Kronikk: Fem myter om terrorisme og ekstremisme

Hvis vi ikke forstår terrorisme og ekstremisme blir vi like overrasket hver gang det oppstår, skriver Bjørn Stærk.

I 2003 var terrorisme noe som skjedde andre steder. Det var toårsdagen for 11. september-angrepene, og Aftenposten intervjuet en forsker som forklarte at europeere er mindre redde for terrorisme enn amerikanere, og det gjorde de rett i. Terroristene var mest ute etter amerikanere, mente han, og desto hardere de kjempet «krigen mot terror», desto verre ville det bli.

Det gikk omvendt. Madrid-angrepet i 2004. London i 2005. Jyllands-Posten trykket noen tegninger, og siden har utallige angrep på skandinaviske medier og kunstnere blitt avverget. Etterhvert gikk det opp for nordmenn at islamister hater Norge også, samme hvor snille vi tror vi er. Så snudde 22. juli-angrepet terrorbildet på hodet. Alle ble på vakt mot høyreekstremister. Og nå i 2014 ser terrorbildet ut til å være i fullt spinn.

Terrorisme og ekstremisme kommer alltid som en overraskelse når man har hatt det rolig en stund. Og etter at det er over glemmer alle hva som har skjedd. Men det kommer til å skje igjen. Hvis vi skal bli mindre overrasket neste gang, bør vi legge bort noen myter.

Myte: Terrortrusselen kommer fra bestemte ideologier

Terrorisme er et middel. Det kan brukes av alle. Det har blitt brukt mot tsar-regimet i Russland, mot britenes styre i Irland, og mot tyske kapitalister. For å bli terrorist bør du helst være en ekstremist – en som ikke tror på fredelige, forsiktige, demokratiske løsninger. Men det er ikke nok å være ekstremist. Du må også tro at terrorisme fungerer.

De fleste islamister tror ikke det hjelper saken deres å sprenge sivile. Idealsamfunnet deres er et mareritt, men det gjør ikke alle islamister til terrorister. Høyre— og venstreekstremister nøyer seg som regel med å banke opp hverandre.

Terrorister sikter høyere. De tror at de kan bruke vold til å manipulere sivilsamfunnet, gjerne ved å framprovosere en overreaksjon fra fienden.

Rote Armee Fraktion trodde at Vest-Tyskland ble styrt av fascister, og ville få dem til å kaste vekk den demokratiske masken. Breivik håpet at en heksejakt mot Frp ville rekruttere soldater til borgerkrigen hans. Og de er inne på noe, for i blant er det dette som skjer.

Terrorisme er et middel alle ekstremister kan gjenoppdage. Det er ikke begrenset til islamister. Ytre venstre har vært fredelige i Europa en stund, men det behøver ikke vare. Og det kan komme nye terrorister fra nye ekstremistmiljøer.

Myte: Ekstremister skapes av ekstreme omstendigheter

Osama bin Laden kom fra en av de rikeste familiene i Saudi-Arabia. Mange av islamistene i Syria og Irak har vokst opp i de tryggeste landene i verden, som Norge og Sverige. Palestinere lever under ekstreme omstendigheter, men det gjorde også den svarte befolkningen i Sør-Afrika, og de brukte langt mindre vold, og innførte demokrati i stedet for diktatur.

Å ha det fælt kan gjøre deg sint, og da tyr du kanskje til vold.

Men for å drømme om proletariatets diktatur eller den ideelle islamske staten bør du være intellektuell og ha rikelig med tid til å tenke.

Og hvis du er det, trenger du ikke ekstreme omstendigheter for å bli ekstremist. Du kan skape dem i ditt eget hode. Sayyid Qutb, islamistenes store tenker, bodde i en konservativ småby i USA på 1950-tallet, og opplevde til og med kirken der som en pøl av seksuelle fristelser. Det var fantasien hans som var ekstrem, ikke virkeligheten.

Derimot forsøker ekstremister ofte å kuppe vanlige folks sinne. Gutten som har blitt ydmyket av soldater i Palestina, Algerie, Nord-Irland eller Irak kan bli rekruttert av ekstremister som kjemper for en verden han aldri ville ønsket å leve i. Kommunistene misbrukte arbeiderklassens frustrasjon til å innføre de mest arbeiderfiendtlige regimene i historien.

Myte: Terrorister er umenneskelige monstre

Terrorister fremstår som samvittighetsløse beist som liker vold. De halshugger journalister og skyter ungdommer. Selv etter at saken deres er død for lengst, fortsetter de å drepe. Men det er menneskelig å like vold. Du liker det selv på film og i spill. Hvis du sendes ut i krig kan det hende du oppdager at du liker vold i virkeligheten også. Vold er makt og adrenalin.

For å like vold må man helst abstrahere bort ofrenes lidelse. Dette er noe alle mennesker klarer.

Etter et bombeangrep i en krig som rammer sivile sier man gjerne, «det er fryktelig, men sivile tap er uunngåelig i krig». Det er det, og kanskje var bombeangrepet riktig. Men «sivile tap» er en eufemisme. Du flytter lidelsen opp på et teoretisk plan hvor følelsene er svakere enn om du for eksempel snakket om familien Jensen i andre etasje.

