Kronikk

Dårlig samarbeid mellom hjelperne skader barnevernsbarn | Heidi Svendsen Tessand

  • Heidi Svendsen Tessand
    Heidi Svendsen Tessand
    Psykologspesialist/prosjektleder Stillasbyggerne, Ahus

Vi sparer mye penger og lidelse på ikke å sitte på kontoret og vente på at de som helst unngår venterom og dressjakker, skal dukke opp til avtalt tid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsminister Erna Solberg ønsket i nyttårstalen flere suksesshistorier fra barnevernet. Da må vi som er offentlige hjelpere, skjerpe samarbeidet.

«Simen» var yngst av fire søsken. Da barneverntjenesten hentet dem, var de nakne. Det var avføring på gulvet. Foreldrene hadde stukket av. «Simen» var to år og hadde brennmerker på kroppen. Han lagde ingen lyder. Det var tryggest sånn.

Som fjerdeklassing plaget han dyr. Da han begynte på ungdomsskolen, solgte han narkotika. Etter flere fosterhjem havnet han til slutt på en institusjon. Sint og uten tillit til voksne. 15 år og ferdig med livet.

Da vi leste barnevernmappen, så vi at han hadde hatt mange saksbehandlere, psykologer og andre hjelpere, men de var sjelden enige. «Simen» ga opp. Historien om «Simen» er sann, men anonymisert.

Heidi Svendsen Tessand

Offentlig systemsvikt

Min erfaring er at de som trenger det mest, får dårligst hjelp. Veilederne for hjelpetiltak passer best for avgrensede problemer. Barn som «Simen» har ikke ett avgrenset problem. De fleste av «statens barn» som bor på institusjoner, har psykiske problemer i tillegg til massive historier preget av vanskjøtsel og traumatiske opplevelser.

Mange roper om mer ressurser, men få snakker om elefanten i rommet: Rapporter viser at samarbeid mellom hjelperne ofte er så dårlig at det opprettholder eller forsterker problemene til dem vi skal hjelpe.

Konsekvensen av dårlig samarbeid er alvorlige mangler i beslutningsprosesser som fører til nye relasjonsbrudd og mer skade. Mange mener mye om hva andre burde gjort, og slitne barnevernsbarn orker ikke å fortelle historien sin en gang til. Systemsvikten fra det offentlige kan være verre enn omsorgssvikten fra foreldrene.

Les også

Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren. Nå ber hun ordførere og rådmenn vise handlekraft.

Hvordan skal vi løse dette?

Helse og omsorg er to sider av samme sak. Vi trenger lovendringer, slik at barnevern og helsevern kan sees i sammenheng, og vi trenger modige politikere som vil utvikle tjenester på tvers av siloer.

Tunnelsyn og silotenkning

Dagens organisering driller hjelperne i å ta utgangspunkt i egen tjenestes mandat og ansvarsområde. Det kan ofte hindre godt samarbeid fordi det skaper tunnelsyn og silotenkning: Når fordelingen av oppgaver er delt i problemområder som «omsorgssvikt» eller «psykiske lidelser», er det ingen som jobber med livskvalitet og helhet.

Utallige møter starter med spørsmålene: «Hva er problemet, og hvem skal gjøre hva?» Resultatet er diskusjoner om ansvar og avgrensninger. Vi burde spørre på tvers av mandat: «Hvordan har «Simen» det, og hva skal til for at han får det bedre?» Hvis vi først snakker om hva han er opptatt av og hva som kan øke livskvaliteten, blir det senere lettere å skreddersy tiltak. Vi må heller ikke avbryte hjelpen hvis han flytter, og vi må bygge opp gode «stillas» rundt han.

Les også

Barneombudet bekymret: – Barnevernet trenger flere ansatte for å løse oppgavene sine

Uværsmodell

Vi har mange metoder for kartlegging og behandling av lidelser, men få for kartlegging og behandling av egne samarbeidsproblemer. Profesjonelle hjelpere må lage en uværsmodell for å være forberedt på storm og bruke metoder kjent fra for eksempel diplomatiet for å unngå selv å bli en del av problemet.

Det er ofte fravær av møteagendaer og mål for samarbeidet. Det snakkes sjelden om hvilke relasjonelle og faglige uenigheter vi må være oppmerksomme på. Vi trenger kunnskapsbaserte veiledere for samarbeid, ikke bare for diagnostikk og behandling av enkeltmennesker.

Allværsjakker og dressjakker

Psykologene går rett fra lesesalen til kontoret, går tørrskodd gjennom yrkeslivet med skjørt og dressjakker og sitter vel så mye foran PC-en som foran pasienten. Barnevernansatte kler seg i allværsjakker og drar på hjemmebesøk hvor barn sitter i blodsøl og glasskår på gulvet.

Hverdagene til Dressjakkene og Allværsjakkene kan være forskjellige, og det preger måten vi snakker på. Dressjakkene skriver lange rapporter fulle av faguttrykk til Allværsjakkene. Dressjakkene må snobbe ned og skrive så alle forstår.

Felles kompetanseheving

Barneverntjenestens oppgaver er for store og for mange sammenlignet med tilgjengelige ressurser. Andre hjelpere må - i tillegg til å presse politikerne - veilede og lage gode faglige plattformer sammen med barneverntjenestene i stedet for å klage på dem.

Øke tilgjengelighet og fleksibilitet

For å hjelpe slitne barnevernsbarn må vi bruke jobbmobil og tjenestebil. Vi sparer mye penger og lidelse på ikke å sitte på kontoret og vente på at de som helst unngår venterom og dressjakker, skal dukke opp til avtalt tid. Kierkegaard sa at når man skal hjelpe et menneske «først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der.» Det betyr at vi må gå ut av kontoret og ut i verden der ungdommene oppholder seg.

  • Her kan du lese mer om Kierkegaard og kunsten å hjelpe

Alle offentlige hjelpere har et felles ansvar for statens barn, og vi trenger ledere som legger til rette for fleksibilitet for hjelperne. Uansett hvor vi jobber og hva som er tjenestens mandat, er vår jobb å skape trygge miljøer rundt skadde barn. Først da kommer suksesshistoriene Erna Solberg etterlyser.

Twitter: @HTessand

Stillasbyggerne.no

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Psykisk helsevern

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna

  2. DEBATT
    Publisert:

    Skadeskutt barn søker skreddersydd hjelp. Hvem skal hjelpe «Magnus»?

  3. DEBATT
    Publisert:

    Masterutdanninger vil ikke løse barnevernstjenestens problemer

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Lytt til Barneombudet

  5. DEBATT
    Publisert:

    Trenger barnevernet en mastergrad i koordinering?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 11. juni