om gratispassasjerene. De som ulovlig laster og deler filer på nett, eller som kun bruker reklamekanalene hos Spotify eller YouTube for å lytte.
Det vil i praksis si generasjonen fra 12 til 25 år, som er vokst opp med at all musikk er gratis, og så langt viser få tegn til å endre vanene. Disse må inn i folden, og det er ikke usannsynlig at Apple kan fikse det.
Mot 4,99 dollar i måneden.
Les også:
- Dagens strømmemodell er ikke rettferdig
Les også:
