Kronikk

Robotpolitikk, takk! | Marte Gerhardsen

  • Marte Gerhardsen

56431429.jpg

Roboter og det digitale skiftet kommer til å ta over en av tre norske jobber innen 13 år. Dersom det skal gå bra, trenger vi god politikk. I dag har vi ingen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

3D-printere kan i dag lage de fleste forbruksvarer, snart kan de printe levende organer.

Det betyr blant annet at oppgaver som før kunne løses best i markeder med billig arbeidskraft, plutselig kan gjøres hvor som helst. Kunstig intelligens kan mye – ofte bedre enn mennesker. Roboter kan ta inn og fortolke adskillig større mengder informasjon enn et menneske, og lærer stadig mer.

Førerløse biler og legeløse sykehus (nesten)

Marte Gerhardsen Jan T. Espedal

Det tok bare 6 år fra to forskere slo fast at det ville være umulig med førerløse biler, til Google lanserte nettopp dette.Nå erstattes dessuten ikke bare jobbene til gutta på gulvet, men også arbeidsoppgaver til folk med lange utdanninger av maskiner. Dr. Watson er ikke lenger kompisen til Sherlock Holmes. IBMs robot Dr Watson er antakelig verdens beste kreftdiagnostiker. Hva skal man med jusstudenter som har lest hundrevis av dommer, når en liten datamaskin gjør jobben tusen ganger raskere – og bedre?

Ny teknologi kommer til å snu opp-ned på globale verdikjeder og handelsstrømmer og endre arbeidsmarkedet vårt fundamentalt. Men som den svenske økonomen Stefan Fölster understreker i sin siste bok: Hvordan det digitale samfunnet blir er opp til oss. Det vi vet er at jo større teknologiske endringer, dess større oppgaver blir det for politikken.

Mange er med god grunn engstelige

Denne uken inviterer NHO til sin berømte årskonferanse. Tema er det nye arbeidslivet.

Vi snakker om de største endringene i arbeidslivet siden den industrielle revolusjonen. Delingsøkonomi, roboter, kunstig intelligens, en digitalisering de fleste av oss foreløpig ikke mer enn så vidt aner rekkevidden av. Mange er engstelige, og med god grunn. Mulighetene er enorme, særlig for et land som Norge. Men forblir politikken like avventende som den har vært til nå, da kan de engstelige få mest rett.

Den politiske oppgaven handler om å sørge for at det digitale skiftet gjør samfunnet vårt bedre.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og den kommer uansett hva vi velger å gjøre. Det er i det store og det hele bra.

Digitalisering og automatisering av jobber og oppgaver i arbeidslivet har— og vil gi betydelige effektiviseringsgevinster. Ny teknologi har gjennom de siste hundre årene økt vår livskvalitet gjennom høyere inntekter, bedre helse og mindre hardt og skadelig fysisk arbeid. Teknologi gir også muligheter vi ikke engang ante at vi ønsket oss før vi har dem. Og den lar seg ikke stoppe.

  • Trenger du påfyll og ny kunnskap om teknologi og arbeidsliv? Aftenposten arrangerer konferanse 27. januar. Les mer her.

Men teknologi kan og må reguleres og brukes til felles beste

Teknologien må brukes til:

  • bedre klimavennlige transportløsninger
  • til bærekraftig industri med gode arbeidsplasser over hele landet
  • og ikke minst: til god helse og omsorg med færre feildiagnoser, bedre oppfølging av den enkelte og flere som kan leve godt i sine hjem lengre ut i alderdommen.
    Alt dette er mulig.

Uten politikk kan den nye teknologien ta samfunnet vårt i feil retning: Økt ulikhet, mer ustabilitet og usikkerhet både for den enkelte og for nye former for terror og krigføring. Den politiske oppgaven handler om å sørge for at det digitale skiftet gjør samfunnet vårt bedre. Det skjer ikke av seg selv.

Norske myndigheter mangler en gjennomtenkt strategi for hvordan vi som samfunn skal møte de digitale omveltningene. Den planen går langt utover moderniseringsdepartementet mandat, og krever tydelige mål for helse, omsorg, utdanning, transport og næring. Tankesmien Agenda skriver om hva som må til i et nytt notat.

