Kronikk

Fordi vi fortjener det

  • Heidi Nordby Lunde
    stortingsrepresentant (H), andre nestleder, arbeids- og sosialkomiteen

Internett har gitt "Generation Me" verktøyene for å fundamentalt endre måten vi samhandler på. "Generation Me" er blitt "Generation We", skriver Heidi Nordby Lunde. ILLUSTRASJONSFOTO

Dele. «Generation Me» er blitt «Generation We». Delekulturen på Internett har skapt nye måter å organisere tilbudet av varer og tjenester på.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Heidi Nordby Lunde

I kommentaren «Først meg selv, så meg selv» beskrev Aftenpostens Joacim Lund den selvsentrerte «Generation Me», generasjonen etter 68-erne som er blitt flasket opp på troen på muligheten til å realisere seg selv uten nevneverdig motstand.

Utdatert dystopi

Les også

Først meg selv, så meg selv

Begrepet «Generation Me» har Lund hentet fra Jean M. Twenges bok med samme navn fra 2006. De samme generasjonene er blitt identifisert som generasjon X, generasjon Y, milleniere og ikke minst de digitalt innfødte. Det er disse som i kjølvannet av Internett nå er i ferd med å organisere seg i nye sosiale fellesskap som ivaretar behovet for egen identitet og personlig uttrykk i samhandling med andre. Dette handler ikke bare om å dele bilder, tekster og videoer via sosiale medier. Internett har gitt «Generation Me» verktøyene for fundamentalt å endre måten vi samhandler på for å tilfredsstille både vårt eget behov for individualisme og fellesskapets behov for en bærekraftig økonomi og ressursbruk. «Generation Me» er blitt «Generation We». Det dystopiske bildet Twenge, og derfor Lund, fortegner disse med er derfor i beste fall utdatert.

Forbruksøkonomi

Etterkrigsgenerasjonen og ironisk nok 68-erne har stått for den mest materialistiske og minst bærekraftige forbruksøkonomien noensinne. De som er født på 70-tallet og senere har vokst opp i overmøblerte hjem, der overflodsprodukter som popcorn— og brusmaskiner er blitt stuet vekk like raskt som de kom inn for å gi plass til nye ting som man bare måtte ha. Det er kanskje ikke tilfeldig at da disse flyttet hjemmefra gikk trenden mot det minimalistiske. Ved millenniumsskiftet hadde vi fått nok av nips og tørkede blomster.

Det er særlig de såkalt digitalt innfødte, de som har forholdt seg til mobiltelefoner og Internett fra barndommen av, som driver utviklingen. Det er faktisk bare ti år siden det å bruke nettbank begynte å bli vanlig i Norge. «Generation We» kan knapt huske hvordan det var å stå i kø i banken for å betale regninger. Selv Facebooks endeløse strøm av oppdateringer fra venner og kjente er i 2012 banal. Å skrive stil om hva du gjorde i sommerferien er overflødig. Teksten er skrevet, illustrert og publisert lenge før skolestart.

Delekultur

I denne delekulturen kommer nye måter å organisere tilbudet av varer og tjenester på. I motsetning til foreldregenerasjonen er «Generation We» mindre opptatt av å eie ting og mer opptatt av opplevelser. Vi vil ha musikken, ikke CD-en, vi vil ha filmen, ikke DVD-en, leseopplevelsen, ikke boken. Bare her kan vi spare miljøet for produksjon av omslag i lite nedbrytbar plastikk og nedhugging av trær for å produsere ting vi heller kan få digitalt. Men dette er bare begynnelsen.

Finanskrisen og uløste miljøutfordringer er drivkrefter for en ny samhandlingsøkonomi der det er viktigere å gi bort, dele eller leie, enn å eie. De nye markedsplassene hjelper privatpersoner å bruke ressurser og kapasitet bedre gjennom at man deler, låner ut eller på annen måte hjelper hverandre. De sosiale tjenestenettverkene tilbyr alt fra privat overnatting til leie av bil eller redskaper som står ubrukt, utlån av penger mellom enkeltpersoner og bytte av barneklær. Dette kalles også «collaborative consumption», en moderne form for byttehandel som muliggjøres via internettbaserte markedsplasser og tjenestenettverk, noe Time har definert som en av ti ideer som vil bidra til å forandre verden.

Gjenbruk

Enten det er organisert gratis, som byttehandel eller er mot betaling, sørger alle disse tjenestenettverkene for gjenbruk eller bruk av kapasitet og ressurser på en bedre måte. Trenden går mot at vi beveger oss fra et ikke bærekraftig forbruk til et mer bærekraftig bruk. Denne organiseringen bidrar ikke bare til en mer bærekraftig økonomi, men også for muligheten til «Generation We» til å realisere seg selv i samhandling med andre. Ledig kapasitet blir utnyttet bedre, samtidig som vi ikke trenger å produsere mer for at flere får tilgang på opplevelser. Tilgjengelighet er bedre enn eierskap, som Wired magazine uttrykte det.

Dette utfordrer allerede eksisterende forretningsmodeller, enten det er musikkstreaming som på nett à la Spotify som utfordrer de multinasjonale kommersielle plateselskapene, pengeutlån mellom privatpersoner via tjenester som Zopa som utfordrer finansinstitusjoner som har mistet tillit, bildelingstjenester som Zipcar som utfordrer bilproduksjon eller såkalt «couchsurfing» eller sofasurfing mellom reisende som velger å bo privat i stedet for på hoteller. Selv kronprinsesse Mette-Marit har hevet seg på trenden for gjenbruk og selger noen av sine svært pent brukte klær og sko på nett til en mer overkommelig pris for designmerker. I stedet for at ting blir liggende ubrukt, blir det nå brukt av noen som ellers ville kjøpt nytt, og slik forlenges produkters levetid, samtidig som vi begrenser unødvendig produksjon av nye ting.

Sosial kapital

I disse sosiale fellesskapene blir brukerne evaluert av hverandre, og får status gjennom positiv adferd og delingskultur i stedet for størrelsen på bilen i garasjen eller mulighet for kreditt i banken. Det lønner seg rett og slett å være etterrettelig og grei. Holdningen om «først meg selv, så meg selv» er rett og slett ikke gangbar mynt i de nye sosiale fellesskapene. Å bygge sosial kapital gir derimot tilgang på varer, tjenester og opplevelser som ofte ikke kan kjøpes for penger. Vi får det fordi vi fortjener det.

  1. Les også

    Jeg har drømmer sydd under armene

  2. Les også

    - En skamløs moralisme

  3. Les også

    - Norsk ungdom blir skjemt bort av foreldrene

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Etter syv år som «veggis», oppdaget Heidi Nordby Lunde at hun hadde spist kjøtt hver fredag.

  2. A-MAGASINET

    Familien Simson bor i et av verdens mest digitale land. De har ikke skrevet under papirer fysisk på flere år.

  3. A-MAGASINET

    Nå vil Uber kjøre maten din også

  4. A-MAGASINET

    Kan kontorstolen din fortelle hva slags sjef du er?

  5. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  6. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon