Kronikk

Norges innsats har skadet Syrias befolkning. Dette har svekket kampen mot IS | Andresen, Baban og Folkvord

  • Johan Petter Andresen, Solidaritet med Kurdistan, Sara Baban, scenekunstner og Erling Folkvord, Solidaritet med Kurdistan

Den norske regjering påstår at den prioriterer å hjelpe flyktningene «der de er». Da er det merkelig at Norge ikke hjelper hjemvendte flyktninger i det krigsødelagte Raqqa eller i denne assyriske landsbyen , skriver kronikkforfatterne. Foto: Erling Folkvord

Norge er på feil kurs i Syria.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Nord-Syria har vi i tre uker møtt arabiske og kurdiske ledere i byer og landsbyer som Syrias demokratiske styrker (SDF) har befridd fra Islamsk stat (IS). Dette ga ny kunnskap om kampen mot IS, gjenoppbyggingsarbeidet og utenlandske aktører.

Norges bidrag

Regjeringen sier at Norge har bidratt militært i kampen mot IS ved å sende norske soldater til en leir ved grensen mellom Syria og Jordan. Regjeringen har hverken sagt noe om kostnadene eller om tiltakets effektivitet i kampen mot IS.

Johan Petter Andresen

Vi antar at direkte hjelp til SDF ville hatt større virkning. De var lenge de eneste som tok opp kampen mot IS på bakken. Samtidig er de en sekulær og kvinnefrigjørende kraft. SDF har ønsket og ønsker fortsatt humanitær støtte fra Norge.

  • Les den rystende beretningen fra Aftenpostens reportere: I fire år er Sherihan (18) blitt solgt som sexslave til stadig nye IS-terrorister

Nå er den norske styrken demobilisert. Kampen mot IS fortsetter. I Kobanê – en by på størrelse med Bodø – har mer enn 1200 familier mistet en eller flere av sine i denne krigen. Ved IS' tidligere hovedstad Raqqa falt også mange. Vi så ødeleggelsene i begge byene like etter frigjøringen. Uten en løsning av den krigsskapte sosiale og økonomiske krisen, vil IS og lignende grupper få nytt rekrutteringsgrunnlag.

Sara Baban Foto: Frederic Boudin

Ødeleggelser og gjenoppbygging

Syria er som en mosaikk, både religiøst og kulturelt. Byene vi besøkte, har bygd opp nye styringsorganer. Arabere, armenere, kurdere, turkmenere og andre deltar på like fot.

I Raqqa hadde vi samtaler med Leyla Mustafa, den ene medlederen for Raqqas sivile råd. Vervet tilsvarer omtrent å være ordfører i Norge, med den forskjellen at det er delt mellom en kvinne og en mann. Vi møtte også Ibrahim Rasheed, nestleder i Gjenoppbyggingsetaten.

På frigjøringsmarkeringen i Raqqa i oktober 2017 så vi en ødelagt, minelagt og folketom by. I mai 2018 gjenstår fortsatt 30 prosent av mineryddingen. Likevel strømmer byens befolkning tilbake til de trygge områdene. De er i gang med gjenoppbyggingen av sine ødelagte hjem og virksomheter.

Det finnes litt bygningsmaterialer, noen lastebiler og gravemaskiner, men det de har, er som dråper i opprørt hav.

Erling Folkvord Foto: Rolf Øhman

Flyktningene vender tilbake

Før krigen var folketallet anslått til 300.000. Leyla Mustafa anslo i midten av mai at det da var 150.000 til 155.000. Nye tusener kommer hver uke. Hun svarte diplomatisk da vi spurte om byen får god hjelp fra utlandet. De får noe hjelp, men svært lite om en ser det i forhold til behovet eller summene USA-koalisjonen brukte på å bombe byen.

Raqqa har gitt 43 ikke-statlige hjelpeorganisasjoner lisens til å virke i byen. I samtalen med den ansvarlige for samordningen spurte vi etter norske aktører. Han kom ikke på noen.

I Raqqa strømmer befolkningen tilbake og er i gang med gjenoppbyggingen, men behovet for hjelp er stort. Foto: Erling Folkvord

USA har opprettet sin egen Reconstruction committee i Raqqa. De som jobber der, tjener det tredobbelte av dem som gjør samme jobb for kommunen. Dermed mister kommunen gode fagfolk. Her bør ikke Norge følge USAs eksempel.

Norge bidro med soldater noen mil unna Raqqa. Der ble det svidd av millioner som kunne ha blitt brukt til flyktninger «der de er».

Den norske staten og norske bedrifter har store inntekter fra våpensalg til krigførende stater i Midtøsten.

