Regjeringskvartalet bør sikres som banken | Andreas Slettholm

Med trær, skulpturer og vannspeil kan terroristene forhindres.

Rett foran Norges Bank i Kvadraturen står det noen små, anonyme stolper. Hvis en observant fotgjenger tenker seg om, forstår hun at de er plassert der for å hindre for eksempel et bilangrep inn i bygningen som huser sentralbanken og oljefondet.

Skuler hun over veien, på Bankplassen, får hun øye på en ganske ny skulptur som fremstiller en sittende pike med hodetelefoner. Ved siden av en langt eldre statue av skuespiller Johannes Brun. Begge er omkranset av store stener som kan fungere som stoler eller benker i byrommet.

Også disse vanskeliggjør terror mot det samme viktige bygget. Samlet er sikringstiltakene rundt Norges Bank et av de fremste eksemplene i Oslo på hvordan sikkerhetstiltak og barrikader kan gå hånd i hånd med estetisk og tilgjengelig byplanlegging.

En halvsannhet

Når de syv arkitektteamene nå har levert sine forslag til det nye Regjeringskvartalet, er sikkerhetsaspektet et helt sentralt premiss. Regjeringen har til det kjedsommelige forsikret oss om at det ikke er noen motsetning mellom sikkerhet og et åpent og inviterende Regjeringskvartal.

Det er i beste fall en halvsannhet. Sikkerheten legger klare begrensninger på området, og får slike konsekvenser som at det nå ikke blir noen travel busslinje (som nummer 37) i Akersgata. Det er også illustrerende at Statsbyggs tidlige skisser viste uteservering i Grubbegata, mens den senere i prosessen ble fjernet.

Beslutningen om å legge hele regjeringsapparatet så sentralt i Oslo gjør denne delen av sentrum mindre levende enn den ellers kunne ha vært. Det blir ikke en eneste butikk, restaurant eller andre publikumsfunksjoner i noen av byggene i rekken som skal huse Regjeringskvartalet.

Alle de syv arkitektforslagene innebærer også en massiv utnyttelse med mange etasjer. At det dermed vil bli ganske mørkt og folketomt i Grubbegata etter at byråkratene er gått hjem, tror jeg vi kan regne for sikkert.

Lite handlingsrom

Nå er det i og for seg ingen skandale. Grubbegata var ikke akkurat kjent for sitt yrende folkeliv før 22. juli heller. Men man kan jo ta seg i å lure på om det er en kjempeidé å bruke så sentrale områder til et samlokalisert regjeringskvartal i det hele tatt. Ser man på resultatet av arkitektkonkurransen, blir byggene jevnt over tette og sterile komplekser som ruver over Youngstorget og preger utsikten fra store deler av byen.

Slik må det vel bli når myndighetene har bestemt seg for å presse mange tusen byråkrater inn på liten plass. Arkitektenes handlingsrom er ikke all verdens – totalt antall kvadratmeter, hvilke tomter som skal bebygges og forutsetninger som park og påbygging av Høyblokken er allerede gitt.

• Les også: Nytt regjeringskvartal vil koste et tosifret milliardbeløp

Park som gevinst

For som en slags kompensasjon for de høye og tette byggene, kommer altså Regjeringsparken. Y-blokken skal bort, det samme skal nedkjøringsrampene for biler fra Akersgata, og i stedet kommer et stort friområde foran Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken.

Dette er en klar gevinst for byen sammenlignet med dagens situasjon, som langt på vei må sies å være et dysfunksjonelt byrom. Mine favoritter blant de syv forslagene er de som legger opp til minst mulig bebyggelse på tomten der Y-blokken i dag står, nettopp for å ta minst mulig lys og plass fra parken. Ellers er forslagene, som flere andre har påpekt, påfallende like i sin estetikk og ikke minst i respekten for Høyblokkens arkitektur. Det er mange rette linjer og glassfasader, og lite farger og originale materialvalg.

Må ha grunn til å være der

Hele området blir bilfritt, også det av sikkerhetshensyn. Det kan i og for seg gjøre området mer attraktivt for dem som ikke bruker bil.

Men folk må ha en grunn til å ferdes der. En smart etterbruk av Deichmanske bibliotek vil naturligvis kunne hjelpe, uten at noen foreløpig har kommet opp med noen levedyktig idé. Mer generelt er det bystyret sier i sin høringsuttalelse fornuftig: Statsbygg bør sikre publikumsrettede funksjoner i de byggene innenfor området som ikke skal brukes av regjeringsapparatet.

• BAKGRUNN OG ILLUSTRASJONER: Ett av disse forslagene blir det nye Regjeringskvartalet

Elegant sikkerhet

Parkanlegget i seg selv er også en form for sikringstiltak. Bymøbler, trær, vannspeil og kupert terreng er elementer kun de mest sikkerhetsinteresserte oppfatter som terrorforebygging. Men slike installasjoner blir brukt stadig oftere i så henseende, både i Norge og internasjonalt. Det skotske parlamentet, åpnet i 2004, trekkes gjerne frem som et elegant eksempel på nettopp hvordan parkbelter med forskjellige høyder kan gjøre viktige bygninger sikrere.

Jeg tviler på at Regjeringskvartalet i Oslo vil oppnå samme status. Til det er ikke hverken arkitekturen spesielt original eller byplangrepene geniale nok. Men i det minste bør man kunne forvente at sikkerhetstiltakene utformes med et minstemål av estetisk sans.

• Les mer: Terrortrusselen gjør at bare norske selskaper får forme regjeringskvartalet
• Andreas Slettholm om byutvikling: Oslo blir de fraflyttede praktbyggs by