Gode mål er avgjørende

For det første må vi utnytte mulighetene teknologien gir. Det gjelder i offentlig sektor, og for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Vi kan få mer effektive offentlige tjenester av høyere kvalitet innen helse, omsorg og utdanning. Teknologien gir store muligheter for norsk industrivirksomhet med høyt kvalifisert arbeidskraft.

Men teknologien er bare et redskap. Uten gode mål får vi ikke størst effekt der vi trenger det mest.

Industri, helse- og omsorg og klima er tre områder der behovene for nye løsninger øker. Da må vi evne å koble behov og muligheter på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. Vi har gode forutsetninger for å lykkes med det digitale skiftet i Norge. Vi er verdensledende i å ta i bruk ny teknologi. En viktig grunn til det, er at vi har en sammenpresset lønnsstruktur med relativt dyr ufaglært arbeidskraft. Det gir bedriftene sterke insentiver til å ta i bruk teknologi.

  • Flere eldre vil kunne klare mer selv, og få det bedre.
  • Flere kronisk syke vil kunne overvåke og følge opp egen helse, og dermed holde seg friskere.
  • Færre trenger å dø av feildiagnoser, flere sykdommer kan oppdages og behandles tidligere.
  • Utslippsfrie transportløsninger og gode delingsløsninger kan gjøre transport både renere og mer effektiv.
  • Investeringer i kunnskap og infrastruktur sammen med målrettet næringspolitikk kan legge grunnlaget for ny norsk industri.
    Mulighetene er nesten ubegrenset, men det vil ikke skje uten riktige politiske prioriteringer.

Til glede for flest mulig

For det andre må vi sørge for at fordelene ved digitaliseringen kommer flest mulig til gode. Vi må begrense de potensielle negative konsekvensene som for eksempel økt ledighet og økonomisk ulikhet, som kan bli effekten av disse store endringene dersom vi ikke handler. Et samfunn der færre jobber, er ikke bare dårlig økonomi, det er også dårlig sosial og helsepolitikk.

Vi må sørge for at flest mulig av oss tilegner oss rett kompetanse for framtida.

Teknologi er i seg selv ikke saliggjørende i skolen, men kan gjøre underverker om den brukes riktig. Og politikken må sørge for at arbeidstakerrettigheter bevares, dersom tilknytningen til det organiserte arbeidslivet blir svakere.

Det er avgjørende for vår velstand at vi viderefører den norske modellen, med lav ulikhet og høy tillit. Den modellen har gjort oss omstillingsdyktige og vekstkraftige – og er grunnlaget for det gode samfunnet vi lever i. Lar vi ulikhetene øke, vil det gjøre at vi står dårligere rustet.

Politikkens jobb er å maksimere gevinstene og minimere ulempene av det digitale skiftet. Robotene kan gjøre samfunnet vårt mye bedre – eller mye verre. Mellom de to alternativene står god politikk. Det gode digitale samfunnet kommer ikke av seg selv.

Twitter: @martegerhardsen


Aftenposten skriver om fremtiden for norsk næringsliv i forbindelse medNHOs årskonferanse :

Kommentator Ola Storvik spør hvem som skal være redd for robotene og skriver:

  1. Les også

    Norge kan være bedre forberedt på teknologisk revolusjon enn mange tror

  • Fallende oljepriser og automatisering av arbeidsoppgaver vil føre til tapte arbeidsplasser, men også gi nye vekstmuligheter i Norge. Seks områder Norge bør satse på
  • NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener nordmenn har vært i komfortsonen for lenge: «Norge er ikke flinkest i klassen»
    Ny podkast: I Debattert snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens største debatter. Siste episode: Sandvik vil ha Kristin Clemet som kulturminister. Og Nils August Andresen kommer på besøk for å snakke om Den andre Facebookhøgrekrigen.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Teknologi
  3. Digitalisering
  4. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Fem områder av livet som endres av kunstig intelligens

  2. KRONIKK

    Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

  3. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  4. KRONIKK

    Advarer mot fremtidens Frankenstein-monster: Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral

  5. KULTUR

    Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd

  6. VITEN

    Skal vi kontrollere maskinene, eller skal maskinene kontrollere oss?