Kronikk

Styringen av Oljefondet: En varslet katastrofe

  • Knut N. Kjær
    Knut N. Kjær
    Første sjef for Oljefondet
Politikerne har skapt en struktur der det er nær umulig å gjøre godt valg av ny sentralbanksjef, skriver Knut N. Kjær.

Debatten om ny sentralbanksjef burde handlet mindre om middager og mer om kompetanse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om ny sentralbanksjef handler nå mest om middager og relasjoner. Den burde fokusere på krav til kompetanse i en tid fremover som vil bli krevende både i pengepolitikken og for Oljefondet. På Stortinget bør det reflekteres over hvorfor man har skapt en struktur hvor det er nær umulig å gjøre godt valg av leder.

Stillingen som sentralbanksjef er gitt svært stor makt, kanskje enestående sett i nyere norsk historie. Sjefen har svært mange hatter på seg og står i en løpende interessekonflikt som i gitte situasjoner kan bli alvorlig.

Stortinget behandlet våren 2019 rådet fra et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem om å dele stillingen i to og skille Oljefondet ut av Norges Bank. Til tross for at det var Stortinget selv som ba utvalget vurdere dette spørsmålet, valgte politikerne å se bort fra anbefalingen. Stortinget ville ikke engang ha en åpen høring om dette svært viktige spørsmålet.

Et svært tydelig varsel

«Dersom fondet skal forvaltes av banken, blir styringsstrukturen komplisert og spennet i sentralbanksjefens oppgaver stort. Få personer vil ha den erfaringsbakgrunnen og bredden i kompetansen som kreves for å dekke begge virksomhetene. Det vil være en risiko for at svikt i kapitalforvaltningen kan svekke tilliten og omdømmet også til sentralbankvirksomheten og sentralbankens uavhengige stilling.» Varslet fra Gjedrem-utvalget kunne neppe ha vært tydeligere.

Styret som finansminister Siv Jensen utnevnte for Norges Bank sent i 2019, har oppsiktsvekkende store mangler i sin kompetanse.

Ved siden av å drive sentralbanken skal dette styret lede verdens største fond. Styret består bare av nordmenn, mangler finansfaglig kompetanse på globalt nivå, mangler kompetanse til å overse rollen som eier i store og tunge virksomheter rundt om i verden og har ikke nevneverdig kompetanse på klimarisiko i finansielle porteføljer.

Styret er neppe høyt kompetent til å vurdere konsekvenser fra geopolitisk utvikling og svekket demokratisk styring til kapitalmarkeder og videre til hvilken sikkerhet vi i fremtiden har for våre verdier. Oljefondet er som kjent plassert i verdipapirer, og eiere av aksjer og obligasjoner er utsatt for politiske endringer og svekkelser i rettssikkerhet og eiendomsrett.

Hvilke utfordringer?

Så vidt jeg vet har dette styret ikke levert viktige innspill til Finansdepartementet og Stortinget om utfordringer Oljefondet står foran over de 10–20 neste årene, til tross for at Stortingets avhengighet av løpende avkastning er langt høyere enn forventet tidligere.

Etter at jeg i ti år ledet forvaltningen av Oljefondet, har jeg vært medlem av styrer og komiteer i sammenlignbare, store fond i andre deler av verden. På basis av denne erfaringen stiller jeg spørsmålet om vi i Norge er i ferd med å bli naive i vår måte å styre Oljefondet på. Vi trenger langt mer kompetanse og innsikt i styring og ledelse av forvaltningen enn den vi finner i sentralbankens styre.

Vi trenger langt mer kompetanse og innsikt i styring og ledelse av forvaltningen enn den vi finner i sentralbankens styre

Stortinget var i 2019 åpen for at spørsmålet om plassering av Oljefondet i Norges Bank måtte revurderes om forvaltningen ble mer krevende og komplisert. Dette er i ferd med å skje.

Investeringer i store, grønne energiprosjekter er lagt til. Et utvalg har nylig anbefalt en langt mer aktiv strategi for å styre klimarisiko som legger et betydelig større ansvar på styret. Tilsvarende har et nytt utvalg kommet med anbefalinger om hvordan avkastningen kan økes. Dette kan også legge et større ansvar på styret. Til høsten kommer anbefalinger fra et utvalg som nettopp skal tenke langt frem og forberede Oljefondet på mer krevende geopolitiske og markedsmessige forhold. Det vil overraske meg om ikke også dette utvalget vil påpeke ytterligere behov for styringskompetanse.

En løpende interessekonflikt

Sentralbanksjefen står i en løpende interessekonflikt ved at informasjon man mottar fra andre sentralbanker kan tenkes brukt også i forvaltningen av Oljefondet. I en alvorlig krise hvor både verdens sentralbanker må agere samlet og hvor kapitalmarkedene er i fritt fall, kan det være uklarhet om hvilken hatt sentralbanksjefen har på seg. Det kan ramme både banken og Oljefondet.

Det er helt utenkelig at Singapore ville ha vært best tjent med alt under ett tak og med én sjef

Fra vi startet byggingen av Oljefondet, var det store statlige fondet i Singapore, GIC, vår rollemodell for profesjonell og solid forvaltning. Senere har jeg vært medlem av dette styrets investeringskomité og nær rådgiver. GIC startet som NBIM i sentralbanken, men ble for 40 år siden en egen virksomhet. Jeg kjenner sentralbanken også godt som rådgiver.

Det er helt utenkelig at Singapore ville ha vært best tjent med alt under ett tak og med én sjef. GIC og sentralbanken er to svært forskjellige og spesialiserte virksomheter, og begge er av de ypperste i verden, samtidig som at de også er dypt forankret som nasjonale institusjoner.

I Norge er vi i et uføre ved at det synes umulig å finne den ideelle kandidaten som sentralbanksjef. Dette var varslet av Gjedrem-utvalget. For mediene og politikere er det nok enklere å diskutere middager og relasjoner enn å gå dypt inn i fremtidige krav til kompetanse og styring.

Les også

  1. Kronikk: Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? Regjeringen? Norges Bank? Nasjonen? Eller Jens Stoltenberg selv?

  2. Internasjonale økonomer om Stoltenberg:–Utnevnelse av tidligere politikere til sentralbankjobb har en bismak

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Oljefondet