Kronikk

Derfor har dødeligheten blant smittede i Norge sunket kraftig

  • Eiliv Lund
    Eiliv Lund
    Professor emeritus i epidemiologi, Universitetet i Tromsø

Både testkapasiteten og behandlingen av koronapasienter er blitt bedre, skriver Eiliv Lund. Her fra akuttmottaket på Bærum sykehus. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Belgia kan ikke brukes som mål på hva som kan skje i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For alle som følger med i koronaepidemiens gang i Norge, er det nå to klare utviklingstrekk.

  • For det første telles det ikke lenger daglig antall døde – nå telles antall nye tilfeller med detaljerte beskrivelser av steder og skoler som stenges ned.
  • For det andre har strategien «slå ned» mislykkes fordi antall nye smittede hver dag nå er høyere enn i mars.

Forskjellen fra tidligere influensaepidemier er at vi aldri har fokusert så sterkt på antall syke. Før var influensa en slags årviss foreteelse, noe vi levde med. Nå er dette dramatisk forandret. Denne gangen får vi daglige opplysninger om antall syke og døde i alle medier.

Tallenes tale

Ser vi på dødeligheten av koronasykdom, var det pr. 10. november totalt 285 døde fra start av pandemien i mars. Deler vi epidemien i to tidsperioder, ser bildet helt annerledes ut. Fra 12. mars til 12. juni var dødeligheten blant de smittede 2,8 prosent. (Tallene er hentet fra dagsrapportene til Folkehelseinstituttet.) Dette er høyt for en influensaepidemi og ikke ulikt det vi ser i mange andre land i dag.

Hvis vi så tar den andre perioden, fra 12. juni frem til 10. november, døde 43 personer. Det gir oss en dødelighet blant de smittede (case fatality rate) på 0,26 prosent eller mindre enn en tiendedel av det den var fra mars til juni.

Y-aksen angir dødelighet i prosent. X-aksen viser aldersgruppene.

Figuren viser at nedgangen er helt klar i alle aldersgrupper, inkludert de over 90 år. Viktigst for å forstå denne nedgangen er at sykdommen nå stort sett rammer folk under 50 år uten at de dør. Hos de under 50 år er dødeligheten blant de diagnostiserte nede i 0,008 prosent, eller 1 av 13.083 smittede fra juni og frem til i dag.

Ser vi på risiko for å dø for de over 90 sammenlignet med alle under 50 år, er den ufattelige 2400 ganger høyere. 36 av de 43 døde etter juni var over 70 år.

Det viktigste budskapet fra disse tallene er at unge mennesker ikke har noen grunn til å frykte denne epidemien hvis de tenker på dødelighet. Dette er en positiv nyhet i en tid der mange er bekymret, trette og redde.

Hva er årsakene?

Hva er så årsakene til at dødeligheten blant de smittede har sunket så sterkt? I de første månedene av epidemien var de som fikk diagnosen, sykere. De hadde klare symptomer og levde nært syke.

Nå er testkapasiteten forsterket betydelig. Dermed oppdages mange flere med ingen eller milde symptomer fordi testen brukes til å screene mange uten symptomer.

Dette tilsvarer mange andre screeningtester. Det kan gi overdiagnostikk.

I starten ble mange gamle og syke innlagt på offentlige og private sykehjem uten spesifikk beskyttelse. Det ble lokale epidemier inne på enkelte sykehjem. Dette trakk dødeligheten sterkt opp og er beklaget av helsedirektøren. Nå har vi endelig klart å beskytte de eldste og svakeste, selv om dødsfall på sykehjem fremdeles utgjør de fleste dødsfall blant eldre.

Så er det viktig at forbedret medikamentell behandling, intensivbehandling og omsorg på sykehus har redusert dødeligheten blant de alvorlig syke koronasmittede.

Det er nå nok utstyr, men ofte presset personell. Bedre forståelse blant eldre og risikopersoner om å ta vare på seg selv og sine er også en rimelig fortolkning.

Det er uklart for meg i hvilken grad helsemyndighetene har drevet bevisste kampanjer blant disse gruppene for å informere dem om ulike måter å beskytte seg selv på.

Nå har vi endelig klart å beskytte de eldste og svakeste, selv om dødsfall på sykehjem fremdeles utgjør de fleste dødsfall blant eldre, skriver Eiliv Lund. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Mislykkede tiltak

På den annen side har mange opplevd tiltakene under koronaepidemien som til dels ekstreme. Regjeringen har gjentatte ganger overprøvd råd fra fagfolk. Det gjaldt spesielt skolene.

På universitetene vokser bekymringen for at studenter føler seg isolert og har mindre fremdrift i studiene. Tilsvarende har nasjonale felles tiltak over hele landet medført unødvendige ulemper i kommuner med lav eller ingen smittespredning.

Begrunnelsen for å behandle alle kommuner likt har vært feil. Tiltakene har kostet mye i mange små kommuner uten at de har hatt noen helseeffekt.

Samtidig har helsemyndighetene frem til nå tillatt pendlere og andre reisende fra røde land å komme til Norge ofte uten karantene eller testing.

De siste ukene har importtilfeller utgjort 20 prosent eller mer av nye tilfeller – en fullstendig mislykket politikk som bidrar til å spre smitte ukontrollert.

En klarere restriktiv holdning til åpningstider for skjenking hadde også vært forebyggende. Man har gått frem og tilbake mellom full åpning og nedlukking.

Les også

Korona: Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?

Annerledeslandet

La oss være klar over at vi lever i et annerledesland, der vi har trukket det beste loddet i alle forhold knyttet til smittespredning. Rammebetingelsen for koronaviruset er at det smitter kun ved nærkontakt.

Norge har:

  • lav befolkningstetthet
  • en relativt ung befolkning, særlig i Oslo
  • gode og romslige boforhold for de fleste
  • lite slum
  • godt og gratis offentlig helsevesen
  • nasjonale informasjonskanaler
  • pensjonsfondet for å finansiere tiltak for permitterte og næringer

Å bruke Belgia som mål på hva som kan skje i Norge, slik helseminister Bent Høie (H) gjorde, overser totalt de ulike rammebetingelsene for virusspredning.

Bent Høie advarte mot belgiske tilstander i Norge. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Trenger et uavhengig utvalg

Bildet av epidemien i Norge er nå helt annerledes enn i starten. Selv da var myndighetenes smittevernpolitikk «slå ned» omdiskutert.

Denne måten å bekjempe en virusepidemi på er i lengden ikke bærekraftig. Vi kan ikke lukke ned ved neste epidemi uten å ødelegge mange samfunnsstrukturer.

Evalueringen av tiltakene må gjøres av et uavhengig utvalg nedsatt av Stortinget. De som skal bedømmes, kan ikke ha innflytelse på sammensetningen av sin egen bedømmelseskomité.

Tidshorisonten er lang fremover. 157 milliarder brukt på bekjempelse av koronaepidemien, det er også et tall.

  1. Les også

    Norge skiller seg ut som annerledeslandet. Oslos kamp mot korona avgjør om det fortsetter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio: Koronaviruset

  2. OSLO
    Publisert:

    Dette er de nye tiltakene i Oslo: Forlenger den sosiale nedstengingen i to uker

  3. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio koronaviruset: (Henvisning1)

  4. NORGE
    Publisert:

    621 tilfeller av importsmitte så langt i januar – nesten dobbelt så mange som i hele desember

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Soldater i gang med koronatesting på Svinesund

  6. OSLO
    Publisert:

    Hvordan går kampen mot pandemien i Oslo? Her er de viktigste tallene nå.