Kronikk

Kronikk: Vi må våge å snakke om ekstremistiske holdninger blant ungdom

  • Anders Bakken og Viggo Vestel, forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

Antagelig reflekterer spenningene vi kan observere blant ungdom i dagens Oslo en spent geopolitisk situasjon, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra Raqqa i Syria. Foto: Uncredited / TT / NTB Scanpix

Seks av ti ungdommer mener at det foregår «en krig mellom Vesten og islam», viser en ny undersøkelse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Seks av ti ungdommer i Oslo er «litt» eller «helt enig» i at foregår en krig mellom Vesten og islam. Vold, mobbing, innvandrerbakgrunn og dårlige skoleerfaringer øker risikoen for at slike oppfatninger kan utvikle seg til positive holdninger til å bruke politisk vold.

På 1970-tallet fryktet barn og unge atomkrig mellom supermaktene USA og Sovjet. I dag er det nye farer som bekymrer. Terror har rammet vårt eget land, og på sosiale medier florerer bilder fra massakren i Paris, bombeangrep i Brussel og videoer fra Syria. Ungdom kjenner i dag begreper som ekstremisme og radikalisering. Er de redde? Er det tvert imot mange som har forståelse for at jihadister slår tilbake – mot det de forstår som vestlig undertrykking og ødeleggende krigføring? Hva med de høyreekstreme holdningene som brer seg i europeiske land? Finner vi spor av dette også hos oss?

Omfattende ny studie

I en ny studie har vi undersøkt slike temaer. Vi har spurt 8500 ungdommer i alderen 16–19 år i Oslo, som har vokst opp i dette landskapet, om hvordan de stiller seg til ekstreme islamistiske og høyreradikale holdninger. Opplever de at islam og Vesten truer hverandre? Støtter de bruk av vold for å oppnå politiske endringer?

Les også

Dette er rapporten: 6 av 10 ungdommer mener det er krig mellom islam og vesten

Anders Bakken Foto: HiOA

Hovedfunnet vårt er oppløftende, for det er få unge som forsvarer bruk av politisk vold samtidig som de støtter ekstremistiske holdninger. Men mange ungdommer inntar enkeltstandpunkter som inngår i ekstremisters verdensbilde. Hele seks av ti mener at det foregår «en krig mellom vesten og islam». Tre av ti er «litt» eller «helt enig» i at «vesten generelt truer islamsk kultur og verdier». Nesten like mange mener at «islam generelt truer norsk kultur og verdier».

Tre prosent forsvarer også «at noen bruker vold for å oppnå politiske endringer i dagens Norge» eller i «dagens Europa». Vi vet ikke hva som ligger i dette. Det kan handle om støtte til steinkasting, slagsmål eller aktiv fysisk motstand i lovlige eller ulovlige aksjoner.

Les også

Elevene er ikke overrasket over rapportens resultat: - Jeg tror dette er en vanlig oppfatning blant en del ungdom

Viggo Vestel Foto: HiOA

Det kan dreie seg om voldelig motstand mot en tenkt okkupasjonsmakt. Noen vil kanskje støtte terrorhandlinger i dagens Norge. Vi vil også minne om at forskere har vist at holdninger ikke er det samme som handlinger. Likevel er det noe av dette som bekymrer.

Det geopolitiske bakteppet

Antagelig reflekterer spenningene vi kan observere blant ungdom i dagens Oslo en spent geopolitisk situasjon. Ungdom kjenner til krigssonene i Afghanistan og Irak, USAs fangebehandling på Guantánamo, kaoset i Syria, Gazakrigene. Mange – særlig i muslimske miljøer – kjenner den antivestlige og antiamerikanske retorikken. For ungdom er sosiale medier en viktig kilde til kunnskap. Her finner en ikke alltid objektiv og nøytral informasjon. Konspirasjonsteorier florerer. I vanlige medier har jihadistisk terror dominert nyhetsbildet i løpet av oppveksten til hele denne ungdomsgruppen. Strømmen av flyktninger fra krig og diktatorregimer i Afrika og i Midtøsten skaper ytterligere engstelse for hvordan den spente geopolitiske situasjonen allerede nå daglig treffer vårt eget land.

