Kronikk

En oppskrift på folkemord i Ukraina

  • Sigurd Sørlie
    Førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier
  • Sven G. Holtsmark
    Professor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
Politiet jobber med å identifisere drepte mennesker i Butsja

Det all grunn til å frykte at det eneste som kan stanse dette, er ukrainernes evne og vilje til å forsvare seg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bildene fra den ukrainske byen Butsja er rystende: Lik i gatene og kroppsdeler som stikker opp fra massegraver. Ofre som er bakbundet, åpenbart likvidert av styrker fra den russiske invasjonshæren. Enkelte av likene bærer tydelige spor av tortur.

Fra andre områder frigjort av ukrainske styrker, rapporteres det om det samme: henrettelser, kidnappinger, tortur, voldtekter og omfattende plyndring. Øyenvitner forteller om rene henrettelser av familiemedlemmer.

«Folkemord» blir av FN definert som drap eller andre spesifikke voldshandlinger begått i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Er det dette vi nå ser i Ukraina?

Ikke i klartekst

I sin tale 24. februar sa Putin at målet med «spesialoperasjonen» var å beskytte «mennesker som gjennom åtte år hadde vært ofre for regimets ydmykelser og folkemord.» Ukraina skulle derfor «demilitariseres» og «avnazifiseres». De som hadde begått «mengder av blodige forbrytelser mot fredelige innbyggere, deriblant statsborgere i Den russiske føderasjon», skulle stilles for retten.

Om det eksisterte planer om å likvidere medlemmer av regimet og såkalte nynazister, ble dette ikke uttrykt i klartekst. Militæroperasjonen var angivelig rettet mot dem som «hadde tatt Ukraina som gissel» – ikke mot ukrainerne i sin alminnelighet: Ukrainere og russere hadde angivelig felles interesse i å gjøres slutt på Kyiv-regimets overgrep.

Unngikk først unødig brutalitet

I de første dagene etter innmarsjen så vi eksempler på at de russiske styrkene forsøkte å unngå å opptre unødig brutalt overfor vanlige ukrainere: Demonstrasjoner mot okkupasjonsstyrkene ble ikke møtt med voldsmakt. Russiske soldater lot seg stoppe av sivile ukrainere som blokkerte veien for kolonner med militære kjøretøyer.

Ting kan tyde på at voldsbruken eskalerte etter hvert som det gikk opp for invasjonsmakten at den ukrainske motstanden var betydelig sterkere enn ventet. Svaret fra russisk side var hensynsløs bombing, beskytning og forsøksvis beleiring av ukrainske byer og en langt mer brutal fremferd i de russiskokkuperte områdene.

Var denne utviklingen en uunngåelig eskalering av voldsbruk og brutalitet som ender i rene overgrep også mot ikke-stridende? Nei, ikke alle kriger utkjempes på denne måten.

Demonisk bilde

Men i dette tilfellet var grunnlaget lagt på forhånd: Putin og det russiske regimet hadde i forkant av invasjonen manet frem et truende og demonisk bilde av det ukrainske regimet og dets støttespillere.

De såkalte nynazistene var agenter for USA og Vesten, terroriserte russere og politiske motstandere, hadde territorielle ambisjoner i Russland, arbeidet for å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen og ventet bare på å gjennomføre angrep mot ikke bare «folkerepublikkene» i Donbas, men også mot russisk territorium.

De representerte ganske enkelt en eksistensiell trussel mot Russland og russerne.
Slik fratok det russiske propagandaapparatet sine motstandere enhver menneskelighet.

Putins effektive propaganda

Minnet om Den store fedrelandskrigen (østfronten under andre verdenskrig), som kostet minst 26 millioner sovjetborgere livet, gjør at «nazisme» for russere flest er ensbetydende med ondskap – en form for ondskap russere selv pr. definisjon ikke kan være bærere av. Putin-regimet har ytterligere forsterket demoniseringen med de stadig gjentatte påstandene om at de ukrainske «nazistene» begår terror og folkemord.

Vi vet nå at denne propagandaen har vært effektiv. Alt tyder på at en solid majoritet av den russiske befolkningen har akseptert Putin-regimets versjon av virkeligheten.

Det er derfor grunn til å tro at russiske styrker var disponert for å begå omfattende forbrytelser i Ukraina: Når det viste seg at de møtte bred folkelig motstand, har det vært en nærliggende konklusjon at store deler av befolkningen var onde «nazister». Da er veien kort til ekstrem vold og endog massedrap.

