Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag
Dette er et forsøk på å oppklare.
Norges institusjon for menneskerettigheter har arbeidet med klima og menneskerettigheter. Nå kritiseres vi for rettsliggjøring uten demokratisk forankring. Denne kronikken er et forsøk på å oppklare misforståelser.
Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) er et uavhengig offentlig organ med lovfestet mandat å fremme og beskytte menneskerettighetene. Nim er opprettet av Stortinget i tråd med prinsipper fra FN.
Tilsvarende institusjoner finnes i over 117 land, som globalt og regionalt prioriterer klima og menneskerettigheter høyt. Det er på linje med FNs traktatorganer. FN omtaler klimakrisen som en av de største truslene mot nålevende og fremtidige generasjoners rettigheter.
Anbefalingen
En av Nims lovfestede oppgaver er å fremme årsmelding til Stortinget. Den skal beskrive utviklingen av menneskerettssituasjonen og gi anbefalinger til hvordan rettighetsvernet kan styrkes, blant annet ved lovgivning. Det er kontroll – og konstitusjonskomiteen på Stortinget som behandler Nims årsmelding.
I år gjelder anbefalingene blant annet rettigheter for innsatte i fengsler, enslige mindreårige asylsøkere, urfolk – og klima. Konkret har Nim anbefalt Stortinget å utrede styrking av klimaloven og lovfesting av 1,5-gradersmålet, slik at forslaget kan debatteres i Stortinget.
Begrunnelsen for anbefalingen er å beskytte yngre og fremtidige generasjoner mot en ensidig overføring av en stadig mer tungtveiende plikt til å kutte utslipp som fortrenger deres fremtidige rettigheter.
Innlegg til domstoler er en naturlig del av mandatet til en nasjonal institusjon. Vår oppfølging av dommen er ingen omkamp om den.
Den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland har på denne bakgrunnen kjent en klimalov som ligner på den norske, grunnlovsstridig. Etter vårt syn kan endring av klimaloven avhjelpe risikoen for tilsvarende rettighetsbrudd her.
FNs klimapanel har i senere år påvist betydningen av 1,5-gradersmålet for å avverge skadelige klimaendringer. Danmark, Finland og EU viser til 1,5-gradersmålet i oppdatert lovgivning. Norge har sluttet seg til Parisavtalen og Glasgow-pakten der 1,5-gradersmålet inngår. Lovfesting kan dermed tilgjengeliggjøre et mål som allerede er bredt forankret, men det er altså opp til Stortinget selv.
Rådgivning
Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen har ved behandlingen av Nims årsmelding også tatt opp et spørsmål som ikke har noe med årsmeldingen å gjøre. Den uttaler seg kritisk om et råd Nim har gitt til Olje- og energidepartementet i en annen sammenheng.
Det er en lovpålagt oppgave for Nim å gi råd til offentlige myndigheter. Dette rådet gjaldt oppfølgingen av Høyesteretts dom fra 2020 i den såkalte klimasaken om Grunnlovens paragraf 112. Bestemmelsen beskytter retten til et levelig miljø.
Nim ga innlegg til retten om generelle tolkningsspørsmål, ikke om utfallet.
Staten vant saken. Høyesterett var uenig med Nim på noen punkter, som domstolenes prøvingsterskel. Men staten fikk heller ikke medhold på alle punkter. Høyesterett fastslo, som Nim hadde hevdet, at bestemmelsen gjaldt klima, at den forpliktet til å avstå fra visse vedtak og omfattet forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass.
Slike innlegg til domstoler er en naturlig del av mandatet til en nasjonal institusjon. Etter at dommen falt, har Nim arbeidet for å følge den opp. Det er ingen omkamp.
Utredningsplikt
En vesentlig del av vårt råd til departementet gjaldt plikten til å utrede forbrenningsutslipp før utbyggingsplaner for olje og gass godkjennes.
Dette utgjør 95 prosent av utslippene fra norsk olje og gass. Høyesterett forutsetter at disse utslippene konsekvensutredes før en utbyggingsplan godkjennes. Det er ikke blitt gjort før. Som påpekt av Nim har utslippene heller ikke vært konsekvensutredet etter Høyesteretts dom.
Nim har vurdert det slik at det strider mot saksbehandlingskravene i Grunnloven, som petroleumsloven tolkes i lys av. Departementet har nå uttalt at de vil følge opp dommen og fremover vurdere utslippene.
Det er et skritt i riktig retning.
Departementet vil imidlertid ikke gjenoppta behandlingen av godkjennelser gitt etter Høyesteretts dom. Et flertall i energi- og klimakomiteen går også imot å omgjøre vedtakene. Nim har tilkjennegitt at det er beheftet med rettslig risiko.
Vi har også pekt på at utredninger av forbrenningsutslipp bør sendes på høring, fordi utredningsplikten skal sikre at miljøvirkninger blir gjenstand for offentlig debatt, og gi et informert faktagrunnlag for beslutningstagere og borgere. Utredningene må derfor foretas tidlig.
Ettersom petroleumsvirksomhet har stor innvirkning på samfunnet, har Høyesterett særlig påpekt at saksbehandlingen må være grundig.
Plikten til å si nei
Høyesterett uttalte også at Grunnloven kan gi staten «rett og plikt» til å nekte søknader om utbygging av nye felter dersom «omsynet til klima og miljø» tilsier det. Høyesterett avklarte ikke hvor denne terskelen går.
Det er bakgrunnen for at Nim har gitt råd om denne plikten.
Vårt råd er ikke at staten må nekte enhver ny utbygging av petroleum. Vi har kun pekt på at eksporterte forbrenningsutslipp må inngå i vurderingen, og at «omsynet til klima» bør tolkes i lys av 1,5-gradersmålet, fordi ytterligere oppvarming gir økt risiko for farlige klimaendringer og irreversible tippepunkter.
Å la være å ta stilling gir risiko for å godkjenne inngrep som siden viser seg å være grunnlovsstridige
Grunnlovens paragraf 112 skal sikre «etterslekten», så risiko på lang sikt er etter vårt syn av betydning. Oppdatert vitenskap tilsier at det ikke er rom for å godkjenne nye felter om oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Nim har derfor ment at departementet må påvise at en godkjenning er forenelig med dette målet.
Departementet kan selvsagt være uenig med Nim. Tolkning av rettsregler er det ofte uenighet om. Departementet må imidlertid ha et syn på hvor terskelen for å nekte tillatelser går.
Å la være å ta stilling gir risiko for å godkjenne inngrep som siden viser seg å være grunnlovsstridige.
For til slutt: Stortinget har forpliktet seg til å følge menneskerettighetene også når det strider mot flertallsviljen. Stortinget har gitt Nim i oppdrag å fremme og beskytte disse rettighetene. Nim imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Vi mener ar rettslig debatt om vanskelige politiske temaer sikrer demokratisk forankring og er i tråd med norsk rettstradisjon.
