Kronikk

Jeg ble nylig av-invitert fra et seminar. Hva med at vi utsetter oss mer for ytringer vi ikke liker?

  • Kadra Yusuf
    Journalist og samfunnsdebattant

Jeg ser hvordan no-platforming nå brukes til å svekke ytringsfriheten, skriver Kadra Yusuf. Foto: Jan T. Espedal

Jeg er bekymret på ytringsfrihetens vegne.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg ble nylig av-invitert fra et seminar.

Før jeg sier mer om det: 1. Dette skriver jeg som privatperson. 2. De som kansellerte, er ikke selve problemet, men kun et symptom på et større samfunnsproblem. Husk det.

En lørdag i november var jeg invitert til et kvinneseminar i regi av Dialogforum Østfold. Jeg skulle ikke holde foredrag, men være med i en samtale om mitt liv, mine valg, hva som har ført meg hit, tro og tvil. Og ikke minst hva jeg tenker er en god utvikling for mangfoldssamfunnet.

Invitasjonen hadde skapt uro

Torsdag i forrige uke ble jeg av-invitert. Begrunnelsen var at invitasjonen av meg hadde skapt uro. Det er greit, og jeg respekterer det. Jeg har uansett bare fine ting å si om personen som inviterte meg i første omgang.

Men jeg har behov for å si noe om det å bli av-invitert, for det er ikke første gang det skjer. I disse dager kalles det no-platforming. Men jeg har opplevd dette så lenge at jeg ikke visste at det fantes kule engelske uttrykk for det, de første gangene jeg opplevde dette. Mitt uttrykk var og er fortsatt at «middagsinvitasjon ble trukket».

Se for deg at du blir invitert til en middag du ikke engang visste skulle holdes. Du tenker at det høres ut som en hyggelig invitasjon og ser frem til å møte mange ulike og interessante folk. Kanskje vi kan bryne oss på hverandre? Ja, det blir sikkert hyggelig og lærerikt.

Hva har de reagert på?

Så du takker for invitasjonen og sier til verten at du kommer. Du setter av dagen, begynner å forberede deg, siden du tross alt er gjest, og vil at dette skal bli en bra opplevelse for alle. Men etter en stund kontakter verten deg og sier høflig at invitasjonen dessverre må trekkes tilbake.

Medarrangøren eller kanskje noen av de andre middagsgjestene hadde reagert på at du er blitt invitert. Verten tar dette alvorlig og føler seg presset til å trekke invitasjonen.

De første gangene dette skjer deg, blir du paff. Du spør hva de andre har reagert på. Du får ikke noe ordentlig svar. Noe med at din invitasjon har skapt reaksjoner, at noen av de andre gjestene ble såret da det ble kjent at du var invitert. Følelser som ubehag, uro eller vonde opplevelser kan bli nevnt. Noen ganger kan verten si at noen oppfatter deg fornærmende. Til slutt kan også en påstand om at meningene dine oppfattes som «kontroversielle», bli slengt ut.

Mumles bare vekk

Forskjellige versjoner av dette har skjedd meg gjennom mine mange år i samfunnsdebatten. Bortsett fra at det ikke er snakk om middager, men et foredrag, en samtale, eller et innlegg. Ofte kan arrangøren avslutte med å be om at jeg må ikke ta dette personlig. Eller minne om at «det kommer flere middager».

Egentlig høres det sånn ut: Du er ikke veloppdragen nok til å sitte rundt voksenbordet.

Hva sitter man igjen med etter en av-invitasjon? Mange spørsmål. Før var jeg flinkere til å stille spørsmål som: Men jeg har ikke engang skrevet foredraget eller forberedt innlegget. Hvordan kan du/dere av-invitere før dere engang har hørt hva jeg skal snakke om? Hva er det jeg har sagt tidligere som det reageres på? Kan du si noe om det? Kanskje jeg kan være med å avklare det? Det ble bare mumlet vekk. Så etter hvert ga jeg opp.

Føltes som en dobbeltstraff

Det skjer stadig oftere at invitasjoner trekkes tilbake fordi noen føler seg støtt og vil bli skånet. Dette er også noe mange stemmer der ute har opplevd. Jeg blir fortsatt litt satt ut når det skjer meg, men blir ikke like lei meg som før. Som da jeg i 2007 ble slått ned, og så fant ut etterpå at det ble enda en grunn til ikke å la meg delta. Det føltes som en dobbeltstraff.

