Kronikk

Helsedirektoratets 10.000 døde

  • Henrik Vogt
    Henrik Vogt
    Lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO

Hvor mange dødsfall ser makthaverne egentlig for seg at man kan unngå gjennom tiltakene? spør lege Henrik Vogt. Her behandles en pasient for covid-19 på intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Foto: Jil Yngland/NTB

10.000 dødsfall. Dette er et oppsiktsvekkende negativt anslag. Hva er det egentlig Helsedirektoratet har tenkt her?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I grunnlaget for gjenåpningen av samfunnet skriver Helsedirektoratet at 10.000 vil dø hvis man slipper opp når de over 45 år er tilbudt vaksine. Da må vi spørre hva som er skjedd innad i etaten.

I covid-19-pandemien er det viktig at myndighetene hverken sprer unødig frykt eller bagatelliserer for å underbygge smittevernpolitikken. I et demokratisk samfunn er det også viktig at myndighetene godt og tydelig begrunner de frihetsberøvende tiltakene overfor befolkningen.

De siste månedene har imidlertid begrunnelsene fra Helsedirektoratet og politikerne i Oslo og nasjonalt vært preget av en viss vaghet. Spesielt snakker helseminister Bent Høie (H), Oslo-byråd Raymond Johansen (Ap) og helsedirektør Bjørn Guldvog mye om smittetall og sykehusinnlagte, og lite om død.

Henrik Vogt Foto: Tor Stenersen

Det har heller ikke vært mye å snakke om. Dødstallene har vært lave.

Tiltakene kan likevel godt være berettiget, det er de som reduserer dødstallene. Men hvor mange dødsfall ser makthaverne egentlig for seg at man kan unngå gjennom tiltakene, nå som vaksinasjonene tvinger dødeligheten ned?

«En katastrofal epidemi utover høsten»

I forbindelse med gjenåpningen av landet har Helsedepartementet bedt Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet om å svare på dette. Resultatet er dokumentet «Oppdrag nr. 346: Om vurdering av strategi og smitteverntiltak i takt med økende vaksinasjonsdekning», publisert 16. mars og sendt fra Helsedirektoratet til landets politiske ledelse.

Dokumentet beskriver blant annet hva direktoratet tenker vil skje hvis man slipper helt opp i en tenkt situasjon i juli i år, der 90 prosent av alle over 45 år er vaksinert (10 prosent sier nei). Hva skriver direktoratet om dette? «Det vil føre til en katastrofal epidemi utover høsten med over ti tusen dødsfall og minst 3000 samtidig innlagte på sykehus på det verste».

10.000 dødsfall. Dette er et oppsiktsvekkende negativt anslag. Dette er et tall vi kunne ventet med en svært stor smittebølge i en situasjon der befolkningen ikke var vaksinert i det hele tatt. Over 10.000 døde i Norge tilsvarer for eksempel godt over 600.000 døde i USA. USA er ennå ikke oppe på dette tallet selv etter en lang og traumatisk pandemi. Skulle Norge komme opp i et tilsvarende tall i en situasjon der store deler av befolkningen – og de fleste sårbare – er vaksinert? Hva er det egentlig Helsedirektoratet har tenkt her?

Helsedirektør Bjørn Guldvåg under én av koronapressekonferansene. Foto: Terje Pedersen/NTB

Mange usikre faktorer

Til grunn for det Helsedirektoratet har sendt til landets politiske ledelse, ligger en modelleringsrapport fra FHI. Her er det mange usikre faktorer. Spesielt er hva som vil skje, avhengig av hvor godt vaksinene fungerer. Derfor har FHI laget tre ulike scenarioer.

Ett har de kalt optimistisk, ett pessimistisk og i midten et «nøkternt basis-scenario». Dette basis-scenarioet er både i lys av kunnskap som forelå i mars, og kunnskap som er tilkommet senere, egentlig ganske pessimistisk.

Det forutsetter for det første at vaksinene ikke reduserer risikoen for alvorlig sykdom mer enn de reduserer risikoen for mild sykdom.

