Regjeringen har gjort det umulig å sykle lovlig i byene

Flesteparten av byenes hverdagssyklister er nok blitt lovbrytere allerede.

Regjeringen prøver å rydde opp feilene de begikk da de slapp fri elsparkesyklene på norske veier. Men siden disse følger samme trafikkregler som sykkelen, har landets syklister havnet i kryssilden.

Sykkelen har alltid vært kontroversiell. Den er for treig til å være sammen med bilene og for rask til å være sammen med gående.

Denne uavklarte rollen vises tydelig igjen i infrastrukturen her til lands. Syklende regnes som kjørende, men blir hele veien oppfordret til å blande seg med gående.

Vi er ett av få land i verden som tillater sykling på fortauet. Sykkelveier leder ut i gangfelt eller blir til fortau, og det er bygget mangfoldige mil med kombinert gang- og sykkelvei. Dette skaper konflikter i trafikken.

Elsparkesyklene har gjort problematikken brennaktuell. Mange føler at fortauene er blitt utrygge. Det er forståelig.

Men i løpet av de drøyt 40 årene det har vært tillatt å sykle på fortauet, er infrastrukturen i Norge blitt så preget at problemet ikke lenger kan løses med et pennestrøk.

Det er imidlertid det Samferdselsdepartementet nå har prøvd på.

De fleste blir lovbrytere

18. mai innførte regjeringen en endring i trafikkreglenes paragraf 18-3, som regulerer sykling på fortauet. Tidligere var det slik at ved sykling på gangvei, fortau eller i gangfelt skal passering av gående skje «i god avstand og i tilnærmet gangfart».

Nå sier paragraf 18-3 at passering skal skje «i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen».

Samferdselsdepartementet kaller det en presisering, men i realiteten er det en kraftig innskrenkning. Den har nok allerede gjort flesteparten av byenes hverdagssyklister til lovbrytere.

Konseptet om en fartsgrense på 6 km/t er dessuten i ferd med å spre seg. Departementet har fulgt opp med å foreslå nytt trafikkskilt som skal gjøre det mulig å sette makshastigheten for sykkel til alltid å være 6 km/t innenfor den skiltede sonen. Hva som er det sikkerhetsrasjonale bak en slik regulering, spesielt for sykkel, er vanskelig å forstå.

6 km/t er sakte

Endringene gir kanskje mening sett fra hjemmekontorene til departementet, men i møte med realitetene ute i trafikken skaper de en rekke nye og tidvis absurde problemer.

For det første: 6 km/t er sakte. Å sykle så sakte uten å vingle og miste balansen kan være teknisk krevende. Mange barn vil ha problemer, men de lærer seg forhåpentlig kunsten før de passerer den kriminelle lavalderen.

De fleste voksne vil klare det greit på en lett sykkel, men på en tyngre elsykkel begynner det å bli vanskelig. Er sykkelen lastet med bagasje, er det enda verre. Med et barn i sete på bagasjebrettet blir sykkelen topptung, og det hele begynner å bli risikabelt.

Inkonsekvent skilting

For det andre: Det er ikke alltid klart om paragraf 18-3 gjelder. Samferdselsdepartementet har understreket at regelendringen ikke gjelder på kombinert gang- og sykkelvei. Slik er det nok ment. Landets syklister får håpe at det er riktig, men sikker kan en ikke være.

I det lille vi har av rettspraksis, er paragraf 18-3 tolket til også å gjelde gang- og sykkelvei, mens lærebøkene i veitrafikkrett sier litt forskjellig. Men uansett er et regelverk som skiller tydelig på fortau og gang- og sykkelvei, langt fra uproblematisk.

Det har frem til nå ikke vært et behov, og derfor ikke en prioritert oppgave for skiltmyndighetene, å fortelle gående og syklister hva slags veiareal de befinner seg på. Derfor er det det mye inkonsekvent skilting der ute.

Gang- og sykkelvei kan bli til fortau og omvendt uten at de som ferdes der, får vite om det.

En dårlig metafor

For det tredje: Mange lurer dessuten på hvordan man lovlig skal kunne passere gående som holder over 6 km/t. For det er viktig å huske at paragraf 18-3 sier at det uansett ikke vil være lov å passere i høyere hastighet.

Hastigheten til den gående har ingen betydning. Ifølge regelverket er det nå ikke lov å sykle forbi joggere på fortauet eller i gangfelt.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har prøvd forklare hvordan regelen skal kunne etterleves, særlig siden de færreste sykler har fartsmåler. Av TV 2 ble han 20. mai sitert på at: «– Siden påbudet her gjelder ved passering av gående, bør det etter min erfaring være ganske enkelt å vurdere egen fart opp mot fotgjengerens når det er nødvendig ved passering.»

Hareide sier altså at man ikke skal ta den nye ordlyden i paragraf 18-3 så nøye. Jeg lurer på hva landets jurister mener om at regjeringen vedtar regelverk som ikke er ment å forstås bokstavelig.

6 km/t fungerer dårlig som en metafor. 6 km/t er et konkret tall, og andre tall er enten høyere eller lavere. Er du på sykkel på fortauet og passerer gående med en fart høyere enn det, bryter du trafikkreglene og risikerer bot. Det står i klartekst.

Som å drikke øl i parken

Så kan man hevde at dette er veldig satt spissen fordi regelen ikke vil bli håndhevet. Det siste er nok riktig.

Det blir litt som å drikke øl i parken. Det blir stort sett ikke slått ned på, men øldrikkere i parken kan aldri føle seg helt trygge. De begår tross alt et synlig lovbrudd i det offentlige rom, og fra tid til annen blir noen bøtelagt.

Men der stopper også analogien, for det er fullt mulig å drikke øl uten å være i en park, men det er tilnærmet umulig og tidvis ganske farlig å sykle i norske byer helt uten å ta i bruk fortau og gangfelt.

Infrastrukturen er nemlig laget slik, samtidig som bilisters hensyntaken til syklister i kjørebanen er høyst varierende.

I motsatt retning

Sykling er bra for både klima og folkehelsen. «Tidenes sykkelsatsing», kalte Knut Arild Hareide det da han lanserte siste utgave av Nasjonal transportplan tidligere i år.

Men konsekvensen av de nye trafikkreglene er at Hareide samtidig har levert tidenes angrep på syklisters rettstilstand. For når alle syklister er lovbrytere, risikerer alle i teorien straffeforfølgelse, selv om det ikke vil være slik i praksis.

Skal det virkelig satses på sykkel, kreves det ikke bare investeringer i god sykkelinfrastruktur. De må gå hånd i hånd med et regelverk som tar vare på syklisters sikkerhet i trafikken, som er forståelig, gir mening og som bygger god trafikkultur.

Det regelverket som Samferdselsdepartementet har gitt oss, vil virke i motsatt retning.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.