Kronikk

Abort: Ultralyd er ikke nok for å bestemme fosterets alder

  • Cathrine Ebbing
  • Synnøve Lian Johnsen
  • Jørg Kessler
  • Torvid Kiserud

For å kunne gi korrekt behandling i alle stadier av svangerskapet, er det imidlertid helt avgjørende at fosterets alder er bestemt så presist som mulig, skriver kronikkforfatterne. Foto: Roald, Berit

Å angi riktig alder på et foster kan handle om liv eller død. Derfor bør alle tilgjengelige kilder brukes – ikke bare ultralyd, slik vanlig praksis er i dag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helse— og omsorgsdepartementet ønsker en veldefinert øvre abortgrense, og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvilken metode som er best egnet til å vurdere svangerskapets lengde og termin. Da må svangerskapsalderen fastsettes så nøyaktig som mulig.

En skulle tro at moderne teknikk og vitenskap ville greie den saken, men så enkelt er det ikke.

Noen fagmiljøer i Norge ønsker rutine-ultralyd som eneste metode og overser naturlig variasjon og virkelighetens allsidighet.

Vi håper helsemyndighetene ikke hører på slike forenklinger.

Kan endre fosterets alder

Når en kvinne kommer til rutine-ultralyd og får påvist et foster som er mindre enn forventet, kan hun få beskjed om at svangerskapet er kommet kortere enn hun har antatt.

Kronikkforfatterne, fra venstre: Synnøve Lian Johnsen, Jørg Kessler, Torvid Kiserud, Cathrine Ebbing. Foto: NN

Dersom denne kvinnen ble gravid ved hjelp av prøverørsmetoden og derfor kjenner nøyaktig befruktningsdag, kan hun likevel oppleve at lege og jordmor fastholder at svangerskapet er kommet kortere og setter hennes termin tilsvarende lenger ut i kalenderen.Det er korrekt at hun har større sannsynlighet for å føde senere enn antatt, men det er åpenbart feil å gjøre fosteret yngre enn det i virkeligheten er. Dette skjer imidlertid hver dag i Norge. Og det skjer også med svangerskap der påvisning av eggløsning, en sikker og regelmessig siste menstruasjon eller tidlig graviditetstest og ultralyd før 12. uke taler for noe annet enn det som rutineultralyd-undersøkelsen beregner.

Overser naturlig variasjon

Ved utelukkende å legge til grunn fosterets størrelse ved uke 17–20 som mål på dets alder, neglisjerer vi naturlig variasjon. Allerede ved uke 18 er det en betydelig variasjon i størrelse og veksthastighet mellom fostre. Og variasjonen overføres til usikkerhet i alder dersom det er fosterets størrelse på et gitt tidspunkt som skal bestemme alderen. Når ellers i livet gjør vi det?

Ultralyd er altså mer presis til å bestemme alder før 12 uker enn ved rutine-ultralyd i uke 17–20

Vi kan selvsagt anslå tenåringens alder ut fra hennes størrelse, men vi vet samtidig at det blir et usikkert anslag. Variasjon i størrelse og vekst finnes også hos fosteret, og den øker fra de tidligste stadiene til et forbløffende spenn fra 2,5 til 5 kg ved fødsel.

Dersom man er tvunget til å bruke fosterets størrelse ved et gitt tidspunkt som uttrykk for alder, bør dette skje så tidlig som mulig i svangerskapet, fordi den biologiske variasjonen øker med fosterets alder. Ultralyd er altså mer presis til å bestemme alder før 12 uker enn ved rutine-ultralyd i uke 17–20. På mange sykehus i Norge tar man ikke konsekvensen av dette.

Norge er alene om sin praksis

Norsk gynekologisk forening har i Veileder i fødselshjelp anbefalt at aldersbestemmelsen som er gjort først i svangerskapet, ikke blir endret på bakgrunn av senere målinger. Her anbefales også at svangerskapsalderen bestemmes ut fra befruktningstidspunkt, ved nøyaktig kjennskap til dette.

Disse anbefalingene er i tråd med internasjonale, evidensbaserte retningslinjer. Men i Norge er det en utbredt praksis å bruke rutine-ultralyd som eneste grunnlag for aldersbestemmelsen. Det kan ha betydelige konsekvenser for diagnostikk og behandling, både ved nedre grense for levedyktighet, tid for lungemodningssprøyte og ved overtidighet.