Enkel transport til Raqqa

Det har vært argumentert med at det er vanskelig å få inn hjelp til Nord-Syria. Dette har alltid vært mulig, om enn med begrensninger. I Manbij fikk vi beskrevet varehandelen med Tyrkia via Jarablus. Handelen er enda større mellom Nord-Syria og Assads landsdel. Vi så kilometervis med tankbiler, fulle av råolje nordfra og med raffinerte produkter på returen.

Transport fra Nord-Irak til Nord-Syria er nå aller enklest. Vi så trailerlass etter trailerlass passere broene over Tigris. En grensefunksjonær på syrisk side sa at det nå er tilnærmet fri ferdsel for varetransport over grensen.

Det trengs bare at den norske regjering bestemmer seg for å hjelpe Raqqa og det øvrige Nord-Syria.

Og så gjør avtaler med myndighetene på begge sider av grensen. De er lett tilgjengelige.

Norge bidro med soldater noen mil unna Raqqa. Der ble det svidd av millioner som kunne ha blitt brukt til flyktninger «der de er», skriver kronikkforfatterne. Foto: Erling Folkvord

Hvorfor ikke hjelpe «der de er»?

Regjeringen påstår at den prioriterer å hjelpe flyktningene «der de er» i stedet for å ta dem til Norge. Da er det merkelig at Norge ikke hjelper hjemvendte flyktninger i det frigjorte, men krigsødelagte Raqqa.

Norges daværende regjering vedtok i 2012 at Syrias Nasjonalråd er de rette representanter for den syriske befolkningen. Den frie syriske hæren (FSA) ble da betraktet som Nasjonalrådets militære styrker. Norges standpunkt var og er politisk støtte til grupper som kjemper mot Assad.

Foto: Shutterstock /NTB scanpix

Syrias demokratiske styrker, som frigjorde Raqqa, har derimot ikke deltatt i borgerkrigen. De har hverken støttet Assad, jihadistene eller andre tyrkisk-støttede opprørere. Tyrkia bruker nå jihadister som okkupasjonsstyrker i Afrin, men under navnet Den frie syriske hæren (FSA).

Sivile som har opplevd disse gruppene på nært hold, understreket at det ikke er klare skiller mellom dem. – De skifter uniform og er Al Nusra den ene dagen og IS eller FSA den neste. Slik oppsummerte en assyrisk kvinne i Shaddadi.

Okkupasjon og nasjonal suverenitet

Nato-landet Tyrkia okkuperte i august 2016 en del av Syria som er på størrelse med Vestfold. USA ga flystøtte, mens Russland og Iran ga stille aksept. I oktober 2017, og etter avtale med Russland og Iran, plasserte Tyrkia egne styrker lengst nord i Idlib-provinsen. I januar 2018 invaderte Tyrkia Afrin, et område som ikke hadde deltatt i borgerkrigen. Russland ga Tyrkia lov til å sende bombefly inn i syrisk luftrom.

Russland bidrar nå til demografiske endringer som Tyrkia ønsker. Dette «ordnes» ved å transportere titusenvis av jihadister og deres familier fra blant annet Øst-Ghouta til Idlib og til områder som Tyrkia okkuperer.

Norge har gjort stor skade for syrerne

Prinsippet om nasjonal suverenitet er viktig for et lite land som Norge. Hvordan kan Norge fordømme Russlands annektering av Krim, men tie når Tyrkia okkuperer deler av Syria?

Kort oppsummert: Norges innsats og Norges unnlatelser i Syria har gjort stor skade for landets befolkning. Dette har svekket kampen mot IS.

Regjeringen kan nå sikre en seriøs norsk innsats i gjenoppbyggingen. Å samarbeide med Raqqas sivile råd er enkelt. USA gjør det allerede. Rask gjenoppbygging vil svekke rekrutteringsmulighetene for IS og andre jihadister, noe Norge selv er tjent med.

Hvis Regjeringen vil hjelpe flyktningene «der de er».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria
  4. Tyrkia
  5. Raqqa
  6. Norge
  7. Midtøsten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Livredde flyktninger prøver å stikke av i Nord-Syria. De er ofre for en plan som ble lagt da borgerkrigen startet.

  2. VERDEN

    Khaled mistet noe av det kjæreste han hadde i Raqqa. Nå er han og tusener andre tilbake.

  3. VERDEN

    Presidentens dristige plan har sendt én million sivile på flukt. Situasjonen i Syria omtales nå som verre enn på lenge.

  4. NYHETSANALYSE

    80.000 flykter fra Russlands bomber. Slik er Putin og Erdogans spill.

  5. VERDEN

    FN: Over 100.000 sover ute i Syria

  6. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: De omtaler hverandre som «kjære venner». Nå settes forholdet på prøve.