Barna i Gaza kan få livslange traumer

Når krigshandlingene roer seg, vil de voksne ha liten kapasitet til å gi barna den sosiale støtten og hjelpen de trenger.

Barn og unge i Gaza har allerede opplevd flere blodige kriger. En betydelig andel vil få sterke traumesymptomer som vil redusere livskvaliteten og forstyrre barnas naturlige utvikling, skriver kronikkforfatterne. Jenta på bildet ble skadet i et israelsk luftangrep.
Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Krig rammer hardt. Barn er særlig sårbare. Gazas barn har allerede vært igjennom mer enn hva noen burde oppleve: grusomme krigshendelser, pågående konflikt og blokade så lenge de har levd.

Generasjoner preges av krig, konflikt og traumer. Og det fortsetter og fortsetter.

Rakettene treffer begge sider og skaper redsel både i Gaza og Israel. Nyhetsbildet er preget av groteske bilder av sårede og døde, av eksplosjoner og bygninger som kollapser.

FN er bekymret. Verden er bekymret. Hjelpeorganisasjoner og forskere er bekymret. Bekymringen virker rimelig – men hva vet vi egentlig om konsekvensene for barna i Gaza?

Barnas opplevelser

Den palestinske regionen har vært under israelsk okkupasjon gjennom tre generasjoner. På Gazastripen har befolkningen levd med blokade og militær beleiring rundt grensen i 14 år.

Barn har hverken erfaring eller mestringsstrategier til å håndtere og bearbeide traumene

Befolkningen er innesperret, det er streng grensekontroll for varer og nødvendig medisinsk utstyr, og Gaza har i nyere tid vært involvert i tre kriger, i 2008/2009, 2012 og 2014.

2014-krigen var spesielt blodig. En studie fra 2014-krigen undersøkte hvordan barna var blitt utsatt for krigsrelaterte hendelser (Manzareno, et al., 2021). Studien rapporterte at 83,5 prosent hadde vært vitne til bombing og ødeleggelse av boligområder, 66,5 prosent hadde vært vitne til voldelige sammenstøt og væpnet kamp, og 60 prosent hadde sett døde mennesker.

Dette er traumatiske hendelser som barn har vansker med å håndtere og bearbeide.

Sterke stressreaksjoner

Sammenlignet med voksne er barn mer sårbare for psykologiske traumer. Barn har hverken erfaring eller mestringsstrategier til å håndtere og bearbeide traumene. Barnas kognitive kapasitet og funksjon er ikke godt nok utviklet og begrenser evnene til å regulere negative følelser, håndtere stressresponsen og søke støtte.

Når barn blir utsatt for disse traumatiske hendelsene, blir konsekvensene alvorlige.

En systematisk gjennomgang av forskningslitteratur viser at barn som lever i konfliktområder, har høy risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I Gaza er tallene oppsiktsvekkende høye og viser at nærmere to tredjedeler av barna har sterke stressreaksjoner som nærmer seg diagnosekriteriene for PTSD.

Svekkede skoleprestasjoner

En vanlig konsekvens av krigstraumer hos barn er traumatiske mareritt. Å ha traumemareritt gir en overveldende følelse av håpløshet. Man våkner med en intens redsel, og det oppleves svært skremmende.

Krigstraumene fører til at elevene ikke klarer å tilegne seg læring

Marerittene gjør at barna gjenopplever bilder og andre sanseinntrykk igjen og igjen, natt etter natt. De får aldri fred og kan miste flere timers søvn hver natt.

Søvnmangelen fører til at det blir vanskelig å fungere på dagtid og gir konsentrasjonsproblemer på skolen. I en helt fersk studie fant vi at barn som har tre eller flere ukentlige traumemareritt, også har nedsatt skolefungering (Schultz, Forsberg, Harb & Alisic, 2021).

For å svare på spørsmålet om hvordan det nå går med Gazas barn når bombene faller: Det går ikke bra!

Nedsatt skolefungering er et betydelig problem i Gaza (Diab & Schultz, 2021). Symptomer på PTSD, som konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, lav selvfølelse, unnvikende atferd og en overaktivert fysiologisk stressrespons, hemmer kognitive funksjoner som inngår i læringsprosessen.

Dette gjør at mange elever i Gaza presterer dårligere på skolen enn hva deres intellektuelle potensial skulle tilsi. Krigstraumene fører til at elevene ikke klarer å tilegne seg læring, og de blir dermed hindret i å få seg en akademisk utdannelse.

Symptomene kan vare livet ut

Så, for å svare på spørsmålet om hvordan det nå går med Gazas barn når bombene faller: Det går ikke bra!

Barn og ungdom blir preget for livet av det som nå skjer. En betydelig andel vil få sterke traumesymptomer som vil redusere livskvaliteten og forstyrre barnas naturlige utvikling. Symptomene vil kunne vare i mange år – kanskje livet ut.

Blokaden av Gaza er over tid en av de største truslene mot barnas mentale helse

Forskning viser imidlertid at barn som opplever krig og konflikt, har et betydelig potensial for å hente seg inn. Selv etter ekstreme og livstruende hendelser kan barn klare seg godt.

Men det skjer ikke av seg selv – barna trenger tilrettelegging og god sosial støtte av foreldre og andre voksne, i tillegg til riktig hjelp fra helsevesenet når de trenger det.

De voksne er også traumatisert

Det er her katastrofen i Gaza blir ekstra tydelig. Når krigshandlingene roer seg, vil de voksne ha liten kapasitet til å gi barna den sosiale støtten og hjelpen de trenger.

Dette fordi foreldrene er traumatisert fra før, de nye traumeopplevelsene skaper større problemer fordi de kommer i tillegg til tidligere traumer.

Helsevesenet i Gaza har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gi psykososial støtte til hverken foreldre eller barn. Sannsynligheten for at barna får rom og mulighet til å «hente seg inn» i etterkant av denne krigen er liten.

Blokaden med de strenge restriksjonene begrenser mulighetene for den naturlige tilfriskningen som ellers ville funnet sted.

Den pågående krigen er en katastrofe for barn og ungdom – og blokaden av Gaza er over tid en av de største truslene mot barnas mentale helse fordi den bidrar til at barn og ungdom ikke blir kvitt traumesymptomene.

Forfatterne arbeider med flere forskningsprosjekter i Gaza og på Vestbredden. De samarbeider tett med Flyktninghjelpen med prosjektet: Better Learning Program (BLP).

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.