Riktig fosteralder handler i de vanskelige tilfellene om liv eller død

Riktig fosteralder handler i de vanskelige tilfellene om liv eller død. Vi vil forvente at all tilgjengelig informasjon tas i bruk for å komme frem til den sikreste eller mest sannsynlige alderen for fosteret, og det kan ikke være basert på rutineultralyd alene.

Ulike ultralydmetoder

Myndighetene vurderer også forskjellige ultralydmetoder for å datere svangerskapet med tanke på en enhetlig praksis i Norge. Det finnes en rekke internasjonale metoder for dette, og de ultralydmaskinene vi benytter, har ofte flere av dem tilgjengelig.

I svangerskapets første tre måneder (trimester) måles fosterets størrelse fra hodet til baken, slik at man får frem CRL (crown-rump length). Foto: NN

Fokuset i den offentlige debatten har vært på to norske metoder som egentlig er utarbeidet for forskjellige formål. Den ene er i prinsippet utarbeidet for å beregne termin, dvs. fødselstidspunktet. Den andre er etablert med den hensikt å bestemme alder på svangerskapet.Den gravide vil naturlig være opptatt av termindatoen, men da kan det være nyttig å vite at bare 4 prosent føder på den beregnede datoen. For å kunne gi korrekt behandling i alle stadier av svangerskapet, er det imidlertid helt avgjørende at fosterets alder er bestemt så presist som mulig.

Fosterets alder bør også være grunnlaget når myndighetene setter en grense for svangerskapsavbrudd.

Til det vil vi gjerne få bruke den best dokumenterte aldersbestemmelsen ved hjelp av ultralyd, i tillegg til all annen informasjon som kan øke presisjon og pålitelighet.

Ved ultralydundersøkelsen er det flere mulige strukturer vi kan måle for å gjøre en aldersbestemmelse (fostersekk, embryonal sittehøyde, hodeomkrets, hodediameter og lårbenslengde).

Vi kan vanskelig se for oss at helsemyndighetene vil kunne peke ut prioriterte målemetoder for alle de forskjellige fostertilstandene i de ulike stadiene i svangerskapet.

Bør gå bredt ut

Helsemyndighetene legger nå opp til en skarp abortgrense på 21 uker og seks dager. Derfor bør de gå tilsvarende bredt ut i sine anbefalinger for å sikre at all relevant informasjon brukes til å bestemme fosterets alder.

I moderne medisin tilstreber man tilpasset og individualisert behandling. Dette må også gjelde fostre og abortgrenser.

Samtlige av kronikkforfatterne er tilknyttet Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus

Helseminister Bent Høie har denne uken debattert abortloven med jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen. Les innleggene her:

Innlegget som startet debatten:

Les også

«Abortkampen er ikke over»

Bent Høies svar på kritikken:

Les også

«Et stort flertall støtter forslaget om å presisere yttergrensen for abort»

Marthinussen svarer Høie:

Les også

Bent Høie jukser med jusen i debatten om abort

Mer om abort og abortlov:

Allmennleger og gynekologer om senaborter:

Les også

Ønsker ikke lenger 22-ukers grense for abort

Helseministeren presiserer øvre abortgrense:

Les også

Høie: Voldtekt er ikke grunn nok til abort etter uke 22

Bent Høie ville endre abortloven i 2013:

Les også

- Dagens abortlov er diskriminerende

En far skriver:

Les også

«Det finnes gode grunner til å velge abort, men at barnet ikke vil få et godt liv fordi det har Downs syndrom er ikke en av dem

Ikke gå glipp av debattene: Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Abort
  3. Senabort

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det er på tide å innføre ultralyd i uke 12

  2. NORGE

    Data fra 56.000 gravide: Syv av ti valgte å fortsette svangerskapet etter funn av sykdom og avvik hos fosteret

  3. KRONIKK

    Vår rett til å bestemme over egne liv er ikke ubegrenset

  4. DEBATT

    Vi fjerner retten til selvbestemt fosterreduksjon

  5. A-MAGASINET

    «Om det var hjertefeilen eller Downs syndrom jeg var mest redd for, vet jeg ikke»

  6. FORELDRELIV

    Valg 2017: Dette er partienes familiepolitikk