Holdninger ikke er det samme som handlinger. Likevel er det noen av tallene i undersøkelsen som bekymrer.

Det er imidlertid en forskjell mellom dem som har radikale holdninger på den pro-islamistiske siden og dem som støtter mer tradisjonelle høyreekstreme posisjoner. Studien vår viser at i den siste gruppen er det færre som støtter politisk vold. Kanskje angår dagens krigshandlinger i Syria og Irak en del muslimer mer? Kanskje vet de mer om hvor utsatte noen av «deres egne» kan være? Kanskje opplever vi også her i landet mer marginalisering og fremmedgjøring i enkelte innvandrermiljøer – av en type som har dannet grunnlag for radikalisering i andre europeiske land – enn vi har trodd? Det er også mulig at 22. juli-terroren har medvirket til at islamkritiske ungdommer er blitt mer tilbakeholdne med hensyn til voldsforherligende ideologi.

Hvem er i risikosonen?

Hva kjennetegner ungdom med de mest ytterliggående holdningene? For det første har de dårlige relasjoner til venner, og mange av dem er blitt utsatt for vold og mobbing. Noen har selv vært involvert i kriminalitet. Svak skoleforankring og dårlige skoleresultater går igjen. Denne gruppen har også et mer pessimistisk syn på fremtiden enn andre.

For det andre er gutter med innvandrerbakgrunn overrepresentert, og særlig blant dem som selv er blitt utsatt for krenkelser knyttet til religion eller etnisk bakgrunn.

  • Les også denne kronikken: Hatparat som motiverer til ekstremisme.

Et tredje funn er at de med de mest ytterliggående holdningene faktisk ofte er engasjert i samfunnsspørsmål, og i noen tilfeller kombineres dette med liten tillit til regjering og storting, medier og rettsapparat.

Et siste, og mer oppmuntrende funn, er at vi ikke finner opphopning av ungdommer med ytterliggående holdninger i enkeltbydeler i Oslo. I andre land ser vi tegn til utvikling av marginaliserte parallellsamfunn. Vi ser ikke spor av dette i vår undersøkelse.

En ny ungdomspolitikk

Ungdomstiden er krevende. En skal finne sin identitet i spenningen mellom bakgrunnsmiljø, familie, venner og nye impulser fra skole og storsamfunn. Et stadig mer mangfoldig etnisk og sosiokulturelt landskap gir nå nye rammer rundt disse prosessene i Oslo. Eksistensielle spørsmål – som alltid preger ungdomstiden – får en ny dimensjon av makt, religion og geopolitikk. Dette utgjør rammen rundt funnene vi har avdekket.

Vi fastholder at hovedfunnene i denne studien ikke uten videre gir grunn til bekymring. Få støtter politisk vold, og i den gruppen som gjør det, kan dette være uttrykk for mye forskjellig. Derimot ser vi klare avtrykk av den spente geopolitiske situasjonen blant ungdom i alle deler av Oslo. Mange unge mener det pågår en krig mellom Vesten og islam. Veien fra slike oppfatninger til holdninger som bør bekymre oss, handler om utenforskap, diskriminering og religion. For å unngå ytterligere polarisering, for å demme opp mot alle former for terror, kreves det at disse forholdene tas opp i større bredde. Geopolitikk og religion er del av disse ungdommenes hverdagsliv. Vi må tore å snakke om det.

Men vi må også jobbe systematisk for å forebygge at unge faller ut av fellesskapet. Det er flere farlige smågrupper som forsøker å rekruttere slike ungdommer. De behersker nye medier og propaganderer stadig mer intenst. De har et særlig blikk for de mest sårbare ungdommer, de som opplever at de ikke hører til.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter.

Les mer om

  1. Ungdom
  2. Terror
  3. Syria