Intensjonen blir tydeligere

Inntil nylig har det imidlertid manglet en tydelig uttrykt intensjon om folkemord fra det russiske regimets side. Dette synes nå å være i ferd med å endre seg. En kommentarartikkel av Timofej Sergejtsev, en av ideologene bak Putin-regimets Ukraina-politikk, har med rette fått stor oppmerksomhet i vestlige medier. Artikkelen, gjengitt i nyhetsbyrået Ria Novosti, tar for seg «hva Russland bør gjøre med Ukraina».

Og her er Russlands mål blitt enda mer brutalt enn i Putins ovennevnte tale: I og med at ukrainere flest høyst sannsynlig støtter «naziregimet», vil det være nødvendig å gjennomføre en dyptgripende avnazifiseringsprosess.

Første ledd i denne prosessen antydes å være en nærmest total, fysisk, tilintetgjørelse «på slagmarken»

Første ledd i denne prosessen antydes å være en nærmest total, fysisk, tilintetgjørelse «på slagmarken» av alle ukrainere som har ytt væpnet motstand. I klartekst: Ikke ta fanger.

Sivile ukrainere som har vært aktive eller passive tilhengere av regimet, skal straffes ved å måtte gjennomgå «en rettferdig krigs uunngåelige lidelser».

Skal knuse den ukrainske nasjonen

Deretter må de delene av landet som skal avnazifiseres, omskoleres gjennom «ideologisk undertrykkelse». I siste instans synes hensikten å være å knuse den ukrainske nasjonen: «Avnazifisering vil uunngåelig innebære avukrainifisering». Prosessen skal vedvare minst en generasjon. Dette er et program for folkemord.

Enkelte har argumentert for at slike ekstreme kommentarartikler kan ha til hensikt å få Putin til å fremstå som mer moderat. Problemet er at viktige deler av budskapet i økende grad fremstår som det dominerende i russisk propaganda.

Ekspresident Dimitrij Medvedevs uttalelse om ukrainere som nazister og forestillingen om en ukrainsk nasjon som ren mytologi, er bare ett av flere eksempler. Et ytterligere eksempel er en annen kommentar i samme Ria Novosti, «Hva Russland slåss for i Ukraina» – heller ikke den etterlater tvil om at store deler av det ukrainske folk nå er infisert av nazismens ideologi.

Heller enn å fungere som en «ekstrem» bakgrunn for en «moderat» Putin, viser disse eksemplene i hvilken retning russisk retorikk og propaganda nå utvikler seg. Det er all grunn til å tro at vi snart får høre det samme fra Putin selv.

Rettferdiggjøres

Uansett er det påfallende likheter mellom den russiske retorikken og den propagandaen som har gått forut for og stimulert tidligere folkemord. Gradvis blir mer eller mindre alle medlemmer av offergruppen – sivile og militære, unge og gamle – definert som en trussel og gjort ansvarlige for de angivelige ugjerningene. På denne måten blir brutal undertrykkelse og endog drap på hele eller deler av offergruppen rasjonalisert og rettferdiggjort.

Det all grunn til å frykte at det eneste som kan hindre at dette blir realisert, er ukrainernes evne og vilje til å forsvare seg

Utviklingen gir grunn til sterk uro over det som foregår i de områdene som fortsatt er under russisk okkupasjon. I tillegg gir den grunnlag for dyp bekymring over hva som kan komme til å skje i de områdene russiske styrker eventuelt makter å erobre i tiden fremover. Vi begynner å se konturene av et folkemord i emning.

Det all grunn til å frykte at det eneste som kan hindre at dette blir realisert, er ukrainernes evne og vilje til å forsvare seg, og dermed vestlige lands vilje til å hjelpe dem.

Vestlige regjeringers vurderinger av de reelle og potensielle kostnadene ved å bistå ukrainerne økonomisk og militært, bør gjøres på en slik bakgrunn. Ukraina må få hjelpen det trenger. Det haster.

Les også

  1. Russeren er en av få som forutså krigen. Han advarte også mot overgrepene som nå ryster verden.

  2. Putin klarte ikke ta Kyiv. Dette er nå målene hans i Ukraina.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Folkemord
  4. Russland
  5. Vladimir Putin