Kommentar

Politikerne bruker for mye penger på vei og bane | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Med ny sentrumstunnel ligger det an til at Bislett kan få sin egen T-banestasjon. Foto: Norconsult/Ruter

At selv ikke tog- og T-banetunneler gjennom tjukkeste Oslo er lønnsomt for samfunnet, bør være en tankevekker for landets bevilgningskåte samferdselspolitikere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hadde det vært opp til Transportøkonomisk institutt, ville det ikke blitt bygget mye bane og vei her til lands. E18, Intercity-triangelet, høyhastighetstog, fergefri E39, til og med hele Oslopakke 3 – listen over prosjekter som instituttets forskere har vært kritiske til, er lang.

Og nå har instituttet og Dovre Group funnet ut at selv Oslo-regionens bebudede storprosjekt – bygging av nye T-bane- og jernbanetunneler med tilliggende transportsystemer i Oslo – ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

  • BAKGRUNNSSAKEN: Kollektivutbygging i Oslo er likevel ikke lønnsomt

Vanlig fenomen

Det var ergerlig for oss som mener dette er en god idé. De som kjemper for store investeringer andre steder, vil selvsagt bruke rapporten for alt den er verdt.

Så skal det sies at det som kalles «negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet» er regelen snarere enn unntaket for norske samferdselsprosjekter. Nasjonal Transportplan er nærmest en smørbrødliste over prosjekter som ut fra slike helhetlige betraktninger burde vært droppet.

Metoden i samfunnsøkonomiske analyser består i å tallfeste alle mulige fordeler og ulemper – klimaeffekter, om færre liv går tapt, antall sparte minutter i reisetid og så videre. Målet er å finne ut om prosjektet alt i alt koster mer enn det smaker.

Forbausende ofte ender det med tommelen ned. Fra Østfoldbanen til E8 i Troms: Regnestykket går ikke i pluss.

Fortrenger prislappen

Utredere og økonomer har derfor lurt på om det kan være noe galt med modellene. Og ganske riktig kan små justeringer gjøre store utslag på analysene, som når Transportøkonomisk institutt nå har nedjustert den teoretiske levetiden for Oslo-tunnelene.

Men det er for enkelt å skylde på beregningene når resultatet blir ubehagelig. Da fortrenger man et sentralt poeng: Samferdselsutbygging i Norge er veldig, veldig dyrt.

T-bane- og jernbanetunnel gjennom Oslo trengs og har åpenbare fordeler. Men prislappen på rundt 100 milliarder kroner er så enorm at det er vanskelig riktig å ta innover seg. Hvis for eksempel Arbeiderpartiet bestemte seg for å droppe dette ene prosjektet, hadde de kunnet slippe å øke skattene i det hele tatt de neste stortingsperiodene.

Nedskalering

Det er likevel ikke slik at planene i Oslo kan erklæres tåpelige etter denne rapporten, mens de er geniale dersom regnestykket så vidt hadde vippet over på plussiden. For eksempel utelates en hel del viktige effekter i regnestykkene, som byutviklingsmulighetene.

Men TØIs rapport er et godt argument for en justering og nedskalering av planene. Det som særlig trekker lønnsomheten ned, er de delene av prosjektet som kommer i tillegg til sentrale tunneler, som nytt togknutepunkt på Bryn, samt en massiv trikk- og bussatsing blant annet med trikk langs Ring 3 helt til Ryen.

Isolert sett kan de to sentrumstunnelene fortsatt anbefales, ut fra rapportens argumentasjon.

Nyttig for rasjonelle beslutninger

Poenget er at slike analyser ikke kan avfeies, selv om de må tolkes med klokskap. Spesielt nyttig er metoden for å rangere ulike prosjekter og løsninger opp mot hverandre, hvilket ideelt sett bør føre til at de som kommer best ut, prioriteres.

Lønnsomhetsberegningene er det beste verktøyet vi har for å besvare spørsmålet «er det rasjonelt å gjøre denne investeringen?».

Når svaret så ofte er nei, tegner det seg et bilde som er åpenbart for alle som ønsker å se: Det brukes totalt for mye penger på vei- og banebygging her til lands. Mange av de mest ulønnsomme prosjektene burde vært kuttet.

For selv om en ny veistrekning gjør at folk kommer litt fortere frem, er det ikke sikkert at milliardene for denne gevinsten skal prioriteres over andre gode formål. Hvis pengene i stedet kan brukes i helsevesenet for å redde liv eller sørge for flere gode leveår, bør de ikke heller gå dit?

At det går an å gjøre strammere prioriteringer på samferdselsfeltet, er i hvert fall åpenbart. Over tid har bevilgningene est kraftig ut – årets budsjett er tre ganger større enn da Stoltenberg 2-regjeringen tiltrådte. Nasjonal transportplan legger opp til at det skal bli enda mer i årene som kommer.

Egne interesser

Forklaringen på hvorfor samferdselsbudsjettet overøses med penger er at politikk sjelden drives frem av rasjonelle, teknokratiske betraktninger. Samferdselsfeltet er yndet for å sende hilsener hjem, for en mer konkret demonstrasjon av at hjemfylket prioriteres enn et stykke ny vei eller skinnegang, finnes knapt.

Vi har jo alle våre egne interesser, må vite. Undertegnede, en Oslo-borger som daglig bruker kollektivmidlene gjennom sentrum, er intet unntak. Så: Prinsipielt bør lønnsomhetsvurderinger tillegges mye større vekt. Og totalt bruker vi altfor mye penger på samferdsel.

Men å droppe de nye tunnelene gjennom Oslo? Nei, det skulle tatt seg ut.


Interessert i Oslo og byens utvikling? Her er noen saker du kanskje kommer til å like:

Les mer om

  1. Oslo
  2. Nasjonal Transportplan
  3. T-banen