Dødeligheten, eller andelen smittede som dør, er forutsatt å være nesten 0,5 prosent – høyere enn den var før vaksinasjonen startet.

I alle FHIs scenarioer utgjør vaksinerte en betydelig andel av de sykehusinnlagte.

For det andre forutsetter basis-scenarioet at vaksinene ikke reduserer risikoen for videre smitte med mer enn 40 prosent.

Vi visste imidlertid da disse beregningene ble publisert, at vaksinene er vesentlig mer effektive i å redusere alvorlig sykdom enn mild sykdom, også etter kun én dose.

Det er i dag holdepunkter for at vaksinene reduserer risikoen med vesentlig mer enn 40 prosent.

Dette kan endre seg med nye mutasjoner av viruset, men uansett beskytter vaksinene trolig mot alvorlig sykdom.

Det aller mest pessimistiske scenarioet

Uansett: I FHIs basis-scenario så de for seg at 5000–6000 mennesker kunne dø i en smittebølge utover høsten hvis alle tiltak ble opphevet tvert da alle over 45 år er vaksinert. Dette er i seg selv et overraskende høyt tall. Så hvor tar Helsedirektoratet de 10.000 døde fra?

Jo, av de tre scenarioene der man slipper opp helt, har direktoratets folk valgt å fremheve det aller mest pessimistiske scenarioet der vaksinene ikke er tenkt å beskytte mot videre smitte i det hele tatt. Smitten sprer seg som om ingen var vaksinert, og de gir heller ikke spesielt god beskyttelse. 2,1 millioner mennesker smittes. 10.000 dør.

Er det bevisst fremheving av tall som tjener en viss streng smittevernpolitikk?

Flere spørsmål melder seg.

Det viktigste: Hvorfor har Helsedirektoratet valgt å fremheve kun det aller mest pessimistiske scenarioet og omtale det som om dette er det som vil skje. Uten å kvalifisere dette med at det også finnes et tilsvarende «optimistisk» scenario som sier at 1700–1800 mennesker vil dø? Er det en feil? Er det bevisst fremheving av tall som tjener en viss streng smittevernpolitikk? Byråkratisk bekymringstendens?

Oppdrag 346 er fortsatt grunnlag for gjenåpningen. Tror Helsedirektoratet fortsatt at 10.000 mennesker vil dø hvis man slipper helt opp med 90 prosent av de over 45 år vaksinert? Tror Helsedepartementet og politikerne dette nå?

Mangler scenarioer?

Det er heller ikke sånn at vaksinasjonene stopper opp i juli eller når de over 45 år har fått tilbud om vaksine. Planen er jo at hele befolkningen over 16 år skal få tilbud om vaksine utover høsten. Hvor stor smittebølge får man egentlig da? Med hvilken dødelighet?

Vi må spørre om vi i øyeblikket ikke mangler både ett og to offisielle scenarioer for hva som vil skje når vi åpner opp i forbindelse med vaksinasjon. Det FHI angir som et optimistisk scenario, kan i lys av det vi i dag vet om vaksinenes effekt, ses som et nøkternt eller pessimistisk scenario.

Vi mangler et optimistisk scenario og mulig også et nøkternt. FHI understreker også i sin modelleringsrapport at det vil trengs regelmessige oppdateringer av deres beregninger i den kommende perioden. Disse bør lages snarest, og så bør Helsedirektoratet begrunne tiltakene for folket på nytt.

Jeg mener ikke med dette å si at en gradvis og kontrollert gjenåpning ikke er hensiktsmessig. Det er også viktig å ta høyde for at nye mutasjoner kan gi dårligere effekt av vaksinene og mer smitte, og at et mindretall ikke ønsker vaksine og derfor er mer utsatt. Disse har dog også tatt et valg.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Les også

Kronikk av Terje Tvedt: Høie fremmer en strategi som garanterer en dystopisk fremtid

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Helsedirektoratet
  4. Sykdom
  5. Død