Terrorister gjør det samme. Det gjør det lettere for dem å drepe. Breivik skrev at det å drepe sivile er et nødvendig onde. Tusenvis må dø, for å redde millioner. Det terrorister gjør er fryktelig, men det gjør dem ikke til umenneskelige monstre. Det er snarere menneskelig å gjøre fryktelige ting.

Monstre hører hjemme i skrekkfilmer. Hvis du tror at terrorister er monstre er du like uforberedt hver gang de dukker opp i virkeligheten. Du blir blind. Du sitter og snakker med en intens ung mann med sterke meninger, og føler deg trygg fordi han ikke har blodige hoggtenner, mens det som egentlig burde bekymre deg er at han ser på livet ditt som et tall i en ligning.

Myte: Terrorisme fungerer

Terrorisme «fungerer» litt slik det «fungerer» å slippe en sulten tiger inn i en sal hvor det foregår en debatt du er i ferd med å tape. Du får oppmerksomhet, og setter tonen, og du kan håpe at tigeren spiser motstanderen din, men du har ikke kontroll over situasjonen.

Hva har PLO og Hamas oppnådd med terroraksjonene mot Israel? Israelske motreaksjoner har vervet dem utallige terrorister, og venner i Vesten, men det har ikke hjulpet dem nærmere målet. Russiske anarkister angrep reformvennlige ledere, som Tsar Aleksander II, fordi de mente man heller burde knuse systemet enn å reformere det. Sånn sett oppnådde de det de prøvde på. Men det gikk ikke slik de ønsket.

Vold fungerer når den gir deg kontroll, men vold er dårlig egnet til å styre politikk.

Rå vold er godt egnet til å kontrollere landområder, som da USA invaderte Irak, og vant på noen uker. Men den politiske situasjonen fikk de aldri kontroll over. Politikk krever presise virkemidler: Ord, forhandlinger, manipulasjon. Og en trussel om vold i bakgrunnen, begrenset og fokusert, blant annet gjennom politiet.

Men terrorisme er ubegrenset og kaotisk vold. Dette er uegnet til politikk. Terroristene tar gjerne på seg æren når det går som de vil, men de har bare flaks. Terrorisme fungerer ekstra dårlig fordi ekstremister lever i en fantasiverden. Hvis du ikke vet hvilken verden du lever i, skal det godt gjøres å endre den.

Myte: Alle gode mennesker tar avstand fra ekstremisme

Terrorister og ekstremister finner alltid nyttige idioter som bortforklarer volden deres. I Hollywood-filmen Exodus fra 1960 vises den sionistiske terrorgruppen Irguns bombeangrep på King David-hotellet i Jerusalem i 1946, hvor 91 mennesker døde, som et forståelig utfall av desperate omstendigheter. Og da RAF-terroristen Holger Meins døde etter en sultestreik i fengslet i 1974, møtte flere tusen mennesker opp i begravelsen.

Ekstremister er flinke til å kuppe populære saker. De har ikke så mye valg, for massene støtter sjelden de egentlig står for.

Det hjelper når de kan gjøre det til en identitetskamp. Arbeiderklassen mot borgerskapet. Tyskerne mot resten. Katolikker mot protestanter. Nordmenn mot innvandrere. Unge radikale mot gamle fascister. Stå samlet mot fienden. Ofte får de hjelp fra fienden selv, som gjengjelder hemningsløst.

Islamister gjør mye bruk av dette. De later som om Vesten har gått til korstog mot islam. De spiller på muslimenes offerfølelse, som da danske islamister skapte karikaturkrisen i 2006. Det har fungert. Norske islamister har klart å verve flere titalls halvmånefarere til å kjempe for et samfunn knapt noen muslimer ønsker å leve i, når de får sjansen.

Og de verste ekstremistene skyver grensene, slik at andre ekstremister fremstår snillere. Både Aftenposten på lederplass og Kadafi Zaman i TV2 har holdt opp IslamNet som en viktig alliert mot «ekstremisme». En organisasjon som vil straffe utroskap med steining.

Forsvinner ikke

Ekstremister er smarte idioter. Heldigvis er de sjeldne. Terrorister er ekstremister som har mistet tålmodigheten. Heldigvis er de enda sjeldnere, og har en kort halveringstid.

I 2003 trodde mange nordmenn at terrorisme var noe som skjedde andre steder. I dag vet vi bedre, men terrortrusselen mot Norge er fortsatt liten.

I Irak var det mer enn ett selvmordsangrep hver dag i 2007, ofte med flere titalls drepte.

Men den terrortrusselen Norge har må vi regne med å leve med. Ekstremisme skapes av utdannete mennesker med tid til å tenke, og de får vi stadig flere av. Islamismen er en levedyktig ideologi. De høyreekstreme er ikke borte, og det er ingen grunn til å friskmelde ytre venstre heller. Svenske venstreintellektuelle snakker nå varmt om klassehatet. Og hvilket av de nye konspirasjonsmiljøene blir det første til å ty til vold?

Og det ser uheldigvis ut til at alle verdens politidepartementer har en skuff hvor de samler opp forslag til fullmakter de kan be om dagen etter et terrorangrep. PST åpnet denne skuffen etter terroralarmen i juli. De ønsker nå mer nettovervåkning av nordmenn.

Terrorister oppnår sjelden det de vil, men de kan få oss andre til å miste hodet.

Les flere artikler av Bjørn Stærk på essays.bearstrong.net.

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.