Kronikk

Bollestads historie ville blitt håndtert annerledes i dag

  • Kari Margrethe Solvang
    Personalleder i Misjonssambandet
  • Espen Ottosen
    Teolog og filosof, informasjonsleder i Misjonssambandet
Statsråd Olaug Bollestad (KrF) har med sin ferske bok satt søkelys på sviktende håndtering av seksuelle overgrep i kristne miljøer. Kronikkforfatterne forsikrer om at store forbedringer er skjedd siden overgrepet da Bollestad var 19 år.

Misjonssambandet behandler årlig rundt fem saker om seksuelle overgrep.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsråd Olaug Bollestad fortjener ros for åpent å ha fortalt om hvordan hun, i et bedehusmiljø, ble utsatt for en seksuell krenkelse som 19-åring. Som kristne ledere arbeider vi for at andre unge kvinner ikke skal utsettes for noen former for overgrep.

I 2005 utga Jo Nesbø krimromanen Frelseren. Der voldtas en ung jente på en leir i regi av Frelsesarmeen. Til flere medier uttalte Nesbø at overgrepene er særlig mange i lukkede, kristne miljøer. Samme påstand, lagt i munnen på en psykolog, dukker opp i romanen.

Så langt vi vet, er det ikke dokumentert at flere – eller færre – overgrep foregår i kristne miljøer enn andre steder. De mange historiene om #metoo bør få oss til å erkjenne: Overgrep skjer overalt.

Og ingen miljøer, heller ikke kristne, er vaksinert mot risikoen for seksuelle krenkelser.

Handler mest om makt

Olaug Bollestads fortelling illustrerer at krenkelsessaker for noen tiår siden ofte ble oppfattet som utroskap. Dermed ble begge de involverte – uavhengig av maktforhold – gitt samme ansvar.

Det er svært uheldig. For vi vet nå at seksuelle overgrep handler mest om makt. Og da må den som bruker sin makt til å krenke den med mindre makt, stilles til ansvar for dette.

Mennesker som gis tillit i kristen sammenheng, vil nødvendigvis også gis makt. Den makten kan misbrukes.

I møte med anklager om seksuelle krenkelser vil vedkommende ofte forsøke å ta definisjonsmakten til hendelsene. Han (for det er oftest en han) vil få den utsatte til å tro at forholdet var gjensidig ved for eksempel å si «du ville det selv, du var jo med på det».

Ofte benyttes bagatelliserende ord – som «flørting», «gå for langt», «forelskelse».

Vi kjenner også eksempler på indirekte trusler: «Sier du noe om dette, mister jeg jobben», «har jeg ikke mer å leve for», eller «kona går fra meg».

Antallet saker øker

De siste årene har Misjonssambandet håndtert omtrent fem saker årlig knyttet til seksuelle krenkelser.

Alvorlighetsgraden varierer, og ikke alle faller innunder norsk straffelov. Vi ser også at antallet saker som omfatter trakassering, ikke sjelden via digitale medier, har økt noe. I alvorlige saker råder vi de utsatte om å gå til politianmeldelse.

Allerede i år 2000 utarbeidet flere kristne organisasjoner, inkludert Misjonssambandet og Normisjon (som håndterte krenkelsen Bollestad ble utsatt for) grundige retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser.

Disse er blitt oppdatert og justert flere ganger, for eksempel når norsk lov er blitt endret.

Det vanligste er at den som har begått en krenkelse, mister stilling eller tillitsverv

Vi har ønsket å lære av behandlingen av krevende saker. Vi har også dradd veksler på forskningsarbeidet som professor Tormod Kleiven ved VID vitenskapelige høgskole har gjort knyttet til dette sakskomplekset.

Dagens retningslinjer sørger for at Bollestads historie ville blitt håndtert annerledes i dag enn for noen tiår siden. Heldigvis. Vi vil trekke frem fire viktige forhold som særlig har endret seg siden 90-tallet.

Våre retningslinjer

• Alle slike saker blir behandlet på en grundig og forsvarlig måte av personer med særlig kompetanse. Tidligere kunne tilfeldighetene råde i møte med et varsel eller en fortelling om en seksuell krenkelse. Nå vil en egen gruppe – hvor sentrale ledere for de ulike organisasjonene sitter – behandle alle slike saker.

• Vi er blitt mer oppmerksomme på at en seksuell krenkelse kan påvirke et helt liv. Det har også Bollestad fått tydelig frem.

Altfor ofte blir den utsatte usynlig

Et overgrep kan skape svært dype sår. Fagfolk bruker iblant begrepet «forgiftet stress». Derfor vil vi aldri bagatellisere disse fortellingene, men gi trygghet til de utsatte om at en seksuell krenkelse får konsekvenser.

Det vanligste er at den som har begått en krenkelse, mister stilling eller tillitsverv.

Skiller mellom tilgivelse og tillit

• Vi vektlegger nå maktforholdet mellom den som har krenket, og den krenkede.

Vi vil alltid undersøke om relasjonen er asymmetrisk. Blant annet vektlegges aldersforskjell, forskjell i arbeidsoppgaver og ansvar og posisjonen de to har i det kristne arbeidet.

Og den med mest makt må også bære ansvaret for det som har skjedd.

• Vi skiller i dag tydelig mellom tilgivelse og tillit.

Bibelen forkynner tilgivelse og nåde for alle som tar et oppgjør med feilgrep og overtramp. Men å bli tilgitt betyr ikke nødvendigvis at veien tilbake til et tillitsverv er åpen.

Ofte slår en gruppe støttespillere ring om den anklagede

Vi kjenner dessverre til historier fra noen tiår siden hvor en seksuell krenkelse førte til en tidsbegrenset suspensjon. Iblant varte denne noen måneder, og i noen tilfeller bare fortsatte overgrepene.

Derfor understreker vi nå at tillit er noe et menneske må gjøre seg fortjent til. Det aller viktigste er at krenkelser ikke skal få fortsette.

De utsatte skal bli hørt

Å håndtere saker knyttet til seksuelle krenkelser er krevende. De involverte har iblant ulike historier.

Ofte slår en gruppe støttespillere ring om den anklagede. Da skapes gjerne et ensidig bilde av saken. Altfor ofte blir den utsatte usynlig.

Desto viktigere er det at vi som håndterer disse sakene, starter med å lytte til den utsatte og slik får innsikt i maktmekanismene som har gjort seg gjeldende. Vi er også opptatt av at den utsatte skal få profesjonell oppfølging av fagpersoner.

Dessverre er mange som er blitt utsatt for seksuelle krenkelser, redde for ikke å bli trodd. Enkelte antar at overgriperen vil få stor støtte, og at deres historie vil møtes med mistenksomhet.

Derfor vil vi, slik Olaug Bollestad også har oppfordret til, ta fortellinger om seksuelle krenkelser på stort alvor. Vi har lenge vært opptatt av at de utsatte skal oppleve å bli hørt. Det er rett og slett en kristenplikt.

Les også

Med stort hjerte og jernhanske i politikken

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Overgrep