Kronikk

Mitt helvete begynte den dagen jeg ble voldtatt av mamma

  • Kai Tell (psevdonym)
Barnehageansatte, lærere, helseansatte og naboer: Åpne øynene for hva gutten med de triste øynene har opplevd, skriver kronikkforfatteren. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Daglig mishandles gutter seksuelt i Norge. I tillegg har tusener av menn store plager de ikke tør sette ord på fordi det er så tabubelagt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det begynte en kveld da jeg nettopp var fylt tre år. Pappa satt nede i stuen og hørte på radio. Storebror hadde lagt seg på gutterommet. Mamma og jeg var alene.

Mamma lå i dobbeltsengen bortenfor meg, jeg i sengen inntil vinduet. Jeg var en leken og gladlynt gutt, og nå var jeg ikke trøtt! Derfor rettet jeg meg litt opp og tittet bort på mamma. Da så jeg at hun lå med hodet til side og stirret på meg, og at hun bare hadde på seg truse og en overdel. Dette så spennende ut. Mamma kunne ofte være litt hissig, men nå var det som øynene sa «Kom!»

Voldtatt 100 ganger

Slik begynte mitt helvete. Jeg ble voldtatt. Og fra den dagen hatet mamma meg med et vilt hat som hun prøvde å skjule for andre, men som varte ved til den dagen hun døde.

I løpet av de fire neste årene ble jeg voldtatt kanskje hundre ganger.

Hver gang skjedde det på samme måte: Om kvelden la mamma seg et par timer før pappa, for hun skulle i fjøset om morran. Hun listet seg opp og låste døren med en nøkkel som bare hun kjente til. Så la hun seg tilbake i sengen og så på meg.

Hun sa aldri jeg måtte komme, men jeg visste at om jeg ikke kom, så ville hun hate meg enda mer, eller hun truet meg på livet.

Og hun sa konsekvent at voldtekten var min skyld, jeg fristet henne. Jeg var en liten djevelunge.

Dagligstuen lå rett under soverommet. Mamma innbilte seg kanskje at pappa ikke hørte noe, men det gikk ikke lenge før han måtte ha fått en mistanke om hva som skjedde. En gang listet han seg opp trappen mens mamma holdt på. Vi hørte det, hørte de listende skrittene hans bortover gangen.

Hørte han sto nølende foran døren. Mamma gjorde seg klar til å legge hånden over munnen min. Jeg tror pappa bøyde seg, ville se inn gjennom nøkkelhullet. Men nøkkelen sto i.

Så listet han seg ned i dagligstuen igjen.

Om dette har jeg skrevet i boken Du skal ikke spille mester over meg! Og det gikk fra vondt til verre. For i stedet for å ta affære, ga pappa også meg skylden for voldtektene. Jeg tok fra ham kjerringa, sa han.

Også han begynte å voldta meg, men ikke så ofte som mamma.

I stedet ble han voldelig, han truet og skremte og ydmyket meg på det verste. Han tvang i meg alkohol. En gang tok han meg med i skogen for å skyte meg. Om det var for å skremme vettet av meg, eller om han virkelig tenkte å gjøre det, det vet jeg ikke.

Uansett skremte han livsskitten av meg.

Feighet eller umandighet

Når det gjelder traumer, har psykologstanden en traurig forhistorie. Judith Herman tar opp dette i den epokegjørende boken Trauma and Recovery . Riktignok skrev Freud tidlig en studie Zur Ätologie der Hysterie , der han referer til 18 pasienter, 12 kvinner og 6 menn, som ble seksuelt misbrukt som barn. Men ganske snart snudde han om og benektet at barn ble seksuelt misbruk.

Dette var lenge en rådende holdning blant psykologer. Når det gjelder krigstraumer, ble dette av psykologer sett på som feighet eller umandighet. Det var først vietnamveteranene som klarte å endre dette. Da ble diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse) skapt.

