Kronikk: Hvordan har du det egentlig på internett i dag?

  • Elisabeth Staksrud
I de digitale rommene kan barna oppleve nederlaget ved at noen sprer løgner om dem, at ingen «liker» det nye bildet eller statusoppdateringen de har postet, eller hvor de får alt fra spydige kommentarer til i verste fall drapstrusler, skriver kronikkforfatteren.

Av alle de mange nettrisikoer barn og unge kan oppleve, er det én risiko som i størst grad leder til potensiell og muligens langvarig skade. Det er digital mobbing og trakassering.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Forrige uke gikk startskuddet for Manifest mot mobbings kampanje «Voksne skaper vennskap – på nett». Målet for kampanjen er å få flere voksne til å engasjere seg i barnas liv på nett og fremme digitale vennskap. Et viktig budskap—men hvordan skal man gjøre det?

Forskning fra det internasjonale EU Kids Online-prosjektet viser at norske barn og foreldre allerede er gode til det meste på nettet: Barna har best tilgang til internett, de starter tidligst, bruker det mest, har de mest engasjerte lærerne, de har de foreldrene som snakker mest med dem om nettbruk, og de er barn med mange digitale ferdigheter — for å nevne noe.

Men norske foreldres interesse for barnas aktiviteter er, som ellers, størst når det gjelder tradisjonelle fritidsaktiviteter som sport, speider og ballett, og liten når det gjelder dataspill og digitale vennskap.

Vi spør gjerne om hvordan det har gått på skolen eller fotballtrening. Men vet vi hvordan det har gått på nettet i dag?

Les også:

Les også

Foreldre dannet gruppe mot mobbing

Digitale venner

De fleste norske barn bruker mye tid på nettet (i snitt 100 minutter på en hverdag for 9–11-åringene).

Mye av denne tiden brukes sammen med venner, både dem de kjenner «offline» og dem de har blitt kjent med via nettet. Dette gir positive opplevelser hvor barna deler aktiviteter, informasjon, tanker, følelser, bilder, frustrasjoner og gleder og får oppmuntrende kommentarer, heiarop, «likes» og digitale klemmer og hjerter tilbake.

Digitale venner er venner som ofte viser at de bryr seg. Digitale venner kan være med over alt. Man har dem i lomma, bare et klikk unna, selv når mamma insisterer på at du må være med på hytta hele helgen. Digitale venner er kanskje ikke alltid som «vanlige» venner, men de er ikke nødvendigvis dårligere.

Ingeborg Senneset kommenterer:

Les også

«For tyve år siden mobbet vi med penn og papir. Det var stygt»

Mobbing «i farta»

Men det er også i de digitale rommene barna kan oppleve nederlaget ved at noen sprer løgner om dem, at ingen «liker» det nye bildet eller statusoppdateringen de har postet, eller hvor de får alt fra spydige kommentarer til i verste fall drapstrusler.

Det er mobbing «i farta», mobbing som er svært synlig for jevnaldrende, men ikke fullt så synlig for voksne. Derfor glemmer vi ofte at barna våre kan ha andre opplevelser og andre sosiale relasjoner enn de vi kan observere i skolegården eller på lekeplassen. Venner i klasserommet, dødsfiender på nett.

Skolemiljøet er viktig. De fleste barn og ungdom som blir digitalt mobbet eller trakassert blir det av noen fra eget skolemiljø. Men skolen, som i så mange andre tilfeller, er også avhengig av innsats fra andre. Ikke bare fra foreldre og fra skolemyndigheter, men også fra barna selv. De må selv være med å ta ansvar for det sosiale klimaet på internett og i mobilkommunikasjon.

Men først må vi fortelle dem hva vi forventer og hvordan man gjør dette: Kort sagt – lære dem digital folkeskikk.

Les også:

Les også

Mobbing og utestenging mellom jenter har blitt verre

Ni tips

Så – hva skal vi gjøre?

Heldigvis er det flere relativt enkle, praktiske grep skolen, lærere, foreldre og andre voksne kan ta for å forebygge digital mobbing.

Dette handler ikke om tekniske løsninger, men om det vi voksne allerede er gode på: Tilstedeværelse, «se» barna, og ikke minst formidling av klare forventninger, kunnskap, regler og normer.

Her er noen av de viktigste tipsene for at vi som er voksne kan fremme digitale vennskap og god kommunikasjon på nettet:

  • Ha et positivt utgangspunkt til internett og erkjenne at det er en viktig del av barn og unges liv, ikke bare en læringsplattform eller tidstyv.
  • Etablere klare, konkrete regler for hvordan barna skal oppføre seg på internett og fortelle om konsekvensene av brudd på reglene på en forståelig måte.
  • Lære barn og unge digital folkeskikk og ha en tydelig forventning til oppførsel på nett.
  • Vise at vi er tilstede også etter at situasjoner har oppstått, og være forberedt på at det barna forteller kan være verre enn det vi tror.
  • Ta alle signaler om mobbing og trakassering på internett, mobil og «i virkeligheten» på alvor.
  • Hjelpe både den som er mobbet og den som mobber. Begge har behov for støtte.
  • Ta et kritisk blikk på oss selv og hvordan vi oppfører oss på nettet. Legger du ut bilder av andre (barna dine?) uten å be om lov først? Hvilken tone bruker du når du kommenterer på nettaviser og i sosiale medier? Hvordan omtaler du andre — på nett og utenfor?
  • Akseptere at ingen barn er englebarn (heller ikke våre egne)! Det er gjennomgående i undersøkelser at mange foreldre oppgir at barnet deres blir mobbet på nett. Samtidig er det nesten ingen som oppgir at deres barn selv har mobbet noen andre.
  • Snakke med barn og unge! Like naturlig som vi stiller spørsmålet «hvordan har det gått på skolen i dag», bør vi følge opp med et: «… og hvordan har du det på internett?» Når dialogen er etablert, er sjansen for å at de snakker med deg om det som er vondt og vanskelig og det som er interessant og morsomt, mye større.
    Av alle de mange nettrisikoer barn og unge kan oppleve, er det én risiko som forskningen viser at i størst grad leder til potensiell og muligens langvarig skade. Det er digital mobbing og trakassering.

Å være med og skape vennskap på nett er rett og slett å være med på å lage en bedre fremtid for både dine og naboens barn.

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.