Kronikk

Deler og deltar

  • Ntnu
  • Interaksjonsdesign
  • Ida Aalenstudent I Medievitenskap

Tilsammen utgjør personene du følger på Twitter ditt selvvalgte filter til nettets overflod av informasjon, skriver Ida Aalen. ILLUSTRASJONSKNUT BJERVA

SOSIALE MEDIER. Twitter vokser fordi folk opplever det som nyttig, og er et alternativ til de etablerte mediene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

privat

Hausset opp.

Ja da, Twitter er en hype. I 2009 har norske medier allerede rukket å nevne Twitter i 1612 artikler, mot 201 i hele 2008. Men etter opphaussingen av tjenesten i både norske medier og hos selveste Oprah Winfrey, kom analyseselskapet Nielsen i april med tall på at 60 prosent av brukerne har falt av etter en måned. Likevel skrev over halvparten – 10434 av 19727 norske brukere – Twitter-melding den siste uken, kunne Lasse Reier Gravdal, som driver Twitter-toppen, fortelle onsdag.

Et middagsselskap.

Twitter kan forklares som et uformelt middagsselskap. Det er ikke mulig å følge med på hva alle sier i løpet av en kveld i et slikt selskap, men det er det heller ingen som forventer. Det er i hovedsak tre måter du kan henvende deg til folk på:

  1. Du kan si noe rettet til de rundt deg. Kanskje stiller du et spørsmål, eller forteller om en kronikk du leste.
  2. Du kan henvende deg til en bestemt person. Om Knut forteller om noe han har lest, kan du si at «Knut, da synes jeg du burde lese den nye boken til NN». De andre i rommet kan høre deg, men skjønner også at det var rettet til Knut. Kanskje blander Randi seg inn i samtalen, og anbefaler en annen bok om samme tema.
  3. Du kan hviske til noen, hvis du ikke vil at alle i rommet skal høre hva du sier.

Samtalene på Twitter fungerer på samme måte. Dermed er det de som har noe interessant å si som blir populære. Om det eneste du snakker om er deg selv, eller hva du spiste til middag i går, så blir det etter hvert få som har lyst til å invitere deg på middag. Med mindre du er kjendis. Da kommer invitasjonene uansett!

Triviell tvitring?

Professor i statsvitenskap Hege Skjeie konkluderte i Dagens Næringsliv med at «Twitter er bare tull». Førsteamanuensis i medievitenskap Lars Nyre omtalte Twitter som «... personleg posering for folk som føler dei har viktigare ting å seia enn andre», og truet med å si opp sitt abonnement på Bergens Tidende om han måtte lese mer om Twitter.

Avfeiingen av Twitter er ikke basert på akademisk analyse, men synsing. Jeg har lest og analysert tilsammen 800 tvitringer fra 25 redaktører, desksjefer og journalister, hentet fra lokalaviser, nettaviser og tabloidaviser. Kun seks prosent av tvitringene var knyttet til familie, hjem og intime følelser. Skarve ni prosent handlet om fritidsinteresser. Journalistene brukte i stedet Twitter til å dele lenker til lesestoff (22 prosent) og til å diskutere journalistikk (33 prosent).

Det påfallende er at samtalene i stor grad foregår på tvers av de ulike avisene, men ikke minst at journalistene går i dialog med teknologer, studenter, lektorer, bloggere og politikere. At journalistene er blant de ivrigste tvitrerne, må forstås i lys av en arbeidshverdag som i stadig større grad foregår foran en PC, der intervjuer foregår over telefon og e-post.

Hvorfor tvitre?

På sitt beste er Twitter et forum for åpen samtale og kritisk meningsutveksling, mellom opplyste likemenn og -kvinner. Forestillingen om at Twitter er privat og triviell – som når Helga Pedersen forteller at hun skal kose seg med TV-serier – er først og fremst anekdotisk. Der Facebook brukes til å følge med på venner og familie, har Twitter blitt et forum der folk kommuniserer på grunnlag av felles, faglige interesser, uten at de trenger å ha en personlig relasjon i utgangspunktet.

Fem mennesker jeg aldri har møtt har lest utkast til denne kronikken og ga meg verdifulle innspill. Da jeg reiste til Nordiske Mediedager i Bergen på tirsdag, kunne ti tvitrere forklare meg hvorvidt jeg burde ta med anorakk eller paraply til den regnfulle byen. Jeg glemte igjen brillene mine, men fikk tilbud om å låne briller av en tvitrer i Bergen. Da jeg landet fortalte to stykker meg hvor jeg kunne finne et sted med trådløst nett i nærheten av Festplassen. Og samtlige er folk jeg kun kjenner fra Twitter. Jeg har aldri møtt dem.

Et filter.

I løpet av en dag får jeg lest interessante artikler fra New York Times, Guardian, sære blogger, renommerte blogger, store og små norske aviser – anbefalt av dem jeg følger på Twitter. Selv om jeg hadde ønsket det, ville jeg aldri hatt tid til å saumfare alle disse nettstedene selv, etter det beste innholdet. Men tilsammen har vi tid. Dele og delta er mantraet.

Mikroblogging kan være ekstremt effektivt for å finne god og interessant informasjon. Tilsammen utgjør personene du følger på Twitter ditt selvvalgte filter til nettets overflod av informasjon. Ved å «følge» mennesker med annen kunnskap og bakgrunn enn deg selv kan nettverket utvides. Det er en liten, men enkel måte å få tilgang til en annen informasjon enn den som kommer fra etablerte medier, pressemeldinger og nyhetsbyråer. Twitter er ikke bare tull. Twitter vokser fordi folk opplever det som nyttig.

En åpen samtale.

Ytringsfrihetskommisjonen skriver (kap. 2.3.2) at «...alle kan ikke informere eller diskutere med alle. Det anarki eller den kakofoni som da vil oppstå, vil true friheten like mye som en totalitær kontroll». Løsningen er «kanaler ut til offentligheten eller «medier» i vid forstand».

Hva er så opprørende med at mikroblogging kan være én slik kanal? Ytringsfrihetskommisjonen begrunner ytringsfriheten gjennom tre prinsipper; sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet. Mikroblogging er ikke løsningen på ytringsfrihetens utfordringer, men det er verdt å merke seg at diskursen i norsk twittersfære tåler å testes mot disse tre prinsippene. Det er en «meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i konfrontasjon med andre meninger». Man får «prøve sine synspunkter mot andres». Og diskusjonen «foregår i det offentlige».

  1. Les også

    Twitter-brukere går fort lei

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Den kvitrende klasse

  2. KRONIKK

    Sylo Taraku: Innvandring splitter mediene

  3. KRONIKK

    Kronikk: Debatt i elitens avlukker | Joachim Laberg

  4. FOTBALL

    Riise gir seg på twitter

  5. FOTBALL

    Riise: - Å glede seg over andres prestasjoner, er vanskelig i Norge

  6. KRONIKK

    Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet | Knut Olav Åmås