Kan penger gis bort i sakte film? | Ola Storeng

Kjell Inge Røkke forsøkte lenge noe som er umulig: Å gi bort sitt forretningsimperium og likevel beholde det meste av kontrollen og inntektene.

Rikdom gir frihet, men skaper også dilemmaer.

Et berømt innlegg i denne debatten ble formulert i 1889 av den steinrike stålmagnaten Andrew Carnegie, i en artikkel med tittelen Gospel of Wealth.

– Jeg ville oppleve det som pinlig («disgrace») å dø som en rik mann, skrev han.

Carnegie mente at neste generasjon ofte ikke var skikket til å forvalte en formue på best mulig. Den burde gis bort til allmennyttige formål.

Det var et radikalt synspunkt, også den gangen. Særlig blant rike mennesker var det vanlig å mene at familieformuer som gikk i arv, var den beste måte å sikre ansvarlig forvaltning av midlene.

Slik er det nok i dag også.

Det er denne tradisjonen Kjell Inge Røkke langt på vei ser ut til å ville bryte med. Hans barn er følge Røkke selv bare tiltenkt en mindre del av formuen.

Røkkes gaver – og hans formue

Røkke sa i intervjuet med Aftenposten denne uken at han ønsker å gi bort det meste av formuen.

• Les intervjuet med Kjell Inge Røkke her. Han bygger nå et avansert forskningsfartøy som forskere kan disponere deler av året.

Spørsmålet er bare hva Røkke mener.

Det er enkelt å gi bort penger. Det blir vanskeligere hvis gaver gis med en form for forbehold.

Kjell Inge Røkke avslørte i 2009 at han hadde planlagt å gi bort den største delen av formuen, 80 prosent av aksjene i hans eierselskap TRG, til en stiftelse som skulle bære hans navn – The Røkke Family Foundation.

Men samtidig ville han selv beholde store deler av utbyttene fra sine selskaper.

Skattemyndighetene ga beskjed at om de i så fall fortsatt ville betrakte Røkke som den reelle eier av aksjene. Dermed ville også formuesskatten bli like stor som før.

Da var ikke Røkke lenger interessert.

• Skatten stoppet Røkke-gave. Han ville ha fått mesteparten av utbyttet frem til din død

Det umulige viste seg umulig

Inntrykket i 2009 var at Røkke ville gjøre flere ting samtidig: Han vil opprette en stiftelse som skulle dele ut penger til allmennyttige formål.

Samtidig ville Røkke selv sikre seg store løpende inntekter som gjorde at han kunne beholde stor handlefrihet som forretningsmann.

Skattemyndighetenes svar den gangen kunne leses som at Røkke lette etter kombiløsning som ikke finnes.

Gaveutdeling i sakte film

Hvordan skal Røkke da gi pengene han har tjent, tilbake til samfunnet?

Kjell Inge Røkkes har opprettet en raus stipendordning som skal gi norsk ungdom anledning til å ta master- og doktorgrad ved utvalgte, fremragende universitetet i utlandet. Han bygger nå et særdeles velutstyrt forskningsskip som skal stilles til disposisjon for forskere deler av året.

• Aker Scholarship skal dele ut Røkkes stipender. Gro Harlem Brundtland blir ett av styremedlemmene.

Han har tidligere også reist det noe vil kalle et monument over seg selv i Molde, Aker Stadion, også omtalt som «Røkke-løkka».

Summert over flere år blir det milliardbeløp av alt dette. Men vi nærmer oss ikke halvparten av Røkkes store formue, av Kapital anslått til 17 milliarder kroner.

Når Røkke sier at han vil gi mesteparten av det han tjent tilbake til samfunnet, tenker nok mange på et stort grep. Som å gi bort store deler av sitt forretningsimperium til en allmennyttig stiftelse.

Men vi vet det ikke. Røkkes plan kan kort og godt være å fortsette å dele ut formuen sin i sakte film.