For jenter som ble seksuelt misbrukt, så skjedde det en endring med den nye kvinnebevegelsen. At også gutter blir seksuelt misbrukt, er nå en relativt etablert sannhet – i USA, men i Norge er det fullstendig tabubelagt.

Så sent som i 2002 skrev en av nestorene i norsk psykiatri, professor Einar Kringlen, at «når erindringer om seksuelle overgrep blir gjenvunnet etter lange perioder med amnesi, er det svært sannsynlig at disse minnene er falske.»

LES OGSÅ:

Les også

«Hei, jeg er en mann, og jeg er blitt sovevoldtatt»

Forekomst

Når det gjelder forekomsten av seksuell mishandling av gutter, er det foretatt mange undersøkelser i USA. Psykoterapeuten Richard B. Gartner tar dette opp i boken Betrayed as Boys. Han sammenfatter diverse undersøkelser på følgende måte: Anslagsvis en sjettedel (17 prosent) av alle menn rapporterer at de ble utsatt for upassende seksuell kontakt før de var 16 år.

I boken til psykologen Mic Hunter, The Sexually Abused Male , refererer han til syv undersøkelser om forekomsten av seksuelt misbruk av gutter. Andelen ligger mellom 2,5 og 17,3 prosent.

Professor Adrienne Crowder presenterer i boken Opening the Door forskningsresultater med en forekomst på mellom 13 og 15 prosent. I en undersøkelse offentliggjort i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2012, var andelen som ble utsatt for seksuelt krenkende adferd før fylte 16 år 12 prosent blant gutter – og 24,3 prosent blant jenter.

Et spørsmål om å overleve

Tidligere het det seksuelt misbrukte, nå er det internasjonal enighet om å bruke betegnelse overlevende. For meg var det dette det dreide seg om i fire år: å overleve. Virkningene av seksuell mishandling er livstruende.

I en undersøkelse som nevnte Judith Herman refererer til, sier mellom 50 og 60 prosent av innlagte psykiatriske pasienter at de ble misbrukt seksuelt som barn. Av akuttpasienter sa 70 prosent at de var blitt misbrukt.

Selvskading og selvmord er vanlig. Selv forsøkte jeg selvmord to ganger.

En dansk undersøkelse viste at bare 42 prosent av seksuelt misbrukte hadde jobb. Jeg kan selv berette om perioder av overveldende angst og depresjoner, store problemer med å vise og ta imot kjærlighet, følelse av skam, skyld, mindreverdighet osv. I perioder var jeg psykotisk.

Seksuelt misbruk er trolig årsaken til de fleste alvorlige psykiske lidelsene.

Hver dag mishandles gutter seksuelt i Norge! I tillegg går det titusener av menn rundt med store plager de ikke tør sette ord på fordi det er så tabubelagt. Tilbudet fra samfunnet kommer ikke til å bli bedre så lenge ikke menn tør ta opp sine plager. Nå må dette tema reises i Norge. Hvor godt et samfunn er, kan måles etter hvordan samfunnet behandler de mest sårbare.

Derfor sier jeg til barnehageansatte, lærere, helseansatte og naboer:

Åpne øynene for hva gutten med de triste øynene har opplevd.

Og derfor sier jeg til menn som har opplevd å ha blitt mishandlet, eller som merker at det er noe i livet deres som gir angst og som skurrer: Snakk med kona eller kjæresten eller en venn, gå til fastlegen og fortell hvordan du har det.

Forlang å få behandling.

Alle menn fortjener et bedre liv enn det det seksuelle misbruket ga dem! Overgriperne fortjener ikke å ødelegge livet ditt!

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les også

  1. «Klarer politiet å håndtere voldtekt og overgrep mot gutter og menn?»

  2. «Menn som utsettes for seksuelle overgrep risikerer bøter og latterliggjøring»

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Kronikk
  3. Overgrep
  4. Psykiatri
  5. Psykisk helsevern
  6. Voldtekt