Kronikk

Hvorfor avlyste ikke politiet selv arrangementet på Rådhusplassen?

  • Stian Lid
    Stian Lid
    Forsker, by- og regionsforskningsinstituttet, NIBR, OsloMet
Svært mange mennesker møtte opp på Rådhusplassen mandag ettermiddag, til tross for politiets anbefalinger.

Politiets ønske om å beskytte ytringsfriheten for skeive skapte uklarhet og uro.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag kveld planla Oslo Pride en solidaritetsmarkering etter masseskytingen natt til lørdag. Den skulle finne sted på Rådhusplassen, men ble avlyst etter anbefaling fra politiet.

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i etterkant fått betydelig kritikk.

Hva gikk galt i politiets og PSTs håndtering og hvorfor?

Er norsk politi mer opptatt av å beskytte organisasjoner som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) enn en kjærlighetsmarkering for de skeive?

Tre sentrale utfordringer

Jeg tror ikke at hverken skeive eller befolkningen generelt trenger å tvile på politiets vilje til å beskytte ytringsfriheten og forsamlingsretten. Politiets og PSTs håndtering av minnemarkeringen henger sammen med tre sentrale utfordringer innen forebyggende terrorsikkerhetsarbeid:

  1. Kommunikasjon av trusselvurderinger i offentligheten
  2. Rollefordelingen mellom politiet og PST
  3. Ansvarsfordelingen mellom politi og arrangør

Trusselinformasjon er sensitiv informasjon. All informasjon kan ikke deles. PST uttaler seg offentlig i langt større grad enn tidligere. Trusselvurderinger er imidlertid krevende både å kommunisere og å være mottager av.

De siste dagene har tydelig vist PSTs utfordringer med å balansere åpenhet og hemmelighold. De har også vist hvor utfordrende det er å være mottager av trusselvurderinger. Det gjelder både for befolkningen generelt og for grupper som er vurdert som mål for terroren spesielt.

Uryddige situasjoner og utydelig kommunikasjon

Rollefordelingen mellom politiet og PST skaper utydelighet for offentligheten.

PSTs ansvar er å utarbeide analyser og trusselvurderinger, iverksette operative tiltak og rådgivning. Lokalt politi har ansvar for å gi anbefalinger til lokale arrangører på bakgrunn av PSTs trusselvurderinger og analyse.

Et problem ved ansvarsfordelingen oppstår når lokalt politi skal begrunne sine anbefalinger til arrangører og begrunnelsen er knyttet til PSTs trusselvurdering.

Lokalt politi kan ikke utdype trusselvurderingene PST har gjort. Trusselvurderingen er PSTs domene. Dette skaper uryddige situasjoner og utydelig kommunikasjon – slik vi så mandag.

Hadde ikke Oslo politidistrikt og PST snakket godt nok sammen?

Først holdt Oslo politidistrikt en pressekonferanse hvor de anbefalte Oslo Pride å utsette arrangementet. Politiet kunne ikke garantere for sikkerheten fordi arrangementet var blitt større enn de trodde.

Noen timer senere holdt PST og Politidirektoratet pressekonferanse. De redegjorde for at de vurderer situasjonen som uavklart, fordi de mangler opplysninger om flere personer i et bestemt miljø.

Denne rollefordelingen gjør kommunikasjonen utad utydelig. I tillegg setter den Oslo politidistrikt og PST i en uheldig situasjon.

Var det størrelsen på arrangementet eller ny trusselinformasjon som var avgjørende for politiets anbefalinger om å avlyse minnemarkeringen? Hadde ikke Oslo politidistrikt og PST snakket godt nok sammen da politiet ga tilslutning til arrangementet?

Står hardt på rollen som rådgiver

Politiets og PSTs roller er å være rådgivere overfor arrangører. Arrangører av arrangementer eller eiere av bygninger eller torg er selv ansvarlige for å sikre sine arrangementer eller bygninger. Som arrangør måtte Oslo Pride selv beslutte at minnemarkeringen på Rådhusplassen mandag skulle avlyses.

Enkelte har reagert på at politiet overlot beslutningen til dem.

Vår forskning på terrorsikring av offentlige byrom publiseres i Tidsskrift for samfunnsforskning i august. Den viser at politiet i mange tilfeller står hardt på sin rolle som rådgiver og lar den endelige beslutningen være opp til arrangører eller eiere av bygninger eller gater. Politiet ønsker ikke å bli gjort ansvarlig for beslutningene og slik kunne klandres i ettertid.

Politiet ønsker ikke å bli gjort ansvarlig for beslutningene og slik kunne klandres i ettertid

Politiloven gir imidlertid politiet anledning til å forby arrangementer på offentlig sted når det er frykt for at arrangementet kan forårsake alvorlig forstyrrelse av offentlig ro og orden. Denne muligheten hadde politiet antagelig gjort seg tjent med å anvende mandag.

Politiets og PSTs vurdering av trusselsituasjonen passer ikke med deres vurdering om å overlate beslutningen til arrangøren.

Dersom muligheten for terror vurderes som så stor at politiet ikke kan garantere for sikkerheten til et så viktig arrangement som minnemarkeringen mandag, burde politiet selv avlyst arrangementet. Dette medvirket muligens til at flere tusen mennesker trosset politiets oppfordring om ikke å møte opp på Rådhusplassen mandag.

Politiet og PST hadde utfordringer med å kommunisere trusselvurderinger, rollefordelingen mellom dem og ansvarsfordelingen mellom lokalt politi og arrangør. Konsekvensen av det var utydelig kommunikasjon.

Dette medførte ikke bare at mange trosset politiets anbefaling. Det utløste også frustrasjon og til dels økt engstelse blant dem som politiet egentlig ønsker å beskytte.

Når politiet vingler, får det konsekvenser

De tre punktene ble løftet frem som viktige læringspunkter for politiet i evalueringen av terrorangrepet i Bærum. Håndteringen av minnemarkeringen mandag synliggjør at disse utfordringene fortsatt gjelder for politiet og PST.

Evalueringen av masseskytingen i Oslo bør også inkludere politiets og PSTs håndtering av den ønskede minnemarkeringen mandag. Politiets og PSTs trusselkommunikasjon er med på å dempe eller heve folks frykt.

Politiets og PSTs trusselkommunikasjon er med på å dempe eller heve folks frykt

Politiets vingling ved først å gi tilslutning til arrangementet søndag, for deretter trekke tilbake anbefaling mandag, fikk særlig kritikk. Oslo-politiets tilslutning søndag var muligens noe naiv, gitt trusselbildet. Men den kan også tolkes som at Oslo politidistrikt har en betydelig vilje til å beskytte ulike gruppers ytringsfrihet og rett til å samles offentlig, selv i en ekstraordinær situasjon.

Muligens var viljen større enn fornuften i et øyeblikk søndag.

Å beskytte en kjærlighetsmarkering med flere tusen mennesker som kan være et terrormål, utgjør en langt større sikkerhetsutfordring for politiet enn å beskytte en håndfull Sian-demonstranter og noen hundre motdemonstranter. Å innkalle Forsvaret for å hjelpe hadde brutt viktige norske liberale tradisjoner.

Tiden for en stor kjærlighetsmarkering for de skeive vil komme og da med god beskyttelse av politiet. Forhåpentlig vil også politiets og PSTs trusselkommunikasjon være tydeligere.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Masseskytingen i Oslo
  2. Kommunikasjon
  3. PST
  4. Oslo
  5. Pride