Seminarer som skulle handle om tro i det moderne samfunn og kvinners plass, kunne ta kontakt og spørre om jeg ville holde et innlegg. Jeg takket ja. Etter en stund tok de kontakt igjen: Vi kan dessverre ikke opprettholde invitasjonen. Setningen din om nytolkning av Koranen oppleves for en del som om at du ikke respekterer noe som er veldig viktig for andre kvinner, spesielt de troende.

Jeg prøvde meg den gang med å si at jeg beklager at noen opplever det som respektløst å spørre om patriarkalske tolkninger av hellige tekster begrenser kvinners liv eller ikke, men at jeg er åpen for å diskutere og få kritiske spørsmål fra salen etterpå.

Vi kommer tilbake til deg en annen gang, mumlet arrangøren. Det skjedde aldri. Jeg har mange slike eksempler.

Jeg legger merke til at man i disse dager har supplert «opplever mangel på respekt» og «opplever at du stigmatiserer», med følelser som ubehag, sårende, uro, noen føler seg krenket, utsatt. Og dette må tas alvorlig, må du forstå. Men må man det? Ta det alvorlig?

Uro før man har lyttet?

Jeg prøver ikke å være spydig, men har til gode å oppleve at noen kan forklare meg hvordan meningsutveksling kan være skadelig for mennesker så lenge det ligger respekt i bunn.

Forklar meg hvordan vi skal kunne snakke sammen eller ta opp vanskelige spørsmål i dette samfunnet når folk føler uro før man engang har lyttet til hva den andre personen har å si.

Hvordan skal vi kunne samhandle når man ikke engang vil eksponeres for ytringer som noen har definert som kontroversielle?

Kosetyranni?

Skal dialog kun være koselig? Er målet med dialog at alle skal bli enige? Hvorfor er saklig kritikk blitt omdefinert til mobbing? Hva er alternativet til å snakke sammen? Når ble det greit å si på fullt alvor at «nei, disse meningene kan vi ikke utsette vårt publikum eller våre medlemmer for»?

Skal dialog kun være koselig? Er målet med dialog at alle skal bli enige?

Legger man ikke opp til intoleranse når man som arrangør lar seg presse til å trekke invitasjoner eller gå aktivt inn for ikke å invitere folk som noen er uenig med?

No-platforming var i utgangspunktet ment å ramme utpregede rasister. Men jeg ser hvordan dette nå brukes til å svekke ytringsfriheten. Jeg ser hvordan noen bruker det aktivt for å stoppe temaer og diskusjoner de ikke liker. Jeg tror dette bare vil skape enda mer polarisering og skade samfunnsdebatten.

Hva med at vi utsetter oss mer for ytringer vi ikke liker?

Jeg føler meg ikke sensurert, og jeg mener ikke at jeg fortjener en plattform. Og dette handler ikke om Dialogforumet. Men jeg er bekymret på ytringsfrihetens vegne, og jeg er lei av at man hele tiden skal bli bedt om å ta på alvor at noen vil beskyttes mot ytringer de ikke liker.

Hva med at vi tar det på mindre alvor, og heller tåler mer som samfunn?

Hva med at vi utsetter oss mer for ytringer vi ikke liker?

Ikke å like noe betyr ikke at man ikke tåler det.

Innlegget ble først publisert på Kadra Yusufs Facebook-side.


Dialogforum Østfold publiserte mandag kveld følgende på sine nettsider:

I forbindelse med planlegging av et kvinneseminar har vi i Dialogforum Østfold tatt kontakt med Kadra Yusuf med spørsmål om hun kunne tenke seg å delta. Da det ble uttrykt uro for at invitasjonen kunne skade noen av relasjonene vi arbeider med å bygge, trakk vi den tilbake. Dette var feil, og med dette ønsker vi å komme med en uforbeholden unnskyldning.

Meningsbrytning og bredde i dialogarbeidet er sentrale premisser for oss, men her glapp det. Vi vil snarest ta kontakt med Kadra Yusuf og håper hun fortsatt vil vurdere å delta på arrangementet for å bringe sine viktige perspektiver inn i dialogen.

Tariq Alsagoff, daglig leder, Dialogforum Østfold

  1. Les også

    Intervju i A-magasinet med Kadra Yusuf (2017): – Jeg kommer aldri til å bli politiker. Aldri.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Kadra Yusuf
  3. Samfunnsdebatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Behandlingen av Kadra Yusuf i Østfold viser hvor galt det går

  2. KULTUR

    KHiO-bråket fortsetter: Han uttalte seg om rasisme. Så forsøkte medstudenter å hindre ham i å møte dronningen.

  3. NORGE

    – Jeg savner også tiden da Sian sto på en bruskasse og ingen brydde seg

  4. NORGE

    Nå skal Bertheussen